Prins i Jordan bedt å avslutte «destabiliserende aktiviteter», etter mer enn et dusin arrestasjoner

I et enestående trekk har Jordans utenriksminister Ayman Safadi anklaget prins Hamza, den tidligere kronprinsen som er halvbror av kong Abdullah, for å ha planlagt å destabilisere landet i konspirasjon med utenlandske og lokale medspillere.

Detaljene er langt fra klare siden de jordanske myndighetene har utgitt lite informasjon. Hamza er antatt å være under husarrest, selv om offisielle hoffrepresentanter benekter det, samtidig som 14 til 16 tidligere innsidere har blitt arrestert. Ifølge det regjeringskontrollerte nyhetsbyrået Petra News Agency er bare to av de som «har blitt arrestert, blant annet av sikkerhetsmessige årsaker» navngitt, Sharif Hassan bin Zaid og Bassem Awadallah.

Hamza, den 40-år-gamle sønnen til avdøde kong Hussein og hans fjerde kone Noor, gikk på en eliteskole i Storbritannia før han fortsatte med militæropplæring ved Sandhurst. Hamza, som var utpekt til å etterfølge Abdullah fram til 2004, og siden stort sett har vært tilsidesatt, har forårsaket spenninger innen palasset ved å knytte forbindelser med misfornøyde medlemmer av Jordans mektige stammer, East Bankers [De fra østbredden], som danner grunnfjellet for monarkiets støtte og føler seg marginaliserte av tilstedeværelsen av West Bankers [De fra vestbredden], palestinere fordrevet av Israel i de arabisk-israelske krigene, først 1948 til 1949 og deretter i 1967.

Etter at den jordanske forsvarssjefen besøkte Hamza i hans hjem på lørdag ettermiddag, for å gi ham en offisiell advarsel om å avslutte hans «destabiliserende aktiviteter», publiserte BBC en video fra Hamza, formidlet av hans advokat, der han benektet å være del av noen som helst «konspirasjon eller ondsinnet organisasjon eller utenlandsk-støttet gruppe».

I videoen hevdet Hamza at han hadde blitt satt under husarrest, med telefon- og internettforbindelser kuttet, som del av et tilslag mot kritikere. Han skoldet styringseliten i meget generelle termer for dens gjennomgripende korrupsjon og nepotisme, for forbud mot opposisjon og dissens, inkludert enhver kritikk av kongen, og for det altomfattende sikkerhets- og etterretningsapparatet, som alt av det er gjengs valuta.

Mandag kveld undertegnet Hamza et brev om lojalitet til Abdullah, etter et møte med prins Hassan, kongens onkel, og andre prinser, bare timer etter han sa han ikke ville adlyde pålegg fra hæren om ikke å kommunisere med omverdenen etter at han ble satt under husarrest.

Awadallah, 56, var økonomisekretær for Jordans premier fra 1992 til 1996, og var det kongelige hoffs sjef i 2007. Etter at han ble oppsagt året etter tok han opp en forretningskarriere i Persiagulfen, og er antatt å ha anvendt de siste par årene som konsulent for Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (MbS), og skal ha rådgitt ham om privatiseringen av Saudi-Arabias oljeselskap Aramco.

Bin Zaid er en fjernt slektning av den jordanske kongefamilien, med omfattende forretningsaktiviteter i Riyadh, hvor han en gang tjente som kong Abdullahs spesielle utsending til Saudi-Arabia.

Andre arresterte er angivelig Hamzas nære medarbeidere, deriblant hans kontorsjef, livvakter og palass-sjef, så vel som flere tidligere embetsrepresentanter.

Safadi sa at sikkerhetsagenturene hadde oppdaget forpurringer og kommunikasjoner, inkludert noen med utenlandske entiteter, om den «ideelle timingen» for å ta skritt i retning av å destabilisere Jordans sikkerhet, selv om han holdt tilbake fra å kalle det et kuppforsøk. Han la til at disse konspirasjonene ble utført parallelt med omfattende diskusjoner mellom prins Hamza og nøkkelpersoner i det jordanske samfunn, i forsøk på å oppmuntre dem til å undergrave den nasjonale sikkerheten, der Hamza skal ha koordinert hans aktiviteter med Awadallah. En mann tilknyttet en utenlandsk sikkerhetstjeneste, angivelig en israelsk forretningsmann, hadde kontaktet prins Hamzas kone for å tilby et fly for å fly dem ut av kongeriket.

Hamzas mor, dronning Noor, tok søndag til Twitter for å beskrive beskyldningene mot sønnen som «ondsinnede bakvaskelser», da hans støttespillere forsvarte ham, og hun hevdet han ble satt opp av kongen og hans sønn, kronprins Hussein, for å intimidere Abdullahs kritikere og for å dekke over regjeringens korrupsjon og økonomisk misforvaltning.

Washington bekreftet umiddelbart sin fulle støtte for Abdullah, som USA nylig har inngått en forsvarsavtale med, som tillater fri tilgang for amerikanske styrker, fly og kjøretøyer inn i Jordan, selv om avtalen ikke autoriserer amerikanske styrker å utføre kampaksjoner i landet.

Petro-monarkene i Persiagulfen, som ingen av dem ivrer etter å se kongedømmet destabilisert – uansett deres meningsforskjeller med Abdullah – hastet til med å tilby ham deres støtte. Relasjonene har surnet de siste årene, siden Abdullah nektet å tillate Saudi-Arabia å starte luftangrep mot Syria fra jordansk territorium, eller å støtte Riyadh i Saudi-Arabias tvist med Qatar, som førte til en langvarig frysing av saudiarabisk bistand til Jordan.

