Der en senatsgranskning har implisert ei rekke militæroffiserer i korrupte Covid-vaksineavtaler, for millionvis av dollar, meldte den brasilianske overkommandoen i forrige uke en faretruende trussel. Generaler fra de tre våpengreinene meldte en felleuttalelse der de erklærte at de «ikke vil tolerere noe frivolt angrep mot institusjonene som forsvarer demokratiet og det brasilianske folks frihet.»
Oppildnet av disse truslene fra den øverste militærkommandoen fortalte Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro sine støttespillere at Brasil «kanskje ikke holder valg» i 2022, når hans embetsperiode er over. Han vil kreve retten til å avlyse valgene, sa han, dersom hans diskrediterte beskyldninger om svindel i landets elektroniske avstemming ikke blir adressert, gjennom vedtak av hans foreslåtte backup-system av «trykte stemmesedler».
Slike trusler, fra både Bolsonaro og militærkommandoen, har ingen presedens i Brasil siden 1985 da militæret, konfrontert med arbeiderklassens massive streikebevegelse, forlot makten, og med det avsluttet 21 år med USA-støttet diktatur. Den umiddelbare utløseren for disse truslene nå er Den parlamentariske granskningskommisjonen – Comissão Parlamentar de Inquérito (CPI) – som ble nedsatt for å etterforske Bolsonaro-regjeringens håndtering av Covid-pandemien, som har krevd mer enn en halv million brasilianeres liv. En kaotisk høring onsdag i forrige uke endte med pågripelsen av helsedepartementets tidligere logistikksjef, Roberto Dias.
Fengslingen av Dias, for mened, ble beordret av CPI-lederen, senatsenator Omar Aziz. Han anklaget helsedepartementets embetsmann for å ha løyet da han benektet å ha avholdt et forhåndsavtalt møte med Luiz Paulo Dominghetti, et amerikansk medisinforetaks representant, i en restaurant i hovedstaden Brasília. Dominghetti tystet på ham, for å ha krevd én dollar i kick-back for hvert stikk av AstraZeneca-vaksinene som det ble forhandlet om, på vegne av regjeringen. Dias hevdet han hadde et rent tilfeldig møte med Dominghetti, men CPI var imidlertid i besittelse av tekstmeldinger fra Dominghettis telefon, som dokumenterte arrangeringen av møtet. På slutten av onsdagens høring erklærte Aziz at han ikke ville tillate CPI å hånes, og han beordret senatspolitiet å pågripe Dias og føre ham vekk til arrestering. Han ble seinere løslatt mot kausjon.
I sitt vitnesbyrd benektet Dias enhver forseelse, og skjøv skylden over på helsedepartementets tidligere eksekutivminister, oberst Élcio Franco, som nå har stilling som rådgiver for Bolsonaros stabssjef, general Luiz Eduardo Ramos. Under Dias’ vitnesbyrd for CPI erklærte Aziz, som ble informert om at Dias var en pensjonert sersjant fra luftforsvaret: «De gode elementene i de væpnede styrker må virkelig skamme seg over de som figurerer i pressen i dag, fordi i lang tid, mange år, har ikke Brasil sett medlemmer fra den råtne siden, i de væpnede styrkene, så beskjemmet av ugjerninger innen regjeringen.»
Aziz fortsatte deretter med referering ved navn av et antall av de som er involvert i skandalen, deriblant general Eduardo Pazuello, som var helseminister for det meste av pandemien, etter at to sivile medisinske eksperter trakk seg i protest mot Bolsonaros hardnakkede motstand mot tiltak for sosial distansering og bruk av munnbind, og hans promotering av kvakksalveri-kurer, som eksempelvis hydroksyklorokin.
Aziz anvendte et kjent brasiliansk uttrykk – «den råtne siden» – som er vanligere anvendt på de statskontrollerte militære politistyrkene, og refererer til toleransen innen deres øverste kommandosjikt for kriminelle elementer involvert i utenomrettslige drap og organisert kriminalitet. De væpnede styrker blir i økende grad sett på som ei søyle for den kriseridde Bolsonaro-regjeringen, som deler politisk ansvar for massedød og Brasils nåværende sosial katastrofe.
Langt fra å tiltale de væpnede styrkene mente imidlertid Aziz hans bemerkninger som en advarsel om faren for brasiliansk kapitalismes stabilitet, reist av militærets åpne involvering i den forhatte Bolsonaro-regjeringens forbrytelser. I de samme bemerkningene kontrasterte han dagens skandaler med diktaturperioden, og sa «én ting militæret ikke ble beskyldt for var korrupsjon» – ei løgn i seg selv. For å understreke hans «lojalitet» til militærets mordere og torturister, avsluttet Aziz uttalelsene med en lovprising av diktatorene Ernesto Geisel og João Baptista Figueiredo, som han hevdet «døde i fattigdom», for å ha vært «ærlige».
Ikke desto mindre anså de væpnede styrker Aziz’ høyreorienterte uttalelser for utålelige. Seint på onsdag i forrige uke bekjentgjorde forsvarsministeren og lederne for militærets tre våpengreiner en fellesuttalelse som avviste «kommentarene til CPI-presidenten, Omar Aziz» som «angrep de væpnede styrker på en ondskapsfull og frivol måte, med en alvorlig, ubegrunnet og framfor alt uansvarlig anklage». Uttalelsen konkluderte med frasen at militæret var institusjonen som opprettholder «demokrati og frihet» for det brasilianske folket. Med andre ord, «demokrati» er noe ene og aleine de væpnede styrker har retten til å innvilge, og til å fjerne.
