Facebooks suspendering av Donald Trump er ikke et ytringsfrihetsanliggende

Facebook besluttet onsdag å opprettholde suspenderingen av den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump fra bruk av selskapets tjenester. Twitter suspenderte i et separat trekk på torsdag en ‘sock puppet’-konto for den tidligere presidenten, som repostet korte meldinger fra hans personlige nettsted. Trump forblir utestengt på Twitter.

President Donald Trump uttaler seg under en pressekonferanse [Foto: AP Photo/Carolyn Kaster]

Daværende president Trump ansporet 6. januar en mobb til å storme US Capitol-bygningen, med det siktemål å stoppe sertifiseringen av valget og iscenesette et kupp. Som del av denne operasjonen orkestrerte Trump-lojalister innen militæret og politiet en tilbakeholding av føderale styrker i Washington D.C., for å tilrettelegge for angrepet.

Trump avsluttet kl. 13:10 en tale ved Det hvite hus, med å oppfordre sine supportere til å marsjere til Capitol for å «ta tilbake landet vårt». Innen 40 minutter brøt utøvere av opptøyene seg inn gjennom dører og vinduer i Capitol-bygningen.

I de tre neste timene skulle utøverne av opptøyene fortsette plyndringen av Capitol, der de forsøkte å finne, kidnappe eller drepe lovgivere, og de angrep politibetjenter. Men de mislyktes i deres uttalte bestrebelser for å «henge Mike Pence», og visepresidenten klarte å flykte til et trygt sted, hvor han kl. 16.05 uttalte seg med bønnfalinger til Trump om å «forlange en slutt på denne beleiringen».

Så snart det ble klart at opprørerne ikke hadde klart å ta noen lovgivere til fange, utstedte Trump en uttalelse som gjentok hans støtte til mobben, men ba dem trekke seg tilbake fra Capitol-bygningen. Senere tvitret han kl. 18:07, der han kalte mobben «store patrioter som så lenge har blitt slett og urettferdig behandlet». Denne uttalelsen ble lagt ut på hans Facebook-konto.

Facebook fjernet Trumps innlegg kl. 18:15, og blokkerte ham fra deres tjeneste. Twitter fulgte etter kl. 19:02, og suspenderte Trumps konto.

Facebooks og Twitters initielle suspendering av Trumps ble møtt med opposisjon, ikke bare fra Trumps fascistsupportere, men fra libertære journalister som inkluderte John Pilger, Glenn Greenwald, Chris Hedges og Joe Lauria fra Consortium News.

Disse journalistene utfylte deres opposisjon mot undertrykkingen av Trumps Twitter-konto med bestrebelser for å bagatellisere – noen til det punkt å rettferdiggjøre – Trumps handlinger. Stilt overfor overveldende bevismateriale har de bevisst nedtonet og avvist betydningen av det som fant sted den 6. januar.

Som svar på Facebooks nye bekreftelse av Trumps tidligere suspendering kommenterte journalisten Glenn Greenwald på onsdag: «Det faktum at Facebook har domstoler som avgjør hvem som kan og ikke kan bli hørt på monopolistiske ytringsplattformer, er tyrannisk. Dette er en påminnelse om at ledere over hele verden – mange av dem som ikke liker Trump – fordømte Facebooks fjerning av Trump.»

Som respons på Twitters handlinger skrev World Socialist Web Site den 16. januar:

En klassebevisst analyse, informert av marxisme og den internasjonale sosialistbevegelsens historiske erfaring, ville forklare at Twitters handling fant sted innen konteksten av en akutt krise innen den borgerlige staten, der dens høyst kompromitterte semi-konstitusjonelle fraksjon, truet av voldelig omveltning, søkte å få blokkert Trump fra å mobilisere hans fascisttilhengere. Hvorfor skulle venstreorienterte motstandere av det forsøkte kuppet motsette seg forstyrrelsen av Trumps kommunikasjoner? Faktisk, dersom Twitter ikke hadde gått til dette skrittet ville sosialister helt korrekt ha tolket selskapets «nøytralitet» som åpen medvirkning med konspiratørene.

Forøvrig ville sosialister, som del av deres egne uavhengige bestrebelser for å mobilisere arbeiderklassemotstand mot Trumps konspirasjon, innstendig ha oppfordret Twitter-arbeidere og andre ansatt i teknologibransjen til å kutte av hans tilgang til sosialmedier og forpurre hans bevæpnede følgeres kommunikasjonsnettverk. Det var faktisk mange forlangender fra Twitter-arbeidere om akkurat slik handling, som var en signifikant faktor i Twitters beslutning om å stenge ned Trumps konto. En artikkel i Vanity Fair tidligere denne uka bemerker at «Twitter kunne ha fått sitt eget opprør om det ikke hadde dumpet Trump.» Anser Hedges slike forlangender fra arbeidere som et utillatelig brudd på ytringsfriheten?

World Socialist Web Site er ikke likegyldig overfor konsekvensene av en vellykket fascistisk omvelting av regjeringen. Farene reist av «Big Tech» og Det demokratiske partiet vil ikke løses ved passivt å akseptere, under dekke av det ubetingede forsvar av ytringsfriheten, etableringen av et autoritært regime ledet av Trump, støttet av fascistorganisasjoner. Vårt slagord midt under et fascistangrep på Kongressen er ikke: «Henda vekk fra Hitler! Ytringsfrihet for Trump!»

