Pedro Castillo, landsbygdlæreren og den tidligere streikelederen som den 28. juli ble innsverget som president i Peru, har siden hans innsettelse forsøkt å bevise seg som forsvarer av privateiendom og utenlandske investeringer.
Castillo vant presidentskapet med stemmene fra de fattigste og mest utbyttede regionene i Andesfjellene og Sør-Peru. Den knappe seiersmarginen, med bare 44 000 stemmer, over hans ytrehøyrerival Keiko Fujimori, datter av den nå fengslede eks-diktatoren Alberto Fujimori, gjenspeilte de dype og eksplosive splittelsene i et land dominert av sosial ulikhet, og som er herjet av Covid-19-pandemien.
Utfordret av avgjørende deler av Perus styrende oligarki, og framstilt av mediene og hans høyreorienterte motstandere som en «kommunist» og en «terrorsympatisør», signaliserer Castillo allerede til borgerskapet at hans regjering – til tross for hans populistiske løfter – er til å stole på for undertrykking av enhver trussel mot profittinteressene, eller enhver forpurring av lov og orden.
Den 2. august, hans fjerde dag i embetet, sendte Castillo statsminister Guido Bellido til provinsen Chumbivilcas i departementet Cusco, med oppdraget å få avsluttet en streik som syv småbondesamfunn førte mot det kinesiske gruvekonsortiet MMG Las Bambas, som representerer en investering på $ 5 milliarder. Bellidos intervensjon lyktes i å få sikret en 60-dagers suspendering av det som ble innledet som en fristløs streik, og som truet kobber-eksporten til Kina. Hans oppgave med å berolige de harme småbøndene hadde også som siktemål å ta brodden av de høyreorienterte medienes utskjelling av Castillo som en «kommunist», og en fiende av privateiendom.
Småbøndene startet den 24. juli en fristløs streik, etter å ha lidd undertrykking fra politiets side, som etterlot seks kvinner og 10 menn med skuddsår og skader fra tåregassgranater.
Forræderiet av bøndenes kamp, oppsummert i Bellidos kunngjøring om at deres krav «ikke lett kan løses», har en presedens i Perus nylige historie. Fire måneder etter at han tiltrådte forrådte tidligere president Ollanta Humala (2011-2016) en bondekamp mot et annet transnasjonalt konsern, som ville utnytte gruvefeltet Conga. Den episoden definerte Humalas reaksjonære karakter, som i likhet med Castillo førte kampanje for hans presidentskap basert på nasjonalistiske og populistiske slagord, i tillegg til vage løfter om en omfordeling av landets ressurser.
Castillo har allerede hastet til for å berolige Perus utenlandske investorer. Reuters rapporterte at den nye presidenten «har møtt den kinesiske ambassadøren og de kinesiske gruvedirektørene, ikke bare for å diskutere politiske orienteringer for deres industri, men også for å styrke en tidligere frihandelsavtale, som første gang ble signert i 2009».
Presidentens møte med kinesiske investorer ble godt mottatt i internasjonale finanskretser. Jorge Heine, professor i internasjonale relasjoner ved Boston University, og en tidligere chilensk ambassadør til Kina, sa til Reuters: «Dette har ikke noen ideologisk karakter, dette har en pragmatisk karakter.»
Reuters la til: «I tillegg til med Kina har Peru også en frihandelsavtale med USA, og har i flere tiår vært ansett som en amerikansk alliert.» Den amerikanske ambassadøren var den første som anerkjente og gratulerte Castillo da han ble erklært som den valgte presidenten.
Castillo har lovet å pålegge tilleggsskatter på de transnasjonale gruveselskapenes superprofitter, for å få finansiert økte helse- og utdanningsutlegg. Kina har passert USA som Perus fremste handelspartner. Reuters sa videre: «Politikken med gruvebeskatningen vil bli avgjørende viktig for Kina, som har selskaper som er viktige kobbergruveoperatører i Peru, verdens nest-største produsent av metallet.»
Mark Cutifani, administrerende direktør for gruveselskapet Anglo American PLC avfeide eventuelle trusler mot profittene fra den nye regjeringen, og hevdet på torsdag at hans selskaps utvekslinger med den innkommende Castillo-regjeringen hadde vært «ganske så positive».
