Der menneskeheten står overfor et nytt oppsving av pandemien, nå drevet av mer smittsomme koronavirusvarianter, framstår Asia som verdens verst rammede region. Førti prosent av verdens over en-halv-million rapporterte daglige tilfeller av Covid-19 er nå i Asia, der vaksinering bare så vidt er påbegynt. Videre er nesten 90 prosent av disse tilfellene i et knippe land i Midtøsten og regionen Det indiske hav-Stillehavet der antallet infeksjoner eksploderer, nesten fra ei uke til den neste, og knuser tidligere rekordnivåer.
Oppfrodringer om medisinsk-ledede nedstengninger og sosial støtte for dem som ikke kan arbeide, for å stoppe denne nye, enda dødeligere oppblomstringen av viruset, støter alltid mot uforsonlig motstand fra regjeringer på tvers av hele Asia.
I India er antallet daglige infeksjoner doblet siden slutten av mars, til over 120 000, det høyeste i verden, og står for nesten halvparten av Asias 260 000 tilfeller. Likevel er statsminister Narendra Modis regjering hardnakket imot forlangender om en landsdekkende nedstengning, eller sågar nedstengning av ikke-essensielle næringsvirksomheter i de mest berørte delstatene. I stedet skryter Modi og hans hindusjåvinistiske parti BJP av å mønstre «verdens største vaksineringskampanje». India har så langt administrert verdens tredje høyeste antall vaksineringer. Likevel har færre enn 6 prosent av indierne fått den første vksinedosen, og bare 0,8 prosent av dem er fullvaksinerte.
Der India nå krysser terskelen for 13 millioner infeksjonstilfeller og har registrert 167 000 dødsfall, er landets underfinansierte helsevesen på randen av kollaps. En dobbelvariant av koronaviruset, som kombinerer mutasjoner som ligner på variantene benevnt den sørafrikanske og den amerikanske vestkystvarianten, som spres i tillegg til varianten B.1.1.7, også kalt den britiske. I Mumbai, Indias finanshovedstad, utalte dr. Lancelot Pinto til BBC at han bare med minutters mellomrom må avvise telefonoppringninger fra desperate familier som søker etter ei beredskapsseng for deres nærmeste: «Vi er allerede overveldet. Alle Covid-19-senger på mitt sykehuset er belagt.»
En hysterisk kampanje pågår blant Indias styringselite for å motsette seg til-og-med delvise, lokale nedstengninger. Times of India fordømte i en lederartikkel på tirsdag foreslåtte tiltak som «en kur i sannhet verre enn sykdommen.» Samtidig tvitret Jai Ambani – sønn av en milliardær og nevø av Asias rikeste mann, Mukesh Ambani, med en formue på $ 83,1 milliarder [NOK 705,37 milliarder] – at nedstengning «ødelegger selve ryggraden i vårt samfunn og vår økonomi» og er et «totalitært» forsøk på å «kontroller alle aspekter av deres liv». Dette bekrefter British Medical Journal’s karakterisering av pandemipolitikken til USAs, Storbritannias og Indias styringseliter som «sosialt mord».
Tyrkia bokførte onsdag rekordantallet 54 740 infeksjonstilfeller og 276 Covid-19-dødsfall, med antallet aktive tilfeller firedoblet siden mars, til 406 004. Barn med behov for intensivbehandling stiger raskt, der anslagsvis 75 prosent av de nye tilfellene er forårsaket av B.1.1.7-varianten, den britiske. Professor İsmail Cinel, styreleder for Tyrkias forening for leger spesialisert for intensivbehandling, har advart for at Tyrkias intensivavdelinger vil være fullt belagt innen ti dager. Bare 8,7 prosent av Tyrkias befolkning, og kun 10 prosent av lærerne, er fullvaksinerte.
Likevel har president Recep Tayyip Erdoğan holdt titalls millioner arbeidere i arbeid i ikke-essensielle bansjer, samtidig som han har hevet tiltak for sosial distansering – opphevet portforbudet som var pålagt i helgene, og gjenåpnet universiteter og kafeer. Istanbuls kammer for medisin har stemplet denne politikken som en «fiasko», og Tyrkias legeforening (TTB) tvitret: «Det er ingen rasjonell, vitenskapelig basert kamp mot pandemien. ... Det å insistere på feil helsepolitikk er sosialt drap.»
Iran så onsdag det rekordhøye antallet 20 954 nye Covid-19-infeksjonstilfeller og 193 dødsfall – tall som er doblet på ei uke, etter hvert som den britiske virusvarianten sprer seg. Med et rekordhøyt belegg med 4 200 pasienter under intensivbehandling i Teheran, sa en lege til [den franske avisa] Le Monde: «Offentlige sykehus er fullbelagte, akuttavdelingene har ikke mer plass. Pasienter blir behandlet liggende på gulvet, eller de venter i dagevis på ei seng.»
Iran, som er pålagt ruinerende amerikanske økonomiske sanksjoner, har med en befolkning på 83 millioner bare mottatt noen få hundre tusen doser hver av vaksiner produserte i Kina, Russland og Sør-Korea. President Hassan Rouhani nekter å beordre en nedstengning, med henvisning til innvirkningen av amerikanske sanksjoner og krigstrusler, og uttalte at de økonomiske innvirkningene av en nedstengning kunne utløse arbeidernes masseprotester: «Det enkleste ville vært å stoppe alt. Men etter det ville folket, som konfronterer sult, fattigdom og arbeidsledighet, gåut i gatene.»
Irak – med en helseveseninfrastruktur som siden Gulfkrigen i 1991 har blitt knust av flere tiår med USA-ledede kriger, bombinger og sanksjoner – satte rekord på onsdag med 8 331 nye tilfeller. Der det totale antallet infeksjonstilfeller nærmer seg 1 million, med bare 119 000 vaksinedoser administrert i et land med 39 millioner innbyggere, advarer den internasjonale bistandsorganisasjonen Redd Barna (Save the Children) for at sykehusene snart kan bli overveldet: «Det er bekymringsfulle tegn på at Covid-19 pålegger Irak en tung pris. ... Vi er bekymret for at den nye varianten vil begynne å spre seg uoppdaget blant barn. Det kan være et spørsmål om tid før Iraks helsevesen blir overveldet.»
På Filippinene steg antallet nye daglige infeksjonstilfeller i løpet av måneden fra 2. mars til 2. april fra 2 065 til 15 280. Aktive infeksjonstilfeller, nå rundt 160 000, er mer enn det dobbelte av den tidligere toppen på 79 800 i august i fjor. Manila og de omkringliggende provinsene, kalt National Capital Region, har registrert rundt 70 prosent av de filippinske forekomstene, og i området rundt hovedstaden er intensivsengepostene allerede belagt til 79 prosent, hvor 26 av 150 sykehus er fullt belagt. President Rodrigo Duterte har imidlertid bestemt seg for å kanalisere $ 19 milliarder [NOK 161,28 milliarder] av sårt tiltrengte offentlige midler til nedbetaling på landets statsgjeld til storinvestorer.
I Bangladesh, et globalt tekstilsenter der arbeidere som produserer klesartikler bare tjener noen få dollar dagen, har på én måned antallet daglige infeksjoner steget fra 606 til 6 854. Staten har erklært en nedstengning, men bare for ei uke. Samtidig tvinger den arbeidere til å holde seg i arbeid for å tilfredsstille motekonglomeratene med baser i imperialistlandene, som dominerer økonomien i Bangladesh. Bare 5,5 millioner vaksinedoser har blitt administrert i dette landet på 163 millioner, som har registrert 666 132 Covid-19-tilfeller.
Det er også verdt å merke seg at Asia presenterer eksempler som viser at en vitenskapelig basert politikk for sosial distansering kan stoppe virusets utbredning, i påvente av at massevaksinering forbereder for dets utryddelse. Kina, pandemiens første episenter, har så langt i 2021 rapportert om 3 270 Covid-19-infeksjonstilfeller og to dødsfall, hovedsakelig som resultat av reisende som har brakt viruset tilbake til landet. På samme måte har Taiwan hittil i år rapportert 246 infeksjonstilfeller, og 3 dødsfall, mens Vietnam har rapportert 1 174 tilfeller, men ingen dødsfall.
Suksessene i de få landene som har har fått stanset viruset, avslører fallitten og kriminaliteten i «flokkimmunitet»-politikken som ikke bare er fulgt i resten av Asia, men også i imperialistsentrene i Nord-Amerika og Europa. Her har regjeringer systematisk prioritert profitt framfor menneskeliv, og har insistert på å åpne næringsvirksomheter og skoler, samtidig som pandemien løper løpsk. Mens Kinas 1,4 milliarder mennesker så langt har lidd færre enn 5 000 dødsfall av Covid-19, har NATO-landenes 941 millioner innbyggere lidd over 1,4 millioner dødsfall.
Gjen-importeringen av koronaviruset til land der det har blitt brakt under kontroll understreker et essensielt politisk poeng. Kampen mot dette konstant muterende viruset, som ignorerer grenser og
ikke behøver noe pass, er et internasjonalt anliggende. Viruset kan ikke stoppes i ett land, eller engang på ett kontinent, men bare på tvers av hele verden. Det å få stoppet det krever imidlertid en internasjonal kamp mot kapitalismen.
Påstander om at det ikke er tilstrekkelig med penger til å avslutte den politiske orienteringen for «flokkimmunitet», for å finansiere sosial distansering, en rask produksjon av vaksiner og få stanset pandemien, er løgner. Dette siste året har tilført verdens milliardærers formuer ytterligere $ 5,1 billioner [NOK 43,29 billioner; dvs. 43 290 milliarder] på toppen av de $ 8 billioner [NOK 67,91 billioner; dvs. 67 910 milliarder] de allerede forvaltet, der sentralbanker i imperialistsentrene har pumpet billioner av dollar, euro, pund og yen av offentlige midler inn i finansmarkedene. Indias tre rikeste milliardærer økte deres formuer med til sammen $ 100 milliarder [NOK 848,82 milliarder] i fjor, mens Tyrkias 26 milliardærer økte deres kollektive formue til $ 53,2 milliarder [NOK 451,57 milliarder].
Samtidig pøser land over hele Asia, og verden forøvrig, billioner av dollar ut til forberedelser for krig. NATO-landene skal samlet bruke over $ 1 billion [NOK 8,49 billioner; dvs. 8 490 milliarder] på sine militærer inneværende år. India, som for 2020 kun budsjetterte $ 8,4 milliarder [NOK 71,3 milliarder] til landets helsevesen, brukte samme året $ 66 milliarder [NOK 560,22 milliarder] på militæret, samtidig som landet integrerte seg mer inn i Washingtons militærstrategiske offensiv mot Kina, blant annet gjennom Quad – det USA-ledede strategiske partnerskapet med Australia og Japan. Tyrkia brukte $ 19 milliarder [NOK 161,28 milliarder] på militæret, ikke minst den videreførte NATO-krigen i Syria.
Ble disse beløpene ekspropriert kunne de, sammen med de enda større formuene som finansaristokratiet har hånd om i imperialistsentrene, gitt menneskeheten de ressursene som er sårt tilrengte for å stoppe pandemien og få avverget titalls millioner unødvendige dødsfall.
Men dette krever mobiliseringen av arbeiderklassen til en revolusjonær kamp mot imperialismen, mot de reaksjonære kapitalistregjeringene på tvers av hele Asia, mot stormaktskonflikt og krig, og for sosialisme.
Globaliseringen av produksjon, en utviklingsprosess som har pågått over flere tiår, har ført mer enn én milliard småbønder inn til byer over hele Asia, og har produsert en stor og mektig arbeiderklasse. Det siste året har hundrevis av millioner deltatt i proteststreiker eller industrielle aksjoner i India, i spontanstreiker mot «flokkimmunitet»-politikken på store industrianlegg i Tyrkia og i Bangladesh, og i sosiale masseprotester i Iran.
Det å få stoppet pandemiens utbredelse fordrer en forening av denne mektige samfunnsstyrken til kamp, på tvers av dens mange regionale, etniske og sekteriske skillelinjer, og sveise den sammen med deres klassebrødre og -søstre i imperialistmaktene og videre, basert på et internasjonalt sosialistisk program for omorganiseringen av det økonomiske liv, ikke basert på privat profitt, men på imøtekomming av sosiale behov.