For ett år siden i dag, den 25. mai 2020, ble George Floyd Jr. myrdet av politiet i Minneapolis midt på lyse dagen, der politibetjent Derek Chauvin presset kneet mot Floyds nakke i mer enn ni minutter. Floyd tryglet og ba for sitt liv, og utbrøt gjentatte ganger: «Jeg får ikke puste!» der han lå med armene i håndjern bak ryggen og ansiktet ned i gata, og tilskuere bønnfalte politiet om å gi seg.

Protestene etter Floyds død strakk seg raskt fra lokal uro i Minneapolis til et utbrudd av globale protester, med krav om en slutt på politiets brutalitet. Demonstrasjonene var multietniske og multinasjonale av sammensetning. Protester ble registrert på hvert et bebodd kontinent, og i mer enn 2 000 byer og tettsteder. Bare i USA er det estimert deltakelse i demonstrasjonene, på et eller annet tidspunkt, av fra 15 til 26 millioner mennesker, som gjorde dem til de største i USAs historie. Arbeidere okkuperte gatene i de største byene, og protestene bredte seg også til mange mindre landlig beliggende byer, for det meste med hvit befolkning.

Mens den umiddelbare gnisten som utløste massedemonstrasjonene var ramaskriket over epidemien av politimord i USA, uttrykte de dypere sosiale prosesser. Drapet på Floyd fant sted på et kritisk punkt under spredningen av den globale koronaviruspandemien.

Styringsklassen befattet seg med en systematisk kampanje for å tvinge arbeidere tilbake til arbeid, etter ved slutten av mars å ha overlevert billioner av dollar til bankene. Samtidig hadde styringsklassens respons på pandemien i vesentlig grad intensivert den gjennom mange år vedvarende nedgangen av arbeideres og ungdommens levestandarder, med knusende gjeldsnivåer og en ekstreme vekst av sosial ulikhet.

Den brutale responsen på protestene, frontet av Trump-administrasjonen, uttrykte frykten for en bredere sosial eksplosjon. Byer innførte portforbud mens Det hvite hus og mer enn 30 delstater aktiverte over 96 000 tropper fra Nasjonalgarden og andre militære agenturer. Politiet herjet i amerikanske byer, håndhevet av både Demokrater og Republikanere.

Responsen fra Trump-administrasjonen var et forsøk på å iscenesette et presidentkupp. Ei uke etter drapet holdt Trump sin Rosehage-tale, der han truet med å påkalle oppstandsloven [Insurrection Act] for å utplassere militæret innenlands, og advarte guvernører om at det var «en bevegelse» som måtte «legges ned».

Samtidig som de støttet politiets tilslag intervenerte Demokratene, på deres side, for å kapre protestene og få ledet dem langs hudfargebaserte linjer. Ifølge Demokratene og deres pseudo-venstre tilknytninger hadde politimord ikke noe å gjøre med klasse. Snarere var det et spørsmål om «systematisk rasisme», som ikke politiet som en myndighetsinstitusjon, men befolkningen som helhet hadde skylden for. Dette var en sterkt publisert og godt finansiert kampanje, der selskaper donerte titalls millioner til organisasjoner som Black Lives Matter.

Utvilsomt spiller rasisme en rolle i mange politidrap. De mest tilbakestående og ondskapsfulle sosiale elementer blir dyrket innen rekkene av de «spesielle organene av væpnede menn», som har til oppgave å forsvare den kapitalistiske styringselitens interesser.

Den åpenbare uforholdsmessigheten av drap av hudfargebaserte minoriteter forklares imidlertid framfor alt av det høye nivået av fattigdom blant minoritetsgrupper. Den røde tråden som knytter sammen det overveldende flertallet av de politidrepte, er at de kommer fra en fattig eller en arbeiderklasse bakgrunn, uavhengig av hudfarge.

I løpet av året siden drapet av Floyd har politiet drept mer enn 1 000 personer, der de fleste var hvite. Hvite personer representerer det største antallet politidrepte hvert år.

