Bak Teslas framvekst, del 2: Tidligere Tesla-arbeider uttaler seg om utslitende, utrygge arbeidsbetingelser

Dette er del to av en todelt serie. Del én ble publisert på norsk 24. mai, og er tilgjengelig her.

Mens mye av den maniske stigningen av Teslas aksjekurs er drevet av spekulasjoner, er det også et annet aspekt som ligger til grunn for selskapets kapitalinnhenting – den brutale utbyttingen av selskapets arbeidsstyrke.

World Socialist Web Site hadde nylig en lengre samtale med en tidligere Tesla-arbeider som har dokumentert de særdeles utbyttende og svært utrygge arbeidsbetingelsene fra hans tid på selskapets flaggskip-produksjonsanlegg i Fremont, California, i San Francisco Bay Area. Vi har i denne artikkelen endret arbeiderens navn til Howard for å beskytte hans identitet.

Howard begynte på sin nye jobb for Tesla ved slutten av 2016, i Fremont-fabrikkanleggets avdeling for metallbehandling, meget optimistisk over å ha sikret seg en stilling i det høyt renomerte selskapet. I løpet av de tre neste årene skulle han oppleve ubarmhjertig lange arbeidsdager og en kaldblodig likegyldighet overfor arbeidernes sikkerhet, i tillegg til trakassering fra ledelsen, som kulminerte med at han i 2019 ble oppsagt etter å ha blitt skadet på jobben.

Tesla spilte slipphendt [‘fast and loose’] med arbeidernes sikkerhet, helt fra begynnelsen av hans ansettelse. Istedenfor å bli besørget skikkelig opplæring og få utdelt og gjennomgått sikkerhetssjekklister før han ble satt i arbeid, var alt av opplæring Howard fikk «hands-on-only», dvs. «lær deg underveis». «Den første dagen stablet jeg deler som kom ut av 5A-linja, og den andre dagen jobbet jeg med ei dobbel-giret slipemaskin inntil håndleddene hamret av smerte.»

Den samme ledelsesinnstillingen, som var høyst uaktsom angående sikkerheten, vedvarte hele tiden han var hos Tesla. «Omtrent fire måneder før jeg fikk sparken, permitterte de en haug med arbeidere og begynte å omfordele de av oss som var igjen, rundt om i hele fabrikken,» sa Howard. «Mitt team ble satt på smådelpressa 3A. Det var bare én arbeider som faktisk hadde opplæring på maskina, og som visste hvordan man kunne justere beltehøyden for deler av forskjellige størrelser, men han jobbet på ei annen linje. Uten justeringer kunne beltet skyte ut metallbitene rett mot deg, som dere kan se på videoen, og det var ikke noe reelt beskyttelsesutstyr.»

Video fra Fremont-fabrikken, der deler slenges ut fra samlebåndet.

Ifølge Business Insider ble Tesla påtalt av etaten for arbeidslivssikkerhet, Cal/OSHA, for 45 brudd på sikkerhetsforskriftene fra 2017 til 2019, og ble bøtelagt med $ 277 955 for overtredelser relatert til bilproduksjon, mer enn alle Detroits Big Three-bilprodusenter til sammen, som forøvrig selv i stadig større grad har undergravd sikkerheten på arbeidsplassen, og i alle ssammenhenger med bistand fra bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers (UAW). For samme perioden logget General Motors seks reglementsovertredelser og ble pålagt $ 22 411 i bøter; Ford hadde 18 overtredelse og bøter på $ 90 162; og Fiat Chrysler, 23 overtredelse og bøter på $ 90 797.

«Sikkerhetsproblemer var ikke bare mangelen på opplæring,» forklarte Howard. «De plasserte stasjonen der vi stemplet inn og ut, under 1 meter unna dette enorme batteriet for kraner, rett ved siden av reoler med stabler av deler, og dessuten var det et aktivt kjørefelt for gaffeltrucker der. Du måtte skritte over sikkerhetsbåndet langs bakken bare for å kunne stemple inn. Vi fleipa alltid om i dag var dagen da vi skulle bli knust av et veltende reol, eller bli truffet av en lysbue som skøyt ut av batteriet. Vi prøvde å bruke andre stasjoner for å stemple inn, men arbeidsveilederen vår insisterte på at dette var hans idé, og vi måtte bruke den stasjonen.»