Ingenting som siden har blitt avklart i løpet av de påfølgende månedene gjør det nødvendig å endre denne analysen. Trump fortsetter feilaktig å hevde at han vant 2020-valget, og han viderefører mobiliseringen av voldelige høyreorienterte ekstremister. Han ville i morgen den dag, om han fikk anledningen, gjennomført nok et voldelig coup d’état.

Senere rapportering har bare demonstrert opprørernes grad av planlegging og organisering – som hadde våpenlagre ved åstedet, klare til distribuering dersom deres plan hadde lyktes. Interne dokumenter fra militæret og hovedstadens politi bevitner omfanget av tilbakeholdingen av militæret/politiet, som muliggjorde opprørernes inntrengning i Capitol-bygningen.

Trumps suspendering fra Facebook er ikke et ytringsfrihetsanliggende. Hans sosialmediekontoer ble suspendert midt under et forsøk på å velte et presidentvalg, og installere seg selv som diktator.

Trump var på det tidspunkt ikke en privatborger, men øverstekommanderende for det amerikanske militæret, som anvendte presidentskapets enorme fullmakter i et forsøk på å ødelegge demokratiske rettigheter i USA. Til tross for Trumps mislykkede kupp forblir han effektivt sett lederen for Det republikanske partiet, i stand til å mobilisere det enorme apparatet til ei av verdens eldste politiske maskiner.

Facebooks og Twitters beslutninger om å stenge ned Trumps sosialmediekontoer fant sted i kontekst av en bitter kamp innen styringsklassen, mellom dens pseudo-demokratiske og dens åpent fascistiske fraksjoner. Det var et ikke rent lite element av selv-bevaring involvert: Sosialmediedirektører, som også Trumps motstandere innen Det demokratiske partiet, kunne ha forventet å se innsiden av ei fengselscelle hadde Trump lyktes med å installere seg selv som diktator.

Arbeiderklassen og dens sosialistiske lederskap er ikke del i fraksjonskampen innen kapitaliststaten. Vi reiste aldri kravet om at privatselskaper skulle stenge ned Trumps kommunikasjoner, og vi har aldri fremmet illusjonen at Trumps suspendering fra disse tjenestene vil stoppe faren for fascisme.

Men det er ikke marxistbevegelsens oppgave å forlange at Trump har uhindret tilgang til Twitter og Facebook. Marxister forlanger ikke positivt at ytringsfrihet skal innvilges fascister, eller at ingen tiltak skal iverksettes av frykt for å krenke fascistkonspiratørers ytringsfrihet, for å motvirke uhemmet kommunikasjon mellom lederen av et høyreorientert kupp og hans tilhengere.

Blant journalistene som krever gjenopprettingen av Trumps sosialmedierkontoer er det mer på på spill enn bare liberalistisk forvirring: Det er et ikke lite element av feig tilpasning til det ekstreme høyre.

I motsetning til disse slett forankrede journalistene er WSWS’ opposisjon mot fascisthøyre urokkelig. Basert på historiens erfaringer vet vi at fascistkreftene som blir mobilisert bak Trump utgjør en eksistensiell trussel mot arbeiderklassen og dens sosialistiske lederskap.

Appeller til statens represjonsapparat eller til selskaper vil ikke beskytte demokratiet i USA, eller noe annet sted. Kampen mot fascisme kan bare lykkes i den grad den mobiliserer arbeiderklassen i kampen for sosialisme. Forlangendet at voldelige fascister, som åpent konspirerer for å opprette et diktatur, skal ha ubehindret tilgang til kommunikasjoner spiller ingen rolle i byggingen av en slik bevegelse.

Faktum er at sensur på sosialmedier i overveldende grad er rettet mot venstre, ikke høyre. I fjor innrømmet Googles administrerende direktør Sundar Pichai at hans selskap sensurerer World Socialist Web Site, og WSWS forblir begravd i lista over søkeresultater for begrepene «sosialisme», «sosialistisk», «trotskisme» og «klassekamp», til tross for at nettstedet er universelt erkjent som den mest helhetlige autoriteten for disse anliggendene.

Facebook blokkerte i flere måneder delingen av en WSWS-artikkel som motsatte seg konspirasjonsteorien om at Covid-19 var et Kina-laget biovåpen, og enhver som forsøkte å dele artikkelen ble enten advart eller suspendert. Ledende medlemmer av World Socialist Web Site-redaksjonen – blant andre Niles Niemuth, administrerende redaktør i Amerika – har blitt suspendert fra Facebook helt uten grunn.

Greenwald og hans med-tenkere, mens de fordømmer Facebooks angivelige brudd på Trumps ytringsfrihet, har ikke nevnt den pågående sensuren av World Socialist Web Site. I november nektet rett-og-slett Chris Hedges, som svar på en oppfordring fra David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonråd, om å uttale seg mot suspenderingen av Twitter-kontoen til International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), og han hevdet han var for opptatt.

World Socialist Web Site har langt verdigere figurer å forsvare enn ville-være fascistdiktatoren Donald Trump. Vi vil fortsette å avsløre sensuren av venstreorienterte, antikrig og sosialistiske nettsteder og organisasjoner. Og vi vil fortsette å gjøre alt i vår makt for å offentliggjøre om situasjonen for fengslede journalister, som Julian Assange, og trakasserte arbeidere og forskere, som Rebekah Jones som blir angrepet for å ha motsatt seg kapitalistregjeringers morderiske politkk.

Loading