Dagen etter ble overkommandoens trussel bekreftet av luftforsvarssjefen, brigadeløytnant Carlos de Almeida Baptista Jr., som sa det var en «advarsel til institusjonene» i den brasilianske staten. Dette var den «eneste gangen» de advarte Aziz, sa han, og la til at militæret hadde «legale midler» for å håndheve advarslene. Referansen «juridiske midler» gjenspeiler de diskrediterte påstandene fra Bolsonaro og andre høyreorienterte personer, om at Artikkel 142 i Den brasilianske konstitusjonen tillater presidenten å kalle ut militæret mot Kongressen eller Høyesterett, i tilfelle de «overskrider» deres autoritet.
General Baptista navngav spesielt tidligere helseminister general Pazuello som Kongressens «offer», han som utnevnte alle de viktigste personene i vaksineskandalen. Han ble skjøvet ut i mars under press fra Bolsonaros supportere i parlamentet, på høyden av ei ny bølge av Covid-pandemien, som på den tiden krevde 4 000 liv dagen. Pazuello, en general i aktiv tjeneste, brøt deretter militærkoden ved å delta i et politisk stevne, til støtte for Bolsonaro. Dissident-generaler advarte for at dersom han forble ustraffet truet det med å «skape anarki» i kasernene. Pazuello har nå posisjon som Bolsonaros rådgiver for strategiske affærer.
De voksende truslene fra militæret har vært koblet med fornyelsen av Bolsonaros påstander om at de brasilianske valgene i det alt vesentlige er forfalsket, og at 2018-valgene var rigget for å forhindre ham i å vinne direkte etter første valgrunde. Bolsonaro hevder nå at dette vil berettige en suspendering av 2022-valgene, dersom det ikke blir gjort endringer i valgsystemet.
Bolsonaro befinner seg stadig mer klemt opp i et hjørne, av den spinnende økonomiske og sosiale krisen, med voksende deler av styringsklassen som betrakter ham som en belastning for borgerlig styre. Hans anklager om systemisk valgsvindel har blitt avvist av alle vesentlige politiske krefter, inkludert hans egen base i Kongressen. Ei rekke dissidenter blant toppindivider i militæret har advart om at han vil forsøke et kupp og må tøyles inn. Senator Aziz talte, i siste instans, for slike sjikt.
Uansett, truslene fra militæret avslører de framskredne forberedelsene for diktatorisk styre, uansett hva som måtte bli Bolsonaros politiske skjebne. Drivkraften bak disse forberedelsene er den objektive inkompatibiliteten, i Brasil og internasjonalt, mellom uforlignelig vekst av sosial ulikhet og demokratiske styreformer.
Bolsonaros politikk for flokkimmunitet konfrontert med Covid-19-pandemien, med den forferdelige kostnaden i menneskeliv, med 540 000 dødsofre og millioner som lider av sykdommen, har vært det mest nakne uttrykket for styringsklassens profittjakt, uansett hva det måtte koste. Da de overtok helsedepartementet under general Pazuello ble militæret de direkte håndheverne av denne morderiske politikken.
Den siste gjenoppblomstringen av autoritært styre ble politisk forberedt av de to tiårene med Arbeiderparti-regjeringer – Partido dos Trabalhadores (PT) – det nåværende angivelige senteret for politisk opposisjon mot Bolsonaro.
PT godkjente og støtte i 1985 det heldekkende amnestiet som ble innvilget militæret, i bytte for en gradvis tilbakevending til sivilt styre. I de fire tiårene som fulgte ble ingen av diktaturets forbrytelser rettsforfulgt, medregnet drap, tortur og forsvinninger av arbeidere, studenter og venstreorienterte opponenter. Da partiet endelig kom til makten i 2002, promoterte PT et massivt opprustningsprogram under dekke av industriell og teknologisk utvikling, og besørget den brasilianske hærens blod-dåp i utenlandsintervensjoner i Haiti og andre land, under kommando av de samme generalene som nå støtter Bolsonaro.
Helt fra begynnelsen av pandemien forlangte PT at Bolsonaro måtte trekke seg, til fordel for hans visepresident, general Hamilton Mourão, som den «minst kostbare måten» å løse krisen på. Da Bolsonaro i slutten av mars erstattet hele militærkommandoen, for å tilpasse den hans planer, ønsket hele det borgerlige oppsettet, medregnet PT, de nye sjefene velkommen som de ultimate garantistene for det brasiliansk demokratiet, nettopp de som nå truer Kongressen.
Disse politiske kreftene, som har bidratt til å skape betingelser der det brasilianske militæret nå forlanger straffefrihet og retten til å overstyre den valgte regjeringen, har respondert på den siste krisen med ytterligere løgner og bedrag. PT anklaget Bolsonaro-regjeringen for å promotere en «mangel på disiplin, og manglende adlydning» innen militæret. Senatets president, Rodrigo Pacheco, innkalte til en pressekonferanse for å fordømme Bolsonaros trusler mot valgene som «antipatriotiske».
De voksende delene av den brasilianske styringsklassen som åpenlyst kritiserer Bolsonaro og leker med tanken om en mulig riksrettstiltale, mener at betingelsene for et nytt diktatur enda ikke er på plass. Deres forsøk på å underordne arbeiderklassens voksende bevegelse til den kapitalistiske staten, blant annet gjennom PTs mulige gjenkomst til makten i 2022-valgene, har det ultimate målet å få skapt slike betingelser.