Eksperter anslår Covid-19-dødstall i India til over én million

Millioner av indere fortsetter å lide med en Covid-19-pandemi som tar tusenvis av liv, og det registreres rekordhøye antall nye infeksjonstilfeller hver dag. Den 9. mai passerte landet nok en dyster milepæl, med totalt nesten 22,3 millioner koronavirustilfeller, etter at 403 738 nye infeksjonstilfeller ble rapportert døgnet før. Offisielle dødstall steg med 4 092, til totalt 242 362.

India, som i løpet av de fire siste månedene har opplevd 10 millioner nye infeksjonstilfeller, står nå for 20,24 prosent av alle aktive tilfeller og 7,12 prosent av alle dødsfall globalt.

Tallene får konkrete uttrykk i de dystre nyhetsrapportene om hjerteskjærende scener fra sykehus, og overfylte krematorier og døgnkontinuerlig brennende likbål, i by etter by over hele landet, inkludert nasjonalhovedstaden Delhi.

Pendlere med munnbind i trengsel om plass på en buss i Kolkata, India, tirsdag 21. juli 2020. [Foto: AP Photo/Bikas Das]

Det medisinske tidsskriftet Lancet hadde en lederartikkel den 8. mai som henviste til statistikk fra det amerikanske Institute for Health Metrics and Evaluation, der det estimeres at India vil se det svimlende antallet én million Covid-19-dødsfall innen 1. august.

Ifølge dr. Murad Banaji, seniorforeleser i matematikk ved Middlesex University i Storbritannia, er imidlertid dette katastrofale tallet allerede passert.

Banaji fortalte den 8. mai Karan Thapar, en journalist ved Wire, at «80 prosent av dødsfallene» i India «har blitt oversett ... [og] for hvert femte dødsfall som har funnet sted, har bare ett blitt talt». Han sa i klare ord at «mer enn én million mennesker allerede har dødd» av koronaviruset.

I en kommentar til forutsigelser om at det daglige antallet dødsfall kunne nå opp til 6 800 i løpet av de to neste ukene, sa Banaji at det daglige antallet dødsfall kunne bli enda høyere, fordi «infeksjonstilfellene er mange ganger høyere enn antallet registrerte daglige tilfeller ... men, de fleste infeksjonene blir ikke oppdaget [på grunn av lave tall for testing].»

Thapar påpekte at selv om den indiske regjeringen hevder at 86 prosent av alle dødsfall har blitt registrert «får faktisk bare 22 prosent av dødsfall en legeverifisert dødsattest». Han henviste til situasjonen i [delstatene] Uttar Pradesh og Bihar, der medisinsk verifiserte dødsattester der Covid-19 er fastslått bare er på henholdsvis 5 og 2,4 prosent.

Mange av dem som blir syke og dør av Covid-19 blir ikke registrert som koronavirusofre, sa Banaji, fordi de ikke tidligere hadde hatt tilgang til leger, eller de hadde ikke blitt testet.

Washington Post refererte den 6. mai eksempler på grov undertelling av dødsfall av koronavirus. I Bhopal, en storby i det sentrale India, var ikke det offisielle dødstallet for Covid-19 over 10 én eneste dag fra 11. til 24. april. Avisa rapporterte at registreringer ved byens Bhadhada-krematorium imidlertid hadde «liten sammenheng med de offisielle tallene».

Times of India analyserte data fra landets sentrale helsedepartement – Union Health Department – og bemerket den 9. mai at over 40 prosent av Indias 741 distrikter, dvs. 301 – hovedsakelig i rurale områder – registrerte en positivrate for tester på 20% eller høyere fra 1. til 7. mai. For samme periode rapporterte 15 prosent av 741 distrikter en positivrate på 50 prosent eller høyere.

Disse katastrofale tallene er Modi-regjeringens og den indiske styringselitens direkte ansvar, som kriminelt ignorerte eksperters medisinske rådgivning og påla deres dødelige politikk for såkalt flokkimmunitet, og med det satte profittinteressene til big business over menneskeliv.

Statsminister Modis påstand tidlig i april om at hans regjering bekjempet Covid-19 med suksess var falsk og bedragersk, og har ført til en nasjonal kalamitet av katastrofale proporsjoner.

Midt under disse forverrede betingelsene nekter den indiske regjeringen fortsatt å pålegge en nasjonal nedstengning, eller for den del å allokere de nødvendige finansielle ressurser for å utvide og oppgradere det underfinansierte og overveldede offentlige helsevesenet.

