Streiken til 2 000 graduate-student sysselsatt av New York University (NYU) sluttførte lørdag den første uka, og de streikende er fast bestemt på å vinne høyere lønn og bedre rettigheter og arbeidsbetingelser. NYU-kapittelet av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) snakket med streikende som gikk streikevakt på torsdag.

Samme dag kom det til et nytt stadium i forsøket til fagforbundet United Auto Workers (UAW) og den tilknyttede studentfagforeningen Graduate Students Organizing Committee (GSOC) på å få solgt ut streiken, der GSOC-UAW, som har ført formidlede forhandlinger med universitetet, droppet kravene og promoterte politikere fra Det demokratiske partiet.

For graduate-studentene er innsatsen høy. Som en streikende doktorgradsstudent sa til IYSSE: «Vi snakker, bokstavelig talt, om menneskers liv.»

Han forklarte: «Jeg har blitt personlig rammet av de 10 siste månedenes forhandlinger, som ikke fører noe sted hva angår kontrakten vår – lønnshevingen vi forlanger, for bare bokstavelig talt å kunne betale husleie og handle mat – og dessuten også av pandemien. Jeg er en internasjonal student, og det var absolutt ingen bistand [fra NYU] angående mitt visum da jeg hadde visumproblemer. Jeg forstår ikke hvordan vi forventes å arbeide og tilby den høye kvaliteten på utdanning som våre studenter forventer, og med rette, når mitt liv hele tiden står på spill, bokstavelig talt.»

«Over natta våknet vi, og de sa de med F1-visum måtte forlate landet i løpet av de fire neste ukene. Og jeg pakket og flyttet ut, og da sa de: ‘Nå kan dere få bli,’ og så pakket jeg ut, men så sa de: ‘Bare dersom det er fysisk og tilstedeværende [forelesninger] og ikke online,’ og så pakket jeg tingene mine nok en gang.»

«Så jeg er i denne vedvarende tilstanden av terrorisering, der alt kan skje, og at jeg må forlate, og dette påvirker ikke bare mitt velvære, men det påvirker hele livet mitt her. Jeg har vært her i seks år. Dette er bare en liten personlig beretning om hvorfor dette er viktig. Folk forstår ikke at det er mennesker og liv vi snakker om her. Vi snakker bokstavelig talt om menneskers liv.»

Som en indikasjon på bred støtte for de streikende graduate-studentene videreformidlet han sine studenters respons da han fortalte dem om hvorfor han streiket. «Da jeg forklarte dem ting, som at etter 10 måneders forhandlinger fikk vi bare tilbudt en lønnsøkning på $ 1, vel, de ville ikke tro det, spesielt fordi dette er folk som betaler $ 50 000 til $ 60 000 i undervisningsavgifter per år. Og de reagerte med: ‘Vent litt, hva? Så jeg, som student, har et bedre liv enn deg, som er foreleser? Hvordan får du betalt husleia?’ Og så begynner du å fortelle dem, vet dere hvor mange av foreleserne deres som endte opp med å bli hjemløse under pandemien i vår avdeling? De ante ikke at deres forelesere var blitt hjemløse.»

«Mange av dem begynte faktisk å snakke til deres foreldre, og sa: ‘Dere skal vite hvor dere putter inn pengene deres. Dette er den institusjonen dere betaler for, og folk får ikke betalt for å gjøre den jobben de har å gjøre.’»

En masterstudent ved Graduate School of Arts and Sciences forklarte at hans grunner til å streike var tilsvarende. «NYU har ikke erkjent våre behov, for å kunne leve og bo i New York City. Masterstudenter betaler allerede veldig dyrt for deres undervisning. Da er ikke timelønna og månedslønna vår nok til å kunne betale husleia. Derfor streiker vi.»

«Etter pandemien har alt vært så kaotisk. For oss TA-er (teaching assistants) har vi hatt en større byrde med å tilpasse oss og endre arbeidsflyten vår, for online-læringsopplevelsen. Det økte arbeidsmengden vår – daglig.»

Masterstudenten uttrykte solidaritet med graduate-studentarbeiderne ved Columbia University, som [i skrivende stund] skal avslutte avstemmingen om en tentativ avtale fredag kl. 17:00, midt under intens motstand mot den UAW-promoterte knefallkontrakten. «Vi slåss for det samme målet, og vi har det samme perspektivet for hva vi trenger og hva vi må ha, med tanke på hva vi har å tilby disse instituttene.» [O. anm.: CU-studentarbeiderne avviste kontrakten.]

Det var en diskusjon med denne studenten om arbeideres sosiale ruinering som følge av pandemien, mens milliardærene så deres formuer gå til værs, og nødvendigheten av å forene arbeiderklassekampene. Han sa: «Jeg synes dere har et veldig godt poeng. Etter pandemien og etter utløpet av den tidligere kontrakten vår innså vi som er graduate-studenter her hvordan nyutdannede, og så mange andre arbeidere i Amerika lever i en gråsone – vi er deltidsarbeidere.

«Vel, NYU har så mange triks og så mange unnskyldninger for å behandle oss annerledes enn fakultetet, og andre arbeidere ved dette instituttet. Denne streiken vil få flere mennesker til å innse at utdannede arbeidere er arbeidere, og at vi fortjener ei lønn til å kunne leve av.»

En annen doktorgradstudent forklarte at helsekostnader er et sentralt anliggende for streiken. «Jeg har kollegaer som betaler så mye penger ut av lomma,» sa han. «Den nåværende egenandelen er omtrent en sjettedel av doktorgradstudentlønna – $ 5 000. Det er mye penger å betale i egenandel. Vi fikk høre et vitnesbyrd fra en student med Crohns, som hadde pådratt seg påløpte utgifter på hundretalls og hundretusenvis av dollar. Selvfølgelig dekker forsikringen mye av det, men dét for å få medikamenter som bokstavelig talt er utviklet av NYU, hvilket betyr studenters arbeid ...»

Han fortalte IYSSE at han har blitt oppmuntret av å «streike og være på streikevakt foran parken [og] se lastebiler passere forbi, se forretningsfolk kjøre forbi og høre at de støtter streiken [ved å tute med bilhornene]. Dét viser at dette ikke er en isolert kamp.»

En annen streikende student fortalte IYSSE: «Akkurat nå får vi ikke noe lønn, og som internasjonal student må jeg hele tiden håndtere de juridiske og skattemessige anliggendene. Vi har heller ikke et fullstendig helseprogram eller noen helsepakke, så mange av våre arbeidere er tvunget til å ta opp lån bare for å betale for helsetjenester. Og vi slåss for mer støtte til arbeidere med familier.»

«Vi er definitivt i solidaritet med våre brødre og søstre uptown [ved Columbia University]. Vi vet ikke hva som kommer til å skje angående den føderale voldgiftsmekleren, men det føles som om universitetet ikke har hørt på oss i det hele tatt.»

UAWs bestrebelser for å isolere kampene ved NYU og Columbia og selge dem ut begge to, viser behovet for et nytt perspektiv og lederskap blant utdannede arbeidere for å orientere dem mot arbeiderklassen som helhet, som trer inn i kamp mot Covid-19-pandemien og angrep på deres levestandarder.

O. anm. på søndag: Om de ikke deltok på lørdagens 1. mai-online-stevne må studenter og arbeidere i New York City-området, og forbi, nå sette seg inn i uttalelsen som lå til grunn for online-stevnet, organisert av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), og se opptaket av eventet, som hadde deltakelse fra 55 forskjellige land, med taler holdt på flere forskjellige språk med engelsk teksting, for å lære mer om veien videre.