John og Gabriel Shipton talte på arrangement i New York City til forsvar for Assange

Gabriel og John Shipton, stebror og far av Julian Assange, talte sist torsdag på et arrangement i New York City, som del av deres amerikanske turné med sikte på å samle støtte for at anklagene mot Assange droppes.

Assange, grunnleggeren av WikiLeaks, har blitt forfulgt i over et tiår av amerikansk imperialisme og dens allierte. I løpet av denne forfølgelsen har Assanges demokratiske rettigheter systematisk blitt tråkket på, og han har vært utsatt for psykologisk tortur. Han har blitt fastholdt i høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison i London siden 2019. I begynnelsen av 2021 dømte en britisk dommer, som har nære forbindelser til MI6, mot hans utlevering til USA med argumenter om at det med stor sannsynlighet ville bety hans død. De to Shiptons samler også inn penger til et fond satt til $ 2 millioner til dekning av Assanges juridiske forsvar.

Anslagsvis 120 personer deltok på arrangementet, som ble avholdt i Manhattans «People's Forum». I tillegg til Shiptons besto panelet av journalisten Chris Hedges, den prominente musikeren og Assange-supporter Roger Waters, komikeren Randy Credico, så vel som Aaron Maté fra nettstedet The Grayzone.

En del av publikum [Foto: WSWS media]

Som åpning av arrangementet uttalte et medlem av kampanjen NYC Defend Assange: «Julian er vår tids viktigste forlegger. WikiLeaks publiserte over 10 millioner dokumenter, og det var ikke ett eneste tilfelle av menneskelig feil. Dette er århundrets politiske rettssak. Pressefrihet og [forsvaret av] Julians liv er uadskillelig forbundet.»

Jocelyn Gay var arrangementets første foredragsholder. Hun er reporter fra Haiti Liberté. Avisa var ei av rundt et dusin som i 2011 mottok diplomatkabler fra WikiLeaks, lekket av menig Chelsea Manning, og som avslørte massiv amerikansk intervensjon i undertrykte land. Siden ledende nyhetsutløp, i USA deriblant New York Times og Washington Post, i Storbritannia Guardian og i Tyskland Der Spiegel, ikke hadde vist noen interesse for dokumentene ga WikiLeaks dem til noen av de viktigste utløpene i de berørte landene.

Gay forklarte at basert på disse lekkasjene har Haiti Liberté det siste tiåret publisert dusinvis av artikler som avslører amerikansk intervensjon [engelsk tekst] i øyas politikk, blant annet i 2004-kuppet mot regjeringen til Jean-Bertrand Aristide, og okkupasjonsplaner. Hun konkluderte: «Takk Assange, takk Manning, takk WikiLeaks, for deres mot og for solidariteten.»

Komikeren Randy Credico tok opp den skrikende avvisningen fra Demokrat-senator Bernie Sanders, som falskt poserer som venstreorientert, for å forsvare Assange. Credico imiterte Sanders, der han sa: «Assange avslørte hvorfor jeg ikke fikk den [Demokratenes] nominasjonen [i 2016], burde ikke jeg støtte ham offentlig?»

Da Credico henviste til saken om journalisten Craig Murray, som nettopp opplevde at hans anke på dommen på åtte måneders fengselsstraff ble avvist, responderte publikum med stående applaus og utrop om at han måtte løslates. Credico understreket at grunnleggende demokratiske rettigheter sto på spill. Han sa: «Dette er en amerikansk krise. Dette handler om Thomas Paine og Det første endringstillegget [First Amendment; dvs. presse- og ytringfrihetene]. Alt som Tom Paine sto for står nå på spill.»

Credico la til at det «forferdelige» synet av Assange plassert i et glassbur under rettssaken i London, hadde minnet ham om rettssaken mot naziforbryteren Adolf Eichmann, som i 1961 ble stilt for retten i Israel for hans ledende rolle i orkestreringen av nazismordet på europeiske jøder. Også han hadde blitt satt i et glassbur. «Men han [Eichmann] hadde tilgang til sine advokater [mens Assange ikke hadde]. Julian avslørte mennesker som Eichmann.»

Gabriel Shipton berettet at de hadde opplevd enorm støtte i USA, som «virkelig hevet vår sinnsstemning». Han sa: «Seks måneder har nå gått, og vi vet fortsatt ikke når saken kommer til å bli anket. Det vi ser er bare en ny forekomst av denne prosessmisaktelsen som Julian nå har vært utsatt for i 12 år.»