Castillo har videre forsøkt å berolige finansmarkedene med hans utnevnelser av to individer akseptable for Perus styrende etablissement, til to viktige departementer: Pedro Francke som økonomi- og finansminister (MEF), og Aníbal Torres som justis- og menneskerettighetsminister (MinJus).
Francke, som er professor ved Pontificia Universidad Católica del Perú, og en tidligere embetsfunksjonær for Verdensbanken, tjente under andre-runden av valgkampen som Castillos utsending til Perus kapitalister, og til Wall Street og utenlandske investorer, for å forsikre dem om at Castillo ikke ville gjennomføre noen nasjonaliseringer, eller for den del noen andre innskrenkninger av den private eiendomsretten.
Aníbal Torres er en professor ved Universidad Nacional Mayor de San Marcos. Siden Castillo inntok førstplassen i den første runden av presidentvalget den 9. april, har Torres fungert som Castillos parti Perú Libre’s viktigste juridiske rådgiver i den langvarige konfronteringen av ubegrunnede påstander om valgfusk fra hans valgrival Keiko Fujimoris leir.
Utnevnelsen av Francke og Torres etterfulgte Castillos utnevnelse av et kabinett som stort sett består av provinsielle og uerfarne politikere, der noen tilhører den indre kretsen rundt Vladimir Cerron, grunnleggeren av partiet Perú Libre som stilte Castillo som kandidat i presidentvalget. Perú Libre er et korrupt regionalistisk parti, som i tillegg til en reaksjonær sosial agenda anvender pseudo-marxistisk retorikk for å appellere til den indianske urbefolkningens dype fiendtlighet mot styringseliten, som har base i hovedstaden Lima.
Perú Libre har sin opprinnelse fra 2008, da under navnet Movimiento Político Regional Perú Libre – Det frie Perus regionale politiske bevegelse. Cerron, som var guvernør for regionen Junín fra 2011 til 2014, og fra 2019 til 2020, står overfor korrupsjonsanklager for i hans embetsperioder å ha ledet en gjeng kjent som «Los Dinámicos del Centro», som blant annet skal ha bedrevet pushing av innflytelse og illegalt salg av førerkort.
Iført hans tradisjonelle stråhatt og en dress med urbefolkningsdesign brukte Castillo hans åpningstale til å erklære at «fra i dag har utenlandske kriminelle 72 timer på seg til å forlate landet». Han angrep også arbeidsledig ungdom, og sa: «Unge som ikke studerer eller jobber, de må inn til militærtjeneste.»
Den første uttalelsen var ment å få gjort syndebukker av immigranter – mer enn én million venezuelanere har kommet til Peru – for økende arbeidsledighet, sult og kriminalitet. Den andre uttalelsen var en klar trussel om at den nye regjeringen ikke vil tolerere noe opprør fra ungdommens side, og heller ikke fra arbeiderklassen og de fattige.
Landets ungdom har enda frisk i minnet angrepet de ble rammet av fra nasjonalpolitiets side, da de i november i fjor gjorde opprør mot kongresspresidenten Manuel Merinos forsøk på å overta republikkens presidentskap, etter at Kongressen i et parlamentarisk kupp skjøv ut presidenten Martín Vizcarra. Politiet skjøt til døde to unge demonstranter, og såret mer enn 100 andre.
Over hele landet har det de siste månedene brutt ut ei rekke streiker og demonstrasjoner, deriblant en 48-timer-lang streik i forrige uke, i protest mot prisstigningen på grunnleggende matvarer, som etterlot byen Cuzco uten offentlig transport. Det har også vært opprør i områder hvor det er gruveoperasjoner, i tillegg til mange lokale småbondesamfunn som har iverksatt veiblokkeringer i protest mot transnasjonale gruveselskapers forurensing av deres landområder.
Castillo kalte på los ronderos, småbøndenes sikkerhetspatruljer, til å samarbeide med politiet i kampen mot kriminalitet, samtidig som han hevdet å «respekterer deres autonomi». Los ronderos utviklet seg som ei arm av den kontrarevolusjonære undertrykkingen under den skitne krigen Perus diktator Alberto Fujimori førte mot den maoistiske geriljabevegelsen Sendero Luminoso [‘Lysende sti’]. Denne bevegelsen engasjerte seg, sammen med militæret, i krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen. Castillos opprop om å innlemme los ronderos i statens undertrykkingsapparat, angivelig med inkludert statlig finansiering, truer den ytterligere konsolideringen av en politistat.
