M. Thevarajahhar i mange år værtmedlem av Nasjonalkomitéen for Socialist Equality Party (Sri Lanka).Han har spilt en hovedrolle i partiets kamp blant teplantasjearbeidere,og i kampen for å bygge grunnplankomitéer i denne nøkkelseksjonen av øyas arbeiderklasse. Det følgende er hans kommentarer til 2021 International May Day Online Rally, arrangert av WSWS og ICFI lørdag 1. mai.
Kamerater,
Som del av den utviklende klassekampen globalt oppstår det nå arbeiderklassekamper på Sri Lanka, i India og resten av Sør-Asia.
På Sri Lanka gikk hundretusener av plantasjearbeidere til streik den 5. februar, med krav om en heving av dagslønna til 1 000 rupier [ca. NOK 42]. Det viktigste plantasjefagforbundet CWC – Ceylon Workers’ Congress – en partner av president Gotabhaya Rajapakses regjering, kalte ikke for denne aksjonen for å mobilisere arbeidere mot regjeringen og plantasjeselskapene, men for å slippe ut damptrykk, under betingelser av voksende harme blant arbeiderne over at selskapene nektet å akseptere sågar en skarve heving av dagslønna.
Fra den 2. februar til 26. mars streiket rundt 500 arbeidere på plantasjen Alton Estate i Maskeliya-området av Sri Lankas sentrale plantasjedistrikt. I tillegg til kravet om ei daglønn på 1 000 rupier, opponerte de mot ledelsens undertrykking, og trosset CWCs nekting av å støtte deres aksjon. I et forsøk på å bryte streiken lanserte Alton-ledelsen og politiet ei massiv heksejakt mot Alton-arbeiderne, med henvisning til en rasende protest holdt av streikende arbeidere foran plantasjesjefens bungalow.
Som del av denne heksejakta ble 20 arbeidere og to ungdommer arrestert av politiet for så å bli fengslet av en lokal dommer. De ble først løslatt etter stramme kausjonsbetingelser. Alton-ledelsen har sagt opp 38 arbeidere, blant annet de 20 som ble arrestert. Alle de 38 arbeiderne og de to ungdommene står overfor fabrikkerte kriminalanklager.
CWC samarbeider aktivt med selskapsledelsen og politiet i denne heksejakta, og har sågar besørget ei liste over arbeidere for pågripelse. Alle de andre fagforeningene som er aktive på plantasjen, som omfatter National Union of Workers, Democratic Workers’ Congress, Up Country People’s Front og Lanka Jathika Estate Workers Union, støtter denne heksejakta ved ikke å foreta seg noe som helst for å forsvare arbeiderne.
Denne undertrykkingen mislyktes ikke bare i å fraråde plantasjearbeiderne fra å føre en kamp for lønnsøkning og en reduksjon av ledelsens arbeidsmål, men fikk derimot også arbeidere på den ene plantasjen etter den andre til å ta del i kampen. Under disse betingelsene har Socialist Equality Party på Sri Lanka intervenert energisk på Alton Estate, så vel som på andre arbeidsplasser, for å bygge aksjonskomitéer for å forene disse kampene, og få gitt dem et sosialistisk perspektiv.
SEP har lansert en kampanje til forsvar av Alton-arbeiderne mot plantasjeselskapets heksejakt, og forklarer at det er del av angrepet fra Rajapakse-regjeringen, styringseliten og big business mot arbeiderklassen som helhet. Vi har forlangt opphevingen av alle falske anklager mot Alton-arbeiderne og en umiddelbar gjeninnsetting av alle oppsagte arbeidere. Kampanjen har vunnet bred støtte fra plantasjearbeidere og andre deler av den srilankiske arbeiderklassen.
ICFIs oppfordring til etablering av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer [International Workers Alliance of Rank-and-File Committees] for å begynne utviklingen av arbeiderklassens globale kontraoffensiv mot styringsklassens angrep på deres sosiale og demokratiske rettigheter, er et viktig skritt framover. SEP slåss for å samle arbeiderklassen i Sør-Asia, medregnet plantasjearbeiderne på Sri Lanka, til støtte for ICFIs oppfordring.