En gaffeltruck etterlatt med tenningen på, og med last på gaflene

«Hele situasjonen med gaffeltruckene var et rot. De ga oss ‘opplæring’ som besto av å kjøre en tom container og stable den opp på en annen. Deretter ga de oss svarene på den skriftlige sertisiferingstesten, og så ble vi ble bokført som sertifiserte. Men det var ikke tomme containere vi kjørte rundt med, de ville ha oss til å stable dem to og til-og-med tre i høyden, fulle av disse metalldelene. Når du overbelaster truckene sånn, da er det lett å velte når du svinger, men vi ble alltid formant til å jobbe raskt og holde kvotene.»

Det er lovpålagt at gaffeltrucker skal inspiseres ved begynnelsen av hvert skift, og dersom det oppdages noen vesentlige sikkerhetsanliggender, da skal de tas ut av operasjon. «Ingenting ved Fremont-anlegget var organisert sånn,» sa Howard. «Ingen inspiserte gaffeltruckene. Du kan se på de oppfrynsede batterikablene på bildene. Det var også en holdning som var free-for-all. Dersom du trengte å flytte en pall, da tok du bare nærmeste gaffeltrucken og brukte den. Folk lot dem hele tida stå med tenninga på, uten tilsyn.»

En oppfrynset batterikabel på en gaffeltruck

Howard beskrev en utbredt hjemløshet blant de Tesla-ansatte. «Da jeg begynte å jobbe på Tesla sov jeg på parkeringsplassen. Mange mennesker parkerte bobilene sine på Walmart-parkeringsplassen ved siden av. Dessuten var det loftet på fabrikken, der det var satt inn sofaer. Det var ca. 20 personer som sov der, hver eneste natt.»

Ifølge Glassdoor.com tjener Tesla-fabrikkarbeidere, eller «produksjonsassistenter» som de kalles, rundt $ 20 i timen. Med 40-timers uke, 50 uker i året, utgjør det $ 40 000 i året [NOK 332 628] eller ca. $ 3 330 i måneden [NOK 27 691], som knapt er nok til å dekke husleie for en to-roms leilighet i Fremont, der fabrikken ligger.

Det kaotiske arbeidsmiljøet skapte en mengde problemer og faresituasjoner. «Holdningen til ledelsen var at ei ulykke ikke var ei ulykke så lenge du fikk ryddet opp før noen la merke til det. Så dersom du slapp ei metallplate på gulvet, med all oljen og smusset, så gjorde ikke det noe. Plukk den opp og kast den i pressa. Når så deler begynte å komme ut med mangler, da ville de ha oss til å klatre rundt i reolene på jakt etter andre defekte deler. Det spilte ingen rolle om du hadde på deg beskyttelsesutstyr eller hvor forsiktig du var, når du graver deg gjennom det pressede metallet da vil du bli oppskjært.

Noen av delreolene de ble bedt om å klatre i for å lete etter defekter.

«Reolene var heller ikke designet for å klatre i. De skulle angivelig låse seg sammen, til å danne en fast struktur, men for det meste gjorde de ikke det. Jeg husker én gang, jeg sto i nærheten av en fullstablet reol og en gaffeltruck i nærheten fikk den ut av balanse. Den begynte å vippe som om den skulle bikke over, og jeg tenkte ‘så er det altså sånn jeg skal dø’. Heldigvis fikk sjåføren kontroll igjen. En annen gang klarte en gaffeltrucksjåfør å velte ei hel rekke av disse fullstablede reolene, og de falt overende som dominobrikker. Hadde vi klatra rundt i dem da, for å se etter defekter, da hadde det vært det siste vi gjorde.»

Denne beretningen antyder et mangfold av brudd på sikkerhetsforskrifter og krav om opplæring, og er en åpenbar ignorering fra Tesla-ledelsens side for arbeidernes velvære.

