USA og Japan forbereder seg for opptrapping av konfrontasjonen med Beijing over Taiwan, som skal diskuteres i det kommende toppmøtet mellom USAs president Joe Biden og Japans statsminister Yoshihide Suga. Møtet – Bidens første fysiske møte med en utenlandsk statsleder siden han inntok embetet – opprinnelig planlagt for den 9. april, er utsatt til ei uke senere.

Etter sigende skal de to statslederne gi ut en fellesuttalelse om Taiwan – den første siden 1969 da Richard Nixon og Eisaku Sato erklærte at Taiwan var viktig for Japans sikkerhet. Søndag lovet Suga å jobbe tett med Washington for å styrke presset mot Beijing. «Det er viktig for Japan og USA å samarbeide og opprettholde avskrekking, for å skape et miljø der Taiwan og Kina kan finne en fredelig løsning,» uttalte han.

Praten om «en fredelig løsning» er et forsøk på å tildekke det faktum at Tokyo prøver å berettige «avskrekking» – det vil si militær oppbygging fra Japans og USAs side, rettet mot Kina. Forøvrig er det Washington, og ikke Beijing, som bevisst undergraver rammeverket for «Ett Kina», som har opprettholdt en vaklende fred i Taiwansundet siden 1979.

Under forrige måneds «to-pluss-to»-møte som involverte USAs forsvarsminister Lloyd Austin og utenriksminister Antony Blinken med deres japanske kollegaer, var Taiwan et vesentlig fokus for diskusjonen. Austin reiste muligheten, sammen med forsvarsminister Nobuo Kishi, for at det japanske militæret kunne utkommanderes i tilfelle et sammenstøt mellom USA eller Taiwan med Beijing.

Kishi fortalte Austin at Tokyo ville vurdere muligheten for å sende tropper «gitt sundets geografiske nærhet, og muligheten for en væpnet konflikt der, som vil påvirke japanske borgeres sikkerhet,» ifølge nyhetsbyrået Kyodo, til tross for at det er et klart brudd på Japans grunnlov, etablert etter den andre verdenskrig. Selv under Japans sikkerhetslovgivning om «kollektivt selvforsvar» fra 2015, vil Tokyo måtte hevde at en konflikt over Taiwan skulle true Japan.

Hsieh Chang-ting, Taiwans representant i Japan, oppforet sist torsdag Japan om å spille en større rolle i konfrontasjonen med Beijing, og foreslo at landet vedtok lovgivning tilsvarende den amerikanske Taiwan-relasjonsloven fra 1979 [Taiwan Relations Act], som autoriserer USAs våpensalg til Taiwan og militæraksjon mot en angivelig kinesisk aggresjon. Han erklærte: «Den nåværende fienden [av Kina] er USA. Japan vil være neste... Dersom Taiwan gjenforenes av Kina, da vil Japan måtte konfrontere Kina direkte.»

Beijings haukete statskontrollerte avis Global Times slo tilbake i en uttalelse den 30. mars, og advarte: «Dersom Japan gjør noe vesentlig grep som svekker Kinas nasjonale interesser i Taiwan-spørsmålet, da vil Kina treffe mottiltak. Japans tap vil skarpt utveie gevinsten, dersom landet knytter seg til USAs antiKina-krigsvogn, og sår splid over Taiwan-stredet.»

Blant andre anklager rettet mot Beijing benytter Washington og Tokyo seg av Beijings nye kystvaktlov, som trådte i kraft i februar, i et forsøk på å tegne Beijing som en umiddelbar trussel mot Japan, og dermed besørge berettigelse for en japansk militærintervensjon over Taiwan. Loven er imidlertid i seg selv en respons av mange og stadig mer krigshissende amerikanske provokasjoner under Trump-administrasjonen, deriblant at den reiser spørsmål ved «Ett Kina»-politikken, som fastslo at Taiwan er en del av Kina, og som Washington formelt er enig i.

Beijings kystvaktlov ble utarbeidet mot slutten av 2020. Den tillater landets kystvakt å anvende våpen på territorium Beijing gjør krav på, og risikerer sammenstøt med japanske fartøy rundt de omstridte Senkaku/Diaoyu-øyene i Øst-Kinahavet. Biden og Suga er også satt til å bekrefte at sikkerhetstraktaten mellom USA og Japan dekker atollene Senkaku/Diaoyu Islands.

USA og Japan forbereder felles militærøvelser med fokus på Senkaku/Diaoyu-øyene, som inkluderer muligheten for at øvelser kan finne sted på to av de ubebodde steinete bergknollene, som utvilsomt ytterligere vil provosere Kina. I 2014 tok USA, for første gang, åpent side med Japan over den territoriale tvisten.

Under retningslinjer oppdatert i 2015 under Obama-administrasjonen skulle det japanske militæret spille den ledende rollen i en militær respons mot Kina, mens USA skulle gi støtte, inkludert transportering av japanske tropper inn i potensielle kamper.

Washington har bedragersk malt konfrontasjonen med Beijing som å være angående «menneskerettigheter» og behov for å opprettholde et «fritt og åpent» Indiske hav-Stillehavet. Mens Biden på nytt benytter seg av Hong Kong og Xinjiang, for avlede fra de virkelige anliggender, uttalte han den 25. mars rett ut at det som motiverer frykten i Washington er at Kina skal forbigå USA økonomisk og strategisk.

«Kina har en overordnet målsetning, og jeg kritiserer dem ikke for målet, men de har en overordnet målsetning om å bli verdens ledende land, det rikeste landet i verden, og det mektigste landet i verden. Det kommer ikke til å skje på min vakt, fordi USA kommer til å fortsette å vokse og ekspandere,» erklærte Biden.

Biden, sammen med både Det demokratiske og Det republikanske partiet, bestreber seg for å få pisket opp en antiKina-atmosfære over Taiwan, Hong Kong og Xinjiang, for å berettige militær intervensjon som raskt vil vokse til en ødeleggende konflikt med et annet atomvåpenbestykket land.

USA og Japan er direkte ansvarlige for å transformere Taiwan til ett av verdens farligste tennpunkter. Japan annekterte Taiwan i 1895, etter å ha beseiret Kina i den første kinesisk-japanske krigen, der landet erkjente øya for å være en strategisk base for Japans bredere ambisjoner i Sørøst-Asia og på det kinesiske fastlandet. Etter et halvt århundre med brutalt japansk kolonistyre ble øya returnert til Kina, etter Japans nederlag i den andre verdenskrig.

Da den kinesiske 1949-revolusjonen styrtet Kuomintang-regimet (KMT) på fastlandet, ledet av den USA-støttede diktatoren Chiang Kai-shek, flyktet han med sine styrker til Taiwan. Det undertrykkende KMT-regimet på Taiwan ble beskyttet av den amerikanske marinen, og ble tillatt å posere som hele Kinas legitime regjering. I de langvarige forhandlingene etter USAs president Nixons besøk i Beijing i 1972, var Taiwans status det mest omstridte hinderet for å etablere diplomatiske forbindelser. Samtidig som Washington endelig gikk med på Ett Kina-politikken, som signaliserte at Beijing og ikke Taipei, var hele Kinas legitime regjering, sørget loven Taiwan Relations Act for at Beijing bare hadde en nominell jurisdiksjon over Taiwan.

Ved å knytte tettere bånd med Taiwan mot Kina, beveger Japan og USA seg mot skroting av Ett Kina-politikken, som har vært grunnlaget for de diplomatiske forbindelsene med Kina i mer enn fire tiår, og derved sette kursen for et uunngåelig sammenstøt, som involverer verdens tre største økonomier.