I talen understreket Castillo også skolenes gjenåpning, fra og med 2022, og ignorert dermed den overhengende trusselen om ei tredje bølge av koronaviruset. I Peru er Delta-varianten påvist i hovedstaden Lima, og i Arequipa, den mest folkerike byen sør i landet. Koronaviruspandemien har allerede krevd livene til 200 000 av landets innbyggere, og har etterlatt Peru med den høyeste dødsraten per million innbyggere i verden, og med flere dødsfall i absolutte tall enn både Russland, Storbritannia, Italia eller Frankrike.
Etter å ha mislyktes i deres bestrebelser for å velte valget konsentrerer de mest rabiat antikommunistiske delene av det peruanske borgerskapet nå deres skyts på Castillos kabinett, der de hevder at medlemmene er inkompetente, korrupte og sympatisører med Sendero Luminoso. Lederne for Kongressens høyreorienterte flertall har truet med ikke å ratifisere Castillos nomineringer, blant annet hans valg av Guido Bellido til statsminister.
De har også utpekt Héctor Béjar til deres målskive, Castillos nominerte til landets utenriksminister, en 85-år-gammel universitetsprofessor som på 1960-tallet deltok i en kortlivet castroistisk geriljabevegelse. Han har vekket høyresidens raseriet ved å uttale at Castillo-regjeringen vil trekke seg fra Lima-gruppa. Gruppa besto opprinnelig av 11 latinamerikanske land, i tillegg til Canada, og ble dannet i 2017 for å støtte Washingtons regimeendringskampanje mot Venezuela. Mexico, Argentina og Bolivia har allerede trukket seg ut av gruppa.
Bak angrepene på regjeringsutnevnelsene forbereder den peruanske høyresiden, som kontrollerer Kongressen, utskyvningen av Castillo selv. Høyreorienterte politikere reiser i tiltakende grad utsiktene til at Kongressen vil erklære et «ledig presidentskap» basert på Castillos angivelige «moralske uførhet» til å inneha embetet.
Noen hundre demonstranter samlet seg lørdag sentralt i Lima, på torget Plaza San Martín, med krav om Castillos umiddelbare utskyvning, og med appeller til Perus væpnede styrker om å intervenere.
Da denne samme formen for konstitusjonelt kupp ble gjennomført i november i fjor, for å fjerne president Martin Vizcarra, utløste det Perus største demonstrasjoner de to siste tiårene, og tvang kongresslederen utpekt som Vizcarras etterfølger til å trekke seg. En fjerning av Castillo med de samme metodene ville sannsynligvis antenne langt større omveltninger.
Dersom Castillos regjering skulle overleve disse utfordringene vil dens etablering ikke bety noen gjenoppliving av Latin-Amerikas «Rosa bølge» og en ny æra med sosiale reformer, ikke engang av en minimal karakter. Regjeringens politikk vil, etter å ha garantert privateierskapets hellighet og transnasjonale gruvedriftsoperatørers interesser, bli diktert av det peruanske borgerskapet og de internasjonale markedene, samtidig som den peruanske høyresiden og militæret forbereder et kupp.
Det avgjørende spørsmålet i Peru, som i hele Latin-Amerika, er arbeiderklassens politiske mobilisering, uavhengig av alle deler av borgerskapet og av alle dets politiske partier, på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalistisk program, som kan styrte finanskapitalens diktatur og løse pandemikrisen i arbeidernes og de fattige massenes interesser.
**
Lima var lørdag igjen åsted for duellerende demonstrasjoner mellom tilhengere av Pedro Castillo, den tidligere lærerstreikelederen som vant Perus andre valgrunde den 6. juni, og tilhengerne til hans høyreorienterte rival Keiko Fujimori, som prøver å få veltet valgresultatene med grunnløse påstander om svindel, i det som har blitt beskrevet som et kupp i sakte kino.