Som kontrast til den farlige arbeidspraksisen beskrevet av Howard, inkluderer de typiske sikkerhetsstandardene for gaffeltrucker (som selvfølgelig heller ikke håndheves universelt på andre arbeidsplasser), det å sikre at bare balanserte og sikrede laster forflyttes, at trygge hastigheter og avstander opprettholdes, og at kjøretøy aldri får stå uten tilsyn med tenningen på, med mindre hjulene er fysisk blokkerte, og det er ikke tillatt å kjøre truckene i nærheten av noen som står foran en fast gjenstand slik at personen kan fanges mellom trucken og gjenstanden (som det å plassere et aktivt kjørefelt for gaffeltrucker ved siden av en innstemplingsstasjon).

Howard beskrev også et trakasserende arbeidsmiljø og en lumsk personlighetskult rundt Elon Musk som ble promotert av ledelsen. «Noen av arbeidslederne pushet virkelig denne skumle kulten rundt Elon Musk. Én av dem pekte på kameraene på fabrikken og sa: ‘Elon ser deg’, eller ‘Han kan lese e-postene dine.’ Det tilsiktede målet var speed the f**k up. ‘Vi er bekymret for at dersom vi ikke jobber hardt nok, da vil den lille tyrannen komme over hit.»

Howard sa at Musk selv «er en demagog som omgir seg med ja-folk. Alt snakket om intelligens, nei, men han har helt mye penger, og han har folk rundt seg som selv vil tjene penger, og få gjort tingene hans.»

Direktørene oppførte seg også som kongelige. «De kunne sammenkalle til et teammøte, og så kom de altfor seint, men dersom du da gikk tilbake til linja etter å ha venta i 10 minutter, og de så dukket opp, da kunne de begynne å skrike og rope etter deg.»

«Selskapet greip tak i enhver sinnsstemning eller vinkel de kunne, for å få mest mulig ut av deg. Og hele tida var det å høre ‘hvor bra det er å jobbe for Tesla’. Akkurat dét blir veldig slitsomt veldig fort, men det virket faktisk på meg ei stund.»

Howard sa at arbeidslederne kunne reagere fiendtlig dersom arbeiderne påpekte sikkerhetsproblemer, med det vanlige refrenget: «‘Hei, hvorfor forhindrer du oss fra å nå våre mål? Hvorfor tar du penger ut av munnen på oss?’ Det var bare beskyldning etter beskyldning.»

«De satte opp ting sånn at dersom de ville bli kvitt deg, da kunne de altids finne en grunn. Som det med innstemplinga. De hadde én stasjon for vårt skift på 70 personer. Dersom du klokket inn ett minutt for seint, da kunne de skrive deg opp. Dersom du klokket inn for tidlig, da kunne de også skrive deg opp. Det hele var bare for at de skulle ha en grunn til å straffe alle de måtte ønske.»

«Tesla fører an i angrepet på den aller verste måten. De er en innovatør, men de er en innovatør innen psykologisk terror.»

Mens Tesla for tiden produserer en relativt liten andel av bilene som produseres i USA, står selskapet for en uforholdsmessig stor andel av bilprodusentenes inspeksjonssaker på arbeidsplassen. Disse sakene åpnes først og fremst etter ei arbeidsulykke, eller en innmeldt klage. Et søk i alle føderale og delstatlige OSHA-inspeksjonsdata for bilproduksjon, som involverer NAICS-koden (North American Industry Classification System) siden begynnelsen av året, viser at det har blitt åpnet 50 inspeksjonssaker. Tesla står for 12 av disse inspeksjonene, eller 24 prosent.

Den føderale etaten for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, DOSH – Division of Occupational Safety and Health – ofte referert til som Cal/OSHA, har flere pågående inspeksjonssaker som involverer Tesla, der den siste ble åpnet 5. mai, relatert til ei ulykke på en fabrikk i Lathrop, California, ca. 80 kilometer øst for Fremont-fabrikkanlegget.

Dette tallet tar heller ikke hensyn til de mange hendelsene ved andre Tesla-operasjoner, for eksempel batteriproduksjonsanlegget i Nevada. Avisa Reno Gazette Journal publiserte nylig en avsløring som beskrev Teslas innflytelse over delstaten Nevadas regjering og OSHA-programmet, etter gjentatte ulykker der arbeidere har fått knust fingre.

