New Zealands Labour-Greens regjering påfører arbeiderklassen historiske angrep

Tom Peters er etledende medlem av Socialist Equality Group (New Zealand). Han bidro med disse kommentarene til 2021 International May Day Online Rally, lørdag 1. mai.

Talen holdt av Tom Peters til 2021 International May Day Online Rally

Socialist Equality Group på New Zealand melder sine revolusjonære hilsener til arbeidere i hele verden som lytter på dette maidag-stevnet, og nevner spesielt alle i Stillehavsområdet, hvor Covid-19 fortsetter å forårsake enormt med lidelse. Koloniarven etter Storbritannia, Australia, New Zealand, Frankrike og USA har etterlatt mange land i denne regionen seriøst underutviklet, ofte med liten tilgang til rent vann, enn si anstendige medisinske fasiliteter.

I Papua New Guinea (PNG) har den ukontrollerte spredningen av viruset krevd mer enn 100 menneskeliv og har infisert mer enn 10 000. Det er de offisielle tallene, men myndighetene innrømmer at de ikke har noen anelse om den faktiske belastningen. Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte denne uka for at PNGs helsevesen er i en tilstand av sammenbrudd, og ikke er i stand til å løse krisen. Dette landet på ni millioner mennesker har mottatt rundt 140 000 vaksiner, derav bare 8 000 doser fra den australske regjeringen, som er totalt likegyldig for skjebnen til menneskene i Australias tidligere koloni.

I Øst-Timor, hvor det er registrert mer enn 2 000 infeksjonstilfeller, blir pandemien forverret av flom og jordskred som i forrige måned etterlot tusenvis hjemløse.

Fiji, som i stor grad var isolert fra viruset, har nettopp gått inn i en to-ukers nedstengning etter at det ble oppdaget flere tilfeller av den indiske virusvarianten. Landets helseminister advarte for at «et eneste feiltrinn vil forårsake samme Covid-tsunamien» som blir erfart i andre land.

Mediene har rost New Zealand som en modell for landets håndtering av pandemien. Men det som aldri blir nevnt er at Jacinda Arderns regjering for bare litt over et år siden ble tvunget til å pålegge en relativt streng nedstengning, for å forhindre et gryende grunnplanopprør blant helsepersonell, lærere og andre arbeidere, som uavhengig av fagforeningene krevde en nedstengning, da fagforbund derimot ønsket skolene holdt åpne.

Hadde ikke regjeringen bestemt seg for å stenge ned da ville fagforeningene ha håndhevet den beslutningen, som deres kolleger nå gjør i USA, Europa og andre steder, på bekostning av hundretusenvis av liv.

For seks måneder siden ble Arderns Labour Party [Arbeiderparti] gjenvalgt og dannet en koalisjonsregjering med Greens [De Grønne]. Dette ble feiret av mediene og pseudo-venstre grupper internasjonalt, som tidsskriftet Jacobin [i USA], som en progressiv regjering arbeidere ville være tjent med.

Bare Socialist Equality Group og World Socialist Web Site fortalte arbeidere sannheten: At dette er en høyreorientert regjering, som utfører et historisk angrep på arbeiderklassen.

Som alle land forblir New Zealand svært sårbart så lenge viruset raser ute av kontroll internasjonalt. Bare 60 000 mennesker har blitt vaksinert, om lag 1 prosent av befolkningen. Et betydelig utbrudd ville overvelde helsevesenet. Offentlige sykehus er nedkjørte og ofte fylt til kapasitet, med pasienter som venter i timevis på mottaksavdelingene.

Denne uka skrev en 11-år-gammel gutt til statsministeren og sa han var sint for at hans ni-årige fetters hjerteoperasjon ble utsatt fem ganger fordi det ikke var nok sengeposter på intensivavdelingen. Han påpekte at regjeringen satte til side $ 250 millioner for å oppgradere parlamentet, men nektet å fullfinansiere utvidelsen av Starship Children’s Hospital.

Samtidig har New Zealands militærbudsjett nesten blitt doblet i løpet av det siste tiåret, fra $ 2,6 milliarder til i fjor nesten $ 4,5 milliarder, der landet har integrert seg i Washingtons krigsforberedelser mot Kina.

Selv om Ardern-regjeringen sulter ut essensielle tjenester har den utlevert titalls milliarder i subsidier og redningspakker, blant annet til storselskaper som Fletcher Building, Skycity og Air New Zealand, som deretter gikk hen til å sparket tusenvis av arbeidere med fagforeningenes kollaborering.

Det er en forverrende sosial krise. Om lag 12 prosent av arbeidere er nå arbeidsledige eller finner ikke tilstrekkelig med arbeid, og medianinntektene har falt mer enn 6 prosent. Mer enn ett av fem barn lever i fattigdom. Gjennomgripende eiendomsspekulasjon har drevet opp husleier med nesten en fjerdedel siden 2017, og har skjøvet tusenvis av familier ut i hjemløshet.

Regjeringen, som adopterer politiske retningslinjer fra det høyreorienterte nasjonalistiske partiet NZ First Party, forsøker å avlede skyld ved å piske opp nasjonalisme og xenofobi. Tusenvis av migrantarbeidere er fanget utenfor New Zealand, og sperres nå fra å kunne returnere av et blatant diskriminerende grenseregime.

Styringsklassens hensynsløshet presser arbeidere til venstre og fører til en gjenoppblomstring av klassekampen. Bare i forrige uke ble buss-sjåfører i Wellington, som tjener mindre enn minimumslønna, utsatt for lockout av NZ Bus for å ha stemt for streik mot selskapets forsøk på å strippe dem for ei ukes permisjon, og sløye deres overtidslønn.

Sykepleiere reagerte harmt etter at de nylig ble tilbudt en lønnsøkning på 1,38 prosent, og ingenting for å adressere bemanningskrisen på sykehusene. Dette er enda mindre enn de 3 prosent som ble tilbudt i 2018, som utløste en historisk landsdekkende streik av 30 000 sykehusarbeidere, før Organisasjonen for New Zealands Sykepleiere presset gjennom en konsesjonsavtale.

Forræderiet av sykepleiernes og lærernes streiker i 2018 viste at når arbeidere kjemper for anstendige lønninger, og for å forsvare deres helse og sikkerhet, da vil de i tiltakende grad komme inn i åpen konflikt, ikke bare med staten og big business, men med de pro-kapitalistiske fagforeningene.

Ardern-regjeringens skyv for å få lagt ned granskningen av Pike River Coal Mine, hvor 29 menn døde for 10 år siden i en forebyggbar eksplosjon, viser hvor langt Labour Party og fagforeningene vil gå for å beskytte selskaper som setter profitt og produksjon over av arbeidernes liv.

Så langt fra at New Zealand er noe unntak understreker denne regjeringens brutale angrep på arbeiderklassen den presserende nødvendigheten av at arbeidere danner nye kamporganisasjoner, som del av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer (IWA-RFC).

Framfor alt oppfordrer vi arbeidere til å bli med Socialist Equality Group og slåss for å bygge gruppa som New Zealand-seksjonen av Den internasjonale komitéen, for å forene sine kamper med arbeidere internasjonalt og slåss for en sosialistisk omorganisering av samfunnet.

Loading