Modi fortsetter falskt å insistere på at regjeringens vaksineringsprogram vil få dempet og brakt pandemien under kontroll. Regjeringen sa i desember i fjor at 300 millioner av landets mest sårbare borgere, deriblant arbeidere i helsevesenet og på frontlinjene, skulle få vaksiner innen juli 2021.

Indian Express rapporterte i går at «mindre enn tre måneder før juli-fristen har India hittil administrert rundt 15,5 crore [155 millioner] vaksiner, eller 25 prosent av målet.» Det å være fullvaksinert krever to stikk, som betyr at 600 millioner doser må administreres for å nå målet.

Avisa bemerket også at tallene for daglige vaksineringer har falt, på grunn av vaksinemangel – fra 3,5 millioner stikk hver dag den første uka i april; 2,1 millioner stikk den siste uka i april; og 1,6 millioner hittil i mai.

Ifølge tall refererte av New York Times har bare 9,7 prosent av befolkningen fått én dose vaksine, og bare 2,4 prosent har fått to doser.

Samtidig som masser av mennesker forsøker å takle den forferdelige situasjonen har indiske milliardærer beriket seg ytterligere, og de siste 12 månedene ble deres samlede formue nesten doblet til $ 596 milliarder [nesten NOK 5 billioner; dvs. 4 948,53 milliarder].

Midt under tsunamien av koronavirusinfeksjoner rammes indiske arbeidere og landsbygdfattige av arbeidsledighet, lønnsnedskjæringer og inflasjon.

Modi-regjeringens kortsiktige nasjonale nedstengning i april i fjor, meldt med mindre enn fire timers forvarsel og uten noen form for sosial understøttelse, førte til masseoppsigelser som kastet ytterligere millioner ut i fattigdom.

Indias arbeidsledighetsrate steg i april til nesten 8 prosent, den høyeste på fire måneder, opp fra 6,5 prosent, med mer enn syv millioner tapte arbeidsplasser bare i april.

Ifølge det indiske statistikksenteret for økonomi og arbeidsliv – Center for Monitoring Indian Economy (CMIE) – falt antall ansatte fra 398,1 millioner i mars til 390,8 millioner i april, den tredje måneden på rad med nedgang. I januar var antallet ansatte i India 400,70 millioner.

Arbeidere sysselsatt i den såkalt uformelle sektoren har blitt hardt rammet av den økonomiske nedgangen. En nasjonal undersøkelse utført av organisasjonen Action Aid Association, med utspørring av 16 900 uformelle arbeidere i 400 distrikter på tvers av 23 delstater, i august og september i fjor – perioden med den såkalte opplåsingsfasen – understreker de ruinerende konsekvensene.

«I fravær av tilstrekkelig myndighetsstøtte og sikret livsunderlag ble folk ekstremt avhengige av gjeld, og henvendte seg til pengeutlånere da de hadde brukt opp hva de hadde fra nettverk av familie og venner,» heter det i rapporten. «De ble også presset til å ta opp mer og mer usikre former for livsunderstøttelse, og det har vært flere rapporter som tyder på at forekomsten av barnearbeid raskt tiltar.»

Undersøkelsen fant at nesten halvparten av respondentene var arbeidsledige, med én av fire som var absolutt uten inntekt. «Rundt 42 prosent av dem som sa at de ble arbeidsledige på grunn av nedstengningen, i løpet av den første runden av spørreundersøkelsen, i mai i fjor, var fortsatt arbeidsledige i september, nesten fire måneder seinere. Bedringen i tallene for arbeidsledighet har gått mye treigere enn forventet, særlig i urbane områder, mens lønningene har stupt, både i den formelle og den uformelle sektoren.»

Lønningene var også ekstremt lave under «opplåsingsfasen». Nesten halvparten av respondentene tjente under 5 000 rupi (NOK 564) i måneden, mens bare 8 prosent tjente over 10 000 rupi.

Modi-regjeringens reaksjon på den eskalerende økonomiske krisen er ikke annerledes enn dens morderiske «flokk-immunitet»-respons på koronaviruspandemien – det vil si, den bestreber seg for å få pålagt arbeiderklassen byrden, og akselerere sin fritt marked-politikk, som ødelegger jobber og arbeidmuligheter.

Loading