Et brev til Chronicle of Higher Education, om World Socialist Web Site, Nikole Hannah-Jones og New York Times’ 1619 Project

Følgende brev ble den 13. juni sendt fra David North, styreleder for WSWS Internasjonale redaksjonsråd, til redaksjonen for Chronicle of Higher Education og til Jack Stripling, en ledende skribent for Chronicle og forfatter av 11. juni-artikkelen «Hva i helvete skjedde? Innsiden av saken om Nikole Hannah-Jones’ universitetetsfastansettelse [‘tenure’]» – «‘What the Hell Happened?’ Inside the Nikole Hannah-Jones tenure case».

Striplings artikkel refererer til Walter E. Hussman Jr., en avisutgiver i Arkansas og donor til Hussman School of Journalism, som motsatte seg innvilgningen av en stilling som fastansatt [‘a tenured position’], til Nikole Hannah-Jones, ved University of North Carolina-Chapel Hill.

Verken Chronicle of Higher Education eller Stripling har bekreftet å ha mottatt brevet, eller har gitt noen indikasjon på at Chronicle har til hensikt å publisere det. WSWS publiserer det derfor her.

13. juni, 2021

Til redaktørene:

Re: «Hva i helvete skjedde?»

Jeg skriver i egenskap av styreleder for redaksjonsrådet for World Socialist Web Site (wsws.org) og redaktør og medforfatter av The New York Times’ 1619 Project and the Racialist Falsification of History.

I Jack Striplings beretning om avvisningen av tenure til Nikole Hannah-Jones, er det følgende avsnitt:

«‘Jeg leste tingene på World Socialist Web Site,’ fortalte [Walther E.] Hussman til The Chronicle, og hørtes litt forferdet ut over hvor langt han hadde gått ned i kaninhullet, ‘og de kritiserte. Jeg mener, jeg prøvde å lese alt.’»

Oxford Dictionary definerer «kaninhull» [‘rabbit hole’] som «en bisarr, forvirrende eller meningsløs situasjon eller omgivelse, typisk én det er vanskelig å trekke seg vekk fra.»

Den åpenbare implikasjonen av denne passasjen er at World Socialist Web Site er en ikke-aktverdig kilde, en som ikke bør refereres og som ikke har noen plass i en gjennomgang av Hannah-Jones’ legitimering. Derfor diskrediterer Hussmans lesning av kritikken av [New York Times’] 1619 Project, ifølge Stripling, hans opposisjon av Hannah-Jones’ utnevnelse.

World Socialist Web Site’s kritikk av 1619 Project inkluderte faktisk omfattende intervjuer med flere av de mest berømte forskerne av Den amerikanske revolusjons og Borgerkrigens historie, inkludert Pulitzerpris-vinnerne Gordon Wood og James McPherson, Lincoln-prisvinnerne James Oakes og Richard Carwardine, og andre høyt respekterte historikere som Victoria Bynum (forfatter av The Free State of Jones), Adolph Reed Jr. og Clayborne Carson. Disse akademikerene ble intervjuet av WSWS, ikke på grunn av deres private politiske synspunkter men på grunn av deres fremragende vitenskapelige arbeid.

Intervjuene, og bidragene fra andre forfattere, deriblant fra med-redaktør Thomas Mackaman og mine egne, avslørte helhetlig den omfattende forfalskningen av historien i 1619 Project’s hovedessay skrevet av Hannah-Jones – helt spesielt påstandene om at Den amerikanske revolusjon ble utkjempet for å opprettholde slaveriet, og at den afrikansk-amerikanske kampen for borgerrettigheter i vesentlig grad ble ført av svarte aleine.

World Socialist Web Site’s arbeid vakte stor oppmerksomhet, ikke bare på grunn av kritikkens detaljerte, autoritative og omfattende karakter. Det kom også som en overraskelse for mange at denne motbevisingen av 1619 Project kom fra en åpent erklært venstreorientert og sosialistisk kilde. Dette utfordret det allment aksepterte narrativet om at opposisjon til 1619 Project utelukkende kom fra den politiske høyresiden. Dessuten dokumenterte mange av essayene i The New York Times 1619 Project and the Racialist Falsification of History den historisk reaksjonære herkomsten av 1619 Project’s bestrebelse for å gjøre hudfarge og antisvart rasisme til den drivende kraften i amerikansk historie. World Socialist Web Site var spesielt kritisk til New York Times’ eliminering av klassekampen fra deres historiske narrativ.

For dokumenteringens skyld inkluderer The New York Times 1619 Project and the Racialist Falsification of History et kapittel som knuser den trumpske bestrebelsen på å kontre 1619 Project med dens eget brennmerke av xenofobisk myteproduksjon.

