Arbeidere på grunnet ved fabrikkanlegget Volvo Trucks New River Valley (NRV) i Dublin i Virginia bygger moment for å nedkjempe et andre forsøk fra fagforbundet United Auto Workers (UAW) for å få presset gjennom en arbeidsavtale som imøtekommer konsernet. Nesten 3 000 arbeidere, som avviste den første avtalen med 91 prosent, skal stemme over den UAW-støttede avtalen på et ratifiseringsmøte kommende søndag.

Offisielle representanter fra UAW Internationals hovedkvarter i Detroit, Region 8 i Tennessee og Local 2069 i Dublin har konfrontert utbredt motstand fra arbeidere, som har fordømt den nye avtalen som bare et oppkok av den første. Den seks-år-lange kontrakten vil opprettholde det forhatte lønns- og ytelsessystemet med flere lønnsnivåer, den vidrerefører eroderingen av reallønninger, påfører dem høyere kostnader for helsetjenester, innføre en ny 10-timers arbeidsdag og tilrettelegger for ytterligere kutt av pensjonsrettigheter.

Allerede fast bestemte på å stemme ned kontrakten, og overbeviste om at de ikke ville høre annet enn løgner fra UAW-funksjonærene boikottet Volvo-arbeiderne i stor grad de såkalte rådhusmøtene der fagforeningsansatte prøvde å selge avtalen på onsdag og torsdag. «Arbeidere følte at uansett hva de sier, de kommer til å gjøre som de vil – og vi arbeiderne, vi kommer til å gjøre det vi må,» sa én Volvo-arbeider til WSWS.

De arbeiderne som i sinne deltok, konfronterte UAW Local 2069-president Matt Blondino og andre fagforeningsansvarlige over knefallet, og med deres nekting av å tilgjengeliggjøre hele kontraktsforslaget. UAW-funksjonærer forsvarte kontrakten og var ekko av selskapsledelsens påstander om at det ikke var noen penger tilgjengelige for å bringe arbeidere på lavere lønnsnivåer opp til topp-lønnsskalaen raskere enn på seks år. Fagforbundsfunksjonærene sa også at dersom kontrakten ble avvist, da kunne selskapet komme tilbake med et dårligere tilbud.

Det Sverige-baserte Volvo-konsernet hentet inn $ 1 milliard [NOK 8,33 milliarder] i profitter de første tre månedene av 2021, til sammenligning med med $ 560 millioner [NOK 4,7 milliarder] året før, basert på økte leveranser av lastebiler og anleggsmaskiner. Første kvartal-resultatmargin steg fra 8,1 prosent i 2020 til 12,8 prosent. Mens de syter som om de var bunnskrapte betalte Volvo deres konsernsjef Martin Lundstedt $ 5,2 millioner [NOK 43,31 millioner] i fjor, 153 ganger mer enn en nyansatt Volvo-monteringsarbeider.

Volvo Workers Rank-and-File Committee, Grunnplankomitéen av Volvo-arbeidere, sirkulerer en uttalelse som oppfordrer arbeiderne til å stemme «nei», til det komitéen sier «ikke er en arbeidsavtale, men en salgskontrakt for seks års industrielt slaveri». Uttalelsen skisserer vilkårene som må oppfylles for å støtte en kontrakt som inkluderer avskaffelsen av fler-sjikt-systemet, en lønnsheving på 25 prosent, pluss levekostnadsregulering, forsvaret av åtte-timer-dagen og ingen kutt i tilgangen til helsetjenester og pensjonsrettigheter.

Komitéen motsetter seg også UAWs bestrebelser for å intimidere arbeidere med utsikter om en lang og håpløs streik, skulle de avvise kontrakten.

Arbeiderne er beredt for en seriøs kamp, men en slik kamp kan ikke bli isolert av UAW og AFL-CIO, og bli ført av dem til nederlag. For å gjennomføre en kamp for å vinne må arbeiderne få full lønn fra UAWs streikefond på $ 790 millioner [NOK 6,6 milliarder; dvs. 6 579,59 millioner], de må innvilges muligheten til å føre tilsyn med forhandlingene, og kunne slåss for å bre kampen til Mack-Volvo-fabrikkene i Pennsylvania og Maryland, og andre seksjoner av arbeidere.