Saken er at OSHA og relaterte etater, som nominelt har til oppgave å håndheve sikkerhet på arbeidsplassen, er innordnet med selskapene. Selv når det blir funnet alvorlige brudd på sikkerhetsforskriftene, som fører til dødsfall eller alvorlig personskade, så fører de ofte ikke til annet enn symbolske bøter, som ofte fravikes ved appellsøksmål.

I september 2020 utstedte den føderale etaten OSHA deres første Covid-19-relaterte stevninger mot kjøttprosesseringsindustrien, etter mer enn seks måneders passivitet i perioden da 18 000 arbeidere ble smittet og minst 203 døde. Bøtene som ble pålagt JBS og Smithfield Foods utgjorde mindre enn $ 30 000, eller mindre enn $ 2 500 per arbeider som døde ved de to fabrikkene som ble stevnet. I 2019, etter at Cal/OSHA ble klar over at Tesla rutinemessig underrapporterte de årlige tellingene av skader på arbeidsplassen, som regnes som et viktig beregningsparameter for å vurdere skadeprosenter i arbeidslivet, og på tvers av bransjesektorer, krevde den delstatlige etaten selskapet kun bøtelagt for $ 400.

Etter at Tesla gjenåpnet Fremont-fabrikken i mai 2020 – i åpen trossing av folkehelseforskriftene – innvilget Demokrat-embetsrepresentanter for delstaten og fylket, deriblant Gavin Newsom, guvernøren i California, Tesla frie tøyler for selskapet utrygge gjenåpningsplan.

Denne kaldblodige villigheten til å sette menneskeliv i fare for å nå selskapets produksjonsmål er en viktig årsak til at Teslas aksjekurs har gått til værs.

Saken med Tesla demonstrerer nok en gang at arbeideres rettigheter til et sunt og trygt arbeidsmiljø er uforenlig med et system som underordner verdens arbeiderklasses behov til en håndfull ultrarike oligarkers profittinteresser. Dersom de store bilprodusentene får det som de vil, da vil overgangen til elektrodrevne kjøretøy (EV) overføre de forferdelige betingelsene som Tesla-arbeidere står overfor til resten av bilindustrien.

WSWS oppfordrer innstendig arbeidere i Tesla til å kontakte oss for å diskutere initieringen av grunnplan-sikkerhetskomitéer, demokratisk kontrollerte av arbeiderne selv, og helt uavhengige av og fiendtlige overfor Demokrater, Republikanere og fagforbund som UAW, som selv fungerer som kjøpte og betalte redskaper for selskapsledelsen.

Grunnplankomitéer, som er initiert på ei rekke større fabrikker, deriblant ved Volvo Truck-anlegget i Virginia, der arbeidere nylig med overveldende flertall stemte ned en UAW-utsalgskontrakt [o. anm.: og som de siden har gjort for andre gang, før de gjenopptok deres streik], vil danne kommunikasjonslinjer med likesinnede arbeidere innen bilindustrien, og blant deres klassebrødre og -søstre i andre deler av arbeiderklassen. Disse grunnplankomitéene må til slutt knyttes sammen til et internasjonalt nettverk for koordinering av kampene for arbeideres rettigheter i USA og over hele verden. For det formålet har Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), som utgir WSWS, initiert Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).

Disse nye arbeiderorganisasjonene tar utgangspunkt i hva arbeidere virkelig trenger og har behov for, i motsetning til fagforeningene som er for selskapene, arbeiderorganisasjoner som ikke forholder seg til profittimperativene til Tesla og milliardæroligarker som Musk. For at Tesla-arbeidere skal kunne sikre seg en trygg arbeidsplass, tilstrekkelige lønninger og rettigheter, i tillegg til alle andre demokratiske og sosiale rettigheter, må selskaps- og finanselitens rikdommer eksproprieres og omdirigeres til arbeiderklassen, og bilindustrien må settes under arbeiderkollektivets kontroll og eierskap, som del av kampen for sosialisme.

Loading