I lys av det seriøse bidraget som World Socialist Web Site besørget til analysen av 1619 Project, er Jack Striplings nedsettende referanse høyst uberettiget.

For det første, Striplings essay støtter implisitt og ukritisk narrativet om at det rett og slett ikke er noe intellektuelt respektabelt grunnlag som kan berettige avvisningen av tenure til Hannah-Jones; og at det var nødvendig for Hussman å synke «langt ned» i et misaktet sosialistisk «kaninhull» for å komme opp med begrunnelser for å opponere mot hennes utnevnelse.

For det andre, det synes ikke å ha falt Stripling inn at han burde ha gransket essayene og intervjuene i WSWS som tilsynelatende influerte på Mr. Hussman. WSWS’ innvirkning på kontroversen rundt 1619 Project har blitt prominent bemerket av så velkjente etablissementspublikasjoner som The Atlantic og Wall Street Journal.

Journalistisk objektivitet burde ha ledet Stripling til å granske om WSWS’ intervjuer og essays besørget et legitimt grunnlag for Hussmans opposisjon mot Hannah-Jones’ utnevnelse. I stedet går Stripling så langt som til å framstille at Hussman hørtes «forferdet» ut, over at han hadde steget ned til dybdene av World Socialist Web Site’s «kaninhull».

Striplings ubehøvlede referanse til World Socialist Web Site er et talende eksempel på den vedvarende tilstedeværelsen av McCarthy-tidens «antirøde»-hat, mot journalistikk og intellektuelt liv i USA. Hans uuttalte antagelse er at argumentene fra marxister og sosialister er illegitime og ikke burde være del av den offentlige diskursen. Stripling er, tilsynelatende, uvitende om at dette perspektivet ble utfordret av studenter og fakultet ved University of North Carolina under de historisk betydningsfulle protestene mot «Act to Regulate Visiting Speakers», vedtatt av delstatens lovgivende forsamling i juni 1963, vedtatt for å forhindre akademikere og talere som ble ansett som sympatisk innstilte til Kommunistpartiet og andre venstreorienterte organisasjoner, fra å henvende seg til studenter på campus. Loven ble forkastet i 1968.

En granskning av kampen mot «Act to Regulate Visiting Speakers» ville ha besørget en bredere kontekst til de nåværende påstandene om at nektelsen av tenure til Hannah-Jones er et seriøst angrep på akademisk frihet. UNC-fakultetet og studentene fra 1960-tallet førte en viktig kamp mot undertrykkingen av ytringsfrihet på campus. Deres protester reiste demokratiske anliggender av grunnleggende karakter, forankret i USAs Konstitusjon, og som knapt er til stede i argumentene som blir fremmet på vegne av Hannah-Jones’ hevd på en fast stilling [‘tenured post’] ved UNC.

Striplings holdning til World Socialist Web Site illustrerer det grunnleggende problemet som er underliggende for forsvaret av 1619 Project og Hannah-Jones’ arbeid. Den er ikke basert på en objektiv studering av historiske fakta, men på et ideologisk drevet hudfargebasert narrativ.

Følgelig omrammer Jack Stripling sin beretning som en historie om «Ei svart kvinne ved navn Nikole Hannah-Jones, som venter på at de for det meste hvite trustees [donorer og derfor beslutningstakere] ved et av landets eldste offentlige universiteter skal innvilge henne en ærestildeling som hennes nye kolleger sier hun er mer enn fortjent til.»

Men dét er nettopp det spørsmål som en samvittighetsfull journalist burde ha gransket nøye. «Fortjener» Hannah-Jones, på objektivt grunnlag, utnevnelsen? Tåler hennes arbeid som journalist en seriøs gransking? Er det korrekt å anta at Hussmans opposisjon mot hennes utnevnelse mangler all intellektuell legitimitet og er basert på rasefordommer, til tross for hans egen benektelse? Hvorfor har Hannah-Jones’ arbeid blitt kritisert skarpt av høyt respekterte historikere, som har engasjement for borgerrettigheter og hudfargebasert likeverd som er ubestridt?

Hadde Mr. Stripling tatt seg tid til å gjennomgå World Socialist Web Site’s kritikk, i stedet for å avvise den på en så foraktelig måte, ville han kanskje ha oppdaget informasjon som seriøst utfordrer det hudfargebaserte narrativet fra Hannah-Jones og hennes legion av likesinnede forsvarere.

Yours sincerely,

David North

Chairperson

World Socialist Web Site International Editorial Board

Loading