En ny rapport fra den føderale folkehelseetaten CDC – Centers for Disease Control and Prevention – fant at rundt regnet 19 prosent flere amerikanere døde i 2020 enn i 2019. Forskerne oppdaget også at dødeligheten for unge voksne i alder fra 25 til 34 år har gått i været det siste tiåret, og nådde nivåer ikke sett siden 1953.

År-til-år veksten i dødeligheten blant unge amerikanere er den største siden 1918, da dødsfallene steg med 30 prosent, midt under influensapandemien kalt Spanskesyken. Dødelighetsratene for barn og de for aldergruppa 65 år og eldre hadde gått jevnt ned i løpet av det siste århundret inntil Covid-19-pandemien rammet, som stanset denne framgangen. Dødeligheten for de i aldersgruppa fra 55 til 64 år steg litt før koronaviruspandemien, mens aldersgruppa fra 45 til 64 fortsatt så en generell nedgang i dødelighet inntil 2020.

På grunn av forbedringer i medisinsk vitenskap har spedbarnsdødeligheten sunket spektakulært de siste tiårene, der antallet spedbarnsdødsfall flyttet denne aldersgruppa fra den med høyest fatalitet inn mot midten av flokken. Spedbarnsdødeligheten i USA har imidlertid ikke falt like raskt som i andre utviklede land. Barn i alderen fra 5 til 14 år har alltid jevnt over hatt den laveste dødelighetsraten blant barn, men nedgangen har stanset opp det siste tiåret.

Ifølge rapporten har de i aldersgruppa fra 25 til 34 år sett den minste forbedringen av alle aldersgrupper de siste tiårene, og de døde omtrent i samme rate i 2020 som de gjorde i 1953. Fra 2010 til 2019 økte antallet dødsfall i denne aldersgruppa med 25,2 prosent. Denne økningen, som allerede var langt verre enn for noen annen aldersgruppe i samme perioden, ble fulgt opp i 2020 av en svimlende stigning på 24,5 prosent på ett år, som resulterte i en 55,8 prosent stigning siden 2010.

Basert på data som går tilbake til 1990 dokumenterer rapporten ei folkehelsekrise som feier gjennom den amerikanske arbeidsstyrken. Den nedadgående trenden var gjennomgående før pandemien ankom, men amerikanere i arbeidsdyktig alder har blitt sterkt rammet av pandemien, bemerker rapporten.

«Vi mister flere og flere amerikanere i de beste år av deres liv, i de mest produktive årene og i foreldreårene,» skriver Kathleen Mullan Harris, en sosiologiprofessor ved University of North Carolina, som har vært leder av komitéen som har skrevet rapporten.

«Vår komité var forbløffet over denne tiltakende krisa, som bare vil bli verre. De mest urovekkende temaene i vår rapport – høyere dødelighet enn våre jevnbyrdige land; store forskjeller basert på hudfarge og etnisitet, sosio-økonomiske og geografiske forutsetninger; manglende tilgang til helseforsikring og omsorg – alt har blitt forverret av pandemien,» sa Harris.

Forskerne fastslo at den økende dødsraten for voksne arbeidere var drevet av en kraftig økning i dødsfall som følge av overdoser, alkohol, selvmord og kardio-metabolske betingelser. Overdoser av narkotika har vært den viktigste drivende faktoren, der forskerne tilskriver det meste av økningen i antall overdosedødsfall siden 2013 til den pågående opioidpandemien som hvert år krever tusenvis av liv. Selvmordsraten steg imidlertid også fra midten av 2000-tallet til midten av 2010-tallet, med en foruroligende rate.

Disse «fortvilelsens dødsfall» er uløselig knyttet til de siste tiårenes ondartede vekst av sosial ulikhet i det amerikanske samfunnet. Amerikanere under 40 år så deres andel av husstandsformuen i USA på det rekordlave nivået 4,3 prosent i 2009. Selv om dagens rate har økt til 5,9 prosent, er ungdommens andel av samfunnsformuen fortsatt lavere enn noen gang før 2008.

Tidligere studier rapporterte stigende dødsrater blant de med skolegang tilsvarende videregående eller lavere [‘high school degree or less’], og de som bor i landlige områder. Mars-rapporten indikerte at økningen i prematur død er mer utbredt og rammer voksne i arbeidsdyktig alder av alle hudfarger og etniske opphav, og i både landlige og storbyområder.

Rapporten bemerket at dødsratene blant svarte voksne i arbeidsdyktig alder har vært uforholdsmessig høy i årevis, på grunn av ulikheter i sosio-økonomisk status, tilgangen til helsetjenester, boliger, utdanning og andre faktorer. Selv om framskritt skjedde ved århundreskiftet som reduserte mortalitetsgapet mellom svarte og hvite amerikanere, øker nå dødsratene for svarte i arbeidsdyktig alder, og sletter effektivt sett den framgangen.

Narkotika og alkohol er viktige bidragsytere til stigningen av mortalitet i yrkesaktiv alder. Fra 1990 til 2017 økte antallet amerikanere i yrkesaktiv alder som døde av overdoser i alle delstater, men økningene var spesielt skarpe i Appalachia, New England og det industrielle Midtvesten. Rapporten beskrev opioidepidemien som en «perfekt storm» skapt av farmasøytiske selskaper som overflommer markedet med svært vanedannende og dødelige reseptbelagte medisiner, kombinert med en voksende etterspørsel etter stoffer for å lindre fysisk, mental og psykologisk smerte.

Amerikansk kapitalisme har forødet den amerikanske arbeiderklassen. Selv før pandemien opplevde unge voksne i USA mye høyere dødelighet enn deres jevnaldrende i de fleste andre velstående land.

Økningen i antall dødsfall, som begynte på 1990-tallet, sammenfaller med den voldsomme sosiale kontrarevolusjonen ført mot den amerikanske arbeiderklassen gjennom flere tiår. Siden 1980-tallet har arbeidere sett at deres reallønner jevnt og trutt synke, og raske endringer i USAs økonomi har ruinert familier og lokalsamfunn, spesielt i områder som Midtvestens såkalte Rust Belt og i Appalachia hvor dødsratene for de i yrkesaktiv alder steg mest.

Nå har pandemien ankommet og forverret den sosiale krisen som amerikanske arbeidere står overfor. Den morderiske pandemipolitikken til styringseliten har hatt alvorlige konsekvenser for arbeiderne. Samtidig har de øverste sjiktene av samfunnet sett deres rikdommer skyte i været under pandemien, og har mesket seg på arbeideres død som gribber.

Bare organiseringen av arbeiderklassen uavhengig av de to big business-partiene, og av fagforeningene som forsvarer og aksepterer deres morderiske politikk for tilbake-til-skolen og tilbake-til-arbeid, kan reversere denne sosiale katastrofen. Arbeiderklassen må kontre kapitalistprogrammet for elendighet og død, med et sosialistisk program som setter de sosiale behovene til de aller fleste av befolkningen i sentrum, og tar det som sitt utgangspunkt.