Nesten på årsdagen for Floyds død viste en nylig publisert video fra Tennessee, nå mandag, politibetjenter i Marshall County-fengselet som i nesten fire minutter kneler på ryggen til en svinebundet mann. William Jennette, en 48 år gammel hvit mann, døde under behandlingen han ble til del den 6. mai 2020, bare dager før politiet myrdet Floyd.

I videoen høres politiet håne Jennette for hans bønnfalinger til betjentene om at han ikke fikk puste. Han blir hørt skrike: «Hjelp! De kommer til å drepe meg!» og rope at han ikke får puste. Én av betjentene svarer: «Du burde ikke få puste, din dumme jævel.» Rettsmedisinerens etat [Medical Examiner's Office] i Marshall County fastslo at Jennettes død var drap, men en storjury avviste en tiltale av de involverte politibetjentene.

Jennettes forferdelige død passerte uten granskning fra kapitalistmedienes side på det tidspunktet, fordi hans død – forårsaket på nesten nøyaktig samme måte som George Floyds – ikke passet inn i narrativet om at politivold er et anliggende om systemisk rasisme, inngrodd i det amerikanske samfunnet. New York Times og andre store medier rapporterer nesten aldri politidrap på hvite arbeidere og ungdommer.

Som World Socialist Web Site har forklart, tjener forsøket på å fokusere politibrutalitet på hudfargeaspektet, til det punkt at hvite ofre blir oversett, bare til å maskere de klasseanliggender som ligger til grunn for epidemien av politivold i Amerika.

Bestrebelsene for å få dekket over klasseanliggendene har som mål å få blokkert det som er påkrevd for å motarbeide politivolden: Dens tilknytning til utviklingen av en bevegelse i arbeiderklassen som forener arbeidere av alle hudfarger, etnisiteter og nasjonaliteter. Dette er det eneste relevante fundamentet for å motsette seg ulikhet, undertrykking og alle uttrykk for tilbakeståenhet – medregnet styringsklassens promotering av hudfargefokusering – for å splitte arbeidere og få satt dem opp mot hverandre.

Utbredelsen av politivold i USA er produktet av et samfunn ridd av klassemotsetninger, karakterisert av usette nivåer av sosial ulikhet. Konsentrasjonen av rikdom i hendene på de øverste sjiktene av samfunnet har økt massivt det siste året, med 412 nye milliardærer skapt i 2020.

Hva har endret seg det siste året? Demokratene – som nå har kontroll over Det hvite hus og begge av Kongressens kamre – har lovet arbeiderne reform, men likevel fortsetter politidrapene med samme rate som siden 2013, et gjennomsnitt av tre personer hver dag. Den oppblåste loven benevnt George Floyd Justice in Policing Act of 2020, som angivelig skulle innføre politiske retningslinjer for å holde lovhåndhevelsen ansvarlig, har mistet alt sitt moment i Kongressen og er satt til glippe på president Joe Bidens tidsfrist tirsdag, for vedtak av en lov om politireform.

Biden-administrasjonen demonstrerer nok en gang at Demokratene, ikke mindre enn Republikanerne, er hensynsløse forsvarere av kapitaliststaten og dens politi.

En annen utviklingstrend har imidlertid også oppstått – den initielle veksten av eksplosiv motstand i arbeiderklassen mot styringsklassens politikk – i form av arbeidskamper av bilarbeidere, lærere, helsetjenestearbeidere, stålverkarbeidere, gruvearbeidere og andre deler av arbeiderklassen, som kjemper for å komme seg fri fra de korporative fagforeningenes kontroll.

Pandemien har hatt en enormt radikaliserende innvirkning på bevisstheten til arbeidere og ungdommer av alle hudfarger og nasjonaliteter. Det er denne sosiale kraften, mobilisert på et sosialistisk program, som er det reelle grunnlaget for motstand mot epidemien av politimord i USA.