På Fujimoris stevne ropte høyreorienterte tilhengere: «Peruanere vil ha et nytt valg». Castillo brukte hans eget stevne til å sverge sin lojalitet til Perus eksisterende kapitalistorden, som omfattet en oppfordring til sjefen for landets sentralbank om å forbli i samme stilling, den han har hatt de 15 siste årene. Der var publikums talekor: «Det forente folket vil aldri bli beseiret.»
Tre uker har gått siden peruanerne gikk til valglokalene, og valgmyndighetene har enda ikke offisielt erklært valgvinneren. Dette til tross for at alle stemmesedlene forlengst er opptalte, og resultatene etterlater Castillo med 50,125 prosent mot Keiko Fujimoris 49,875 prosent, en smal margin på 44 058 stemmer.
** image; caption: Pedro Castillo taler på et stevne i Lima, den 26. juni [Foto: Andina]
Den uthalte forsinkelsen med erkjenningen av Castillos valgseier har framprovosert protester i Perus gruvekorridor, hvor han vant overveldende blant den utfattige befolkningen. Arbeidere reiste barrikader tvers over veier, stoppet lastebiltrafikken og truet med å lamme gruveoperasjonene, den mest avgjørende sektoren i den peruanske økonomien.
Fujimori er datter av den tidligere diktatoren Alberto Fujimori, nå fengslet for forbrytelser mot menneskeheten og for korrupsjon, begått i løpet av hans ti-år-lange styre som endte i 2000. Dersom hun ikke klarer å sikre seg presidentskapet står hun selv overfor utsikter til fengsling på korrupsjonssiktelser knyttet til den massive bestikkelses- og kickback-skandalen rundt aktivitetene til den brasilianske byggegiganten Odebrecht, der hver levende peruanske eks-president, og praktisk talt ethvert politisk parti, er involvert.
Fujimori-leiren, støttet av mektige deler av den peruanske styringsklassen og hovedtyngden av mediene, har promotert løgna at Castillos valgseier er resultat av valgsvindel. Med sikte på å få nullet 200 000 valgsedler mobiliserte den en hær av advokater til å stille ei rekke juridiske utfordringer som påstod uregelmessigheter i valgdistriktene i Perus fattige regioner i Andesfjellene og sør i landet, der Castillo vant overveldende.
Mens Det nasjonale valgtribunalet (JNE) har avvist utfordringene fra Fujimoris advokater som grunnløse, går de fram med anker mot beslutningene. I et ytterligere forsøk på å lamme valgorganets overveielser trakk medlemmet Luis Arce Córdova, en Fujimori-supporter seg ut av JNE sist onsdag, og hevdet han ikke ønsket å «validere falske konstitusjonelle vurderinger».
Dette forsøket på å nekte JNE en beslutningsdyktig deltakelse ble i slutten av forrige uke utbedret da Arce ble erstattet av Víctor Raúl Rodríguez Monteza, en aktor som i likhet med Arce er involvert i en korrupsjonskandale som involverer bestikkelse av dommere i havnebyen Callao.
Blant de siste forsøkene på å få omgjort valgresultatet har vært en oppfordring fra fujimoristas til Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) om å gripe inn for å gjennomføre en revidering av valgresultatene. De har spesifikt referert til det bolivianske valget i 2019, der OAS grep inn med grunnløse påstander om svindel. Der banet OAS’ intervenering veien for et kupp mot sittende president Evo Morales, som av militæret ble tvunget til å trekke seg, og ble erstattet av et høyreorientert regime.
I alt dette er det et element av å spille på tid fra Fujimori-leirens side, med sikte på å få organisert tilstrekkelige krefter innen statsapparatet for å gjennomføre et utenomkonstitusjonelt kupp.
Denne trusselen ble gjort helt tydelig i et brev av 14. juni til Perus væpnede styrkers overkommando, som var undertegnet av pensjonerte seniorkommandører, deriblant 23 hærgeneraler, 22 marineadmiraler og 18 generalløytnanter fra luftvåpenet (listen var forøvrig litt polstret med «signaturerer» av avdøde offiserer). Kommunikéet oppfordret militæret til å «handle rigorøst» for å «bøte på» de «demonstrerte uregelmessighetene» i håndteringen av valgresultatene, for å forhindre at en «illegal og illegitim» øverstkommanderende skulle komme til makten.
Blant de mest avslørende episodene i valgkuppkomplottet er avsløringen at Vladimiro Montesinos, Alberto