Som respons på veksten av opposisjon i arbeiderklassen og de undertrykte massene, har styringsklassene i Sør-Asia, i likhet med deres motstykker over hele verden, tydd til å piske opp kommunalisme for å splitte og svekke arbeiderklassen. De har også intensivert deres planer for diktatoriske styreformer. På Sri Lanka pisker Rajapakse-regjeringen opp den antitamilske og antimuslimske sjåvinismen, og påstår LTTE-separatistene – Liberation Tigers of Tamil Eelam – prøver å heve hodet igjen, og griper til 2019-påskesøndag-bombingen som påskudd.
De borgerlige tamilske og muslimske partiene på Sri Lanka har svart med samme mynt, ved å promotere deres egne reaksjonære former for nasjonalisme, og har med det bidratt til å splitte arbeiderklassen etter etniske skillelinjer.
De nesten tre tiårene av antitamilsk etnisitetskrig som ble ført av påfølgende regjeringer i Colombo mot LTTE endte i mai 2009. Dette LTTE-nederlaget var ikke bare et militært nederlag, men resultat av partiets reaksjonære borgerlige separatistprograms bankerott. I tråd med denne politiske orienteringen var LTTE fullstendig fiendtlig innstilt overfor arbeiderklassen på Sri Lanka, i India og internasjonalt. De fokuserte på appeller til imperialistmaktene, framfor alt den amerikanske og europeiske styringsklassen, og til disses regionale allierte India, og de hevdet de ville støtte de undertrykte tamilske massene mot påfølgende Colombo-regjeringer.
Selv etter LTTEs militærnederlag i 2009 har det nordlige og østlige Sri Lanka forblitt under militær okkupasjon. Som en understrekning av den 30-år-lange etnisitetsbaserte krigens reelle klassekarakter videreføres den etnisitetsbaserte undertrykkingen av det tamilske folket, nå under påskudd av bekjempelse av terrorisme.
De tamilske borgerlige nasjonalistpartiene, deriblant TNA (Tamil National Alliance), fortsetter deres reaksjonære proimperialistiske politikk. De støtter amerikansk imperialismes og landets allierte Indias militærstrategiske offensiv mot Kina, i håp om å få deres assistanse til å presse Colombo til å akseptere en maktdelingsordning mellom de singalesiske, tamilske og muslimske elitene, for å sikre den tamilske elitens privilegier.
Langs disse linjene støttet TNA aktivt regimeskifteoperasjonen sponset av USA, med bistand fra India, etter Sri Lankas presidentvalg i januar 2015, som erstattet regjeringen til president Mahinda Rajapakse med Sirisena-Wickremesinghe-regjeringen.
TNA gikk videre til å samarbeide tett med Sirisena-Wickremesinghe-regjeringen, selv under betingelser med videreført militærokkupasjon av den nordlige Jaffna-halvøya, og med intensiverte angrep på arbeiderklassens og de undertrykte massenes sosiale og demokratiske rettigheter, som har inkludert påleggingen av IMF-dikterte innstrammingstiltak.
SEP avviser instendig nasjonalistisk separatisme, og insisterer på at demokratiske rettigheter bare kan sikres som del av kampen for å styrte kapitaliststyre gjennom en enhetlig kamp av singalesiske, tamilske og muslimske arbeidere, basert på et sosialistisk program. For dette må arbeiderklassen, den ledende sosiale kraften for politisk transformasjon, organiseres og mobiliseres uavhengig av de borgerlige partiene og deres «venstre»-vedheng, på tvers av alle samfunnsgrupper. Målet for denne forente bevegelsen av arbeiderklassen er å omvelte det borgerlige styret og etablere en Sosialistisk Sri Lanka-Eelam Republikk, som del av en Union av Sosialistrepublikker i Sør-Asia, og internasjonalt.