UAWs plutselige nedleggelse av arbeidernes to-uker-lange streik den 30. april har gjort det mulig for selskapet å få lagret opptil 2 000 lastebiler. «Selskapet har gjort seg klar for en storm,» sa en Volvo-arbeider til WSWS.

«Vi er villige til å holde oss ute så lenge det tar,» sa en annen Volvo-arbeider. «To uker vil ikke være nok til å skade dem. Men for å holde oss ute må vi kunne benytte streikefondet. Streikelønna må tredobles til $ 750 i uka [NOK 6 246] for å kunne tillate folk å kunne holde ut lenger, uten frykt for å miste deres hjem.»

«Det er ikke selskapet som har oss etter ballene, det er det nasjonale fagforbundet, på grunn av deres kontroll over streikefondet. Noen av oss har spart opp for en lang streik, men mange, spesielt de yngre arbeiderne, de lever fra lønnsslipp til lønnsslipp. Vi trenger enhet, og det betyr at vi får nok streikelønn for å å kunne holde oss ute.»

Uttalelsene fra Volvo-arbeidernes Grunnplankomité (VWRFC) og artikler fra WSWS har blitt mye sirkulert på fabrikkanlegget, og har vunnet støtte fra arbeidere og også UAWs fiendtlighet. «Jeg har lest det åpne brevet til UAW og deres newsletters, fordi arbeidere lar dem ligge igjen på pausebordene,» sa en arbeider med 15 års fartstid på fabrikken.

«Fagforbundet går rundt og sier: ‘De er en gjeng med fagforeninger-busters.’ Men jeg sier, fagforeningen har bustet seg selv. Deres newsletter gjør en fenomenal jobb, med all den forskning det gjør for å hjelpe oss.»

Hun advarte sine medarbeidere om muligheten for at UAW vil fylle stemmeurnene, for å få besørget vedtak av kontrakten på søndag, og sa: «Jeg foreller arbeidere om å ta bilder av deres ‘nei’-stemmer på søndag, så ikke UAW får svindlet oss, for å få den vedtatt. Det er ikke én eneste person jeg har snakket med som sa de kommer til å stemme for dette. Det som gjør meg sint er nivåsystemet. UAW sier at de har fått det vekk, men når du går til den neste siden, da ser du alle nivåene.»

«Da jeg ble ansatt tok det to år å nå topplønn. Så tok det tre år, og nå kommer det til å bli hele lengden av den seksårige kontrakten. Noen mennesker vil aldri se det. Hvordan kan du forvente at noen bryr seg om jobben sin når de tjener $ 10 mindre enn den personen som jobber rett ved siden av dem?»

«For tjue år siden var dette det beste stedet å kunne jobbe. På 1980-tallet sov folk utenfor for en sjanse til å kunne søke jobb hos Volvo. Nå er alt de ønsker å få mer arbeid ut av deg, uten å betale for det. Jeg vil ikke skjære over halsen på noen for å komme meg fram. Alle skal være like, og få samme lønna. Det er hva en fagforening skal være der for.»

Hun pekte også på UAWs oppgivelse [engelsk tekst] av åtte-timersdagen, som ble vunnet etter den bitre streiken i 1941 ved Ford. «De har allerede folk som jobber 10-timer-dag i lakkeringsanlegget. De bringer inn 10-timers, fire-dagers timeplanen, slik at de ikke trenger å betale overtid etter åtte timer lenger, bare etter 40 i løpet av ei uke. Men jeg har et liv etter jobben.»

«En streik ville hjelpe. Jeg var beredt på å holde meg ute i måneder, eller til-og-med et år, for å få det vi trenger. Vi har mer tyngde nå. Jeg hører at dersom vi stenger dem ned, da vil selskapet måtte stille helt bakerst i køen for mikrochips, og de mangler dem allerede.»