John Shipton, Assange far, snakket om «ironien» i det at han og sønnen nå var «omreisende talsmenn i USA for Det første endringstillegget.» Han bemerket flere eksempler på lekkasjer som avslørte krigsforbrytelser og andre grusomheter, som i sin tur førte til betydelige seire, blant andre Iraks nekting av å fornye avtalen status of forces med USA, løslatelsen av fanger fra Guantanamo Bay, og juridisk domfelling av miljøforbrytelser utenfor Afrikas kyst.

Etter arrangementet fortalte Shipton til WSWS at han fortsatt er avskåret fra regelmessig kommunikasjon med sønnen, kontakter som er begrenset til sjeldne ti-minutter-lange telefonsamtaler mens Assange forblir fengslet. I en kommentar til hvorfor sønnens skjebne er så viktig for amerikanske arbeidere, understreket Shipton: «Ingen av oss kan komme noe sted uten solidaritet. Uten solidaritet er vi fortapte.»

Journalist Chris Hedges kalte Assange-saken «den viktigste kampen for pressefrihet i vår tid». I talen sin refererte han til en «kriminell styringsklasse som ikke kan reformeres», mens han imidlertid senere i diskusjonen oppfordret publikum til å «legge press på» nettopp denne styringsklassen, og han refererte til Occupy Wall Street som en rollemodell.

The Grayzone’s Aaron Maté tok for seg den skammelige rollen til mediene i forfølgelsen av Assange. Han fordømte progressive medier, medregnet utløp som The Intercept, spesielt for å ha falt inn på rekke i denne kampanjen. Han bemerket også OPCW-varslerne, som avslørte at rapporter om Assads angivelige bruk av giftgass i Syria hadde blitt fabrikkert for å besørge påskudd til militær intervensjon, men ble ignorert av media. Også han understreket imidlertid under diskusjonen, i likhet med Hedges, at Det demokratiske partiet måtte presses til å droppe tiltalen mot Assange. Han sa: «Dette er en Trump-politikk. Så optisk sett, ønsker Biden-administrasjonen å forfølge den? Nei.»

I virkelighetens verden har Det demokratiske partiet, ikke mindre enn Trump-administrasjonen, i over et tiår vært besatt av ødeleggelsen av Julian Assange og WikiLeaks. Fra dag én har Biden-administrasjonen gjort det klart at den vil videreføre Trump-administrasjonens brutale forfølgelse av Assange, og søke hans utlevering til USA.

I forrige uke understreket World Socialist Web Site i en kommentar om Shiptons’ USA-turné:

Ingen tro overhodet kan plasseres i slike bedøvende ytringer skreddersydd til det politiske imperativet om å støtte Demokratene. Den amerikanske styringsklassen er fast bestemt på å se Assange ødelagt, som et forebyggende slag mot masseopposisjon mot sin imperialistiske krigshissing. Den eneste samfunnskraften som kan sikre Assanges løslatelse er en bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, der dens amerikanske kontingent må spille en ledende rolle.

Det er sterk støtte for Assanges forsvar i arbeiderklassen. Jazmine, ei ung kvinne som gikk forbi lokalet, snakket med WSWS før arrangementet. «De burde droppe anklagene. De dreper ham sakte. Avsløringer [som de fra Wikileaks] besørger bevissthet og når det er bevissthet, da er det forstyrrelser. Vi som folket trenger å få vite sannheten, for å kunne treffe informerte beslutninger.»

«Vi har faktisk rettigheter. Folket er angivelig i kontroll, og vi må støtte ham på vilken som helst måte vi kan. Dersom vi ikke har en stemme, og dersom vi ikke har rettigheter, det er da det starter en revolusjon. Assange avslørte krigsforbrytelser, men vi har en krig på gang i vårt eget land. Arbeiderklassen slåss for grunnleggende rettigheter. Det er der jeg ser en likhet. Jeg mener at dersom det eneste håpet akkurat nå er å etablere støtte for hans frihet, øke bevisstheten og søke rettferdighet for Assange, da er det bare å få samle folket, det er det som må bli. Jeg identifiserer meg genuint med Assange, og med den grusomme og uvanlige straffen som disse tyranniske regjeringene pålegger ham. Jeg vet ikke om han vet hvor mange som støtter ham.»

Loading