Abdullah frykter også at prisen for formelle relasjoner mellom Saudi-Arabia og Israel, slik de er planlagt under Abraham-avtalen, vil være overføring av kontrollen over Jerusalems hellige steder, spesielt al-Aqsa-moskéen og Klippedomen, fra ham selv over til saudimonarken, selv om den jordansk-israelske fredsavtalen innvilger Jordan spesiell status der.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har forholdt seg bemerkelsesverdig taus. Relasjoner mellom Israel og Jordan har forverret seg de siste ukene i en veldig offentlig krangel mellom Netanyahu og Abdullah, etter at Netanyahu i mars nektet å la kronprins Hussein besøke al-Aqsa-moskéen i Øst-Jerusalem med hans egen sikkerhetsdetalj, som fikk Hussein til å avlyse besøket.

Jordan forbød deretter Netanyahus overflyvning av landets luftrom for å gjennomføre det som ville ha vært hans første offisielle besøk til De forente arabiske emirater (UAE), som dermed tvang Netanyahu til å avlyse besøket og siden forsøke, uten hell, å forby flyvninger mellom Jordan og Israel og å få forsinket godkjenningen av Jordans anmodning om vann.

Krisen som griper Jordan, landet som i mange tiår har vært hyllet av imperialistmaktene som en oase av stabilitet i en region skaket av flere tiår med USA-ledede kriger og konflikter, har vært under utvikling lenge. Ørkenkongedømmet ble av britene skåret ut av det tidligere osmanske riket, i etterkant av første verdenskrig, som en klientstat for å fremme britiske interesser i den oljerike regionen. Landet, som er uten olje eller andre naturressurser enn fosfater, var aldri en levedyktig stat, og det med hensikt.

Jordan var fra starten av avhengig av ekstern bistand, først fra Storbritannia, deretter USA, som besørget anslagsvis $ 1,4 milliarder årlig og i fjor hundrevis av millioner mer i flyktningehjelp, og senere fra Gulfstatene. Landet styres av en monark, en etterkommer av en sjeik fra den arabiske halvøya, som utnevner og avskjediger statsministre etter eget forgodtbefinnende, som virkemiddel for å avvise kritikk av hans eget korrupte styre. Uten et skinn av demokratiske normer, og med utbredt sensur og overvåkning, hviler Jordan på et system av militær beskyttelse og veldedighet.

Landet har blitt dypt destabilisert først av den USA-ledede invasjonen og okkupasjonen av Irak i 2003 og siden av proxykrigen for å velte den syriske presidenten Bashar al-Assads regime, orkestrert av USA, deres allierte i Persiagulfen og Tyrkia. Jordan har tillagt sin befolkning mer enn én million irakiske flyktninger og 655 000 registrerte syriske flyktninger, i tillegg til et tilsvarende antall ikke-registrerte syriske flyktninger, og den teller nå totalt over 10 millioner.

Pandemien har forverret den allerede skjøre økonomien, som de tre foregående årene så veksten avta til like over 2 prosent. Turisme, som utgjorde nesten 20 prosent av BNP, har blitt sløyet, som også pengeoverføringer fra den jordanske diasporaen med jobber i Persiagulfen, som utgjorde ytterligere 12 prosent av BNP.

Med økende antall Covid-19-tilfeller og så langt mer enn 7 200 dødsfall, gikk for to uker siden et offentlig sykehus i Al-Salt, nær hovedstaden Amman, tomt for oksygen, som drepte minst seks pasienter og var utgangspunkt for uro og demonstrasjoner.

Landets statsgjeld er forventet å øke til 112 prosent av BNP, mens estimatene for vekst i 2021 varierer fra svake 1,4 prosent til 2,5 prosent. I mars 2020 godkjente Det internasjonale pengefondet $ 1,3 milliarder i nødfinansiering, men dette vil neppe være tilstrekkelig. Den offisielle ledigheten er nå på 25 prosent, utvilsomt en blek refleksjon av den faktiske ledigheten og alle som er undersysselsatt, med hundretusenvis av jordanere tvunget til å si opp deres jobber i Persiagulfen.

Kupp-påstandene og fraværet av noen som helst virkemidler innen Abdullahs autokratiske regime for den jordanske arbeiderklassen – like mye East Bankers, palestinere som flyktninger – for å kunne gi uttrykk for deres sosiale bekymringer og interesser, vitner om motsetningene som skaker hele det globale kapitalistsystemet. Selv om de økonomiske omstendighetene er forskjellige, står denne «oasen av stabilitet» overfor en krise for borgerlig styre, ikke mindre enn hva nabolandene Libanon, Israel og Irak gjør.

Abdullah vil utvilsomt forsøke å bruke kupp-påstandene til å få presset økonomiske og politiske innrømmelser fra den nye Biden-administrasjonen og fra hans tidligere regionale allierte, for å støtte opp hans skjelvende regime.

Den jordanske arbeiderklassen må også vende seg til sine allierte, arbeiderklassen i hele regionen, for å ta makten og få fjernet de vilkårlige grensene pålagt av imperialistmaktene og ekspropriere regimets feilapproprierte rikdom, i kontekst av en bred kamp av arbeiderklassen mot kapitalisme og for bygging av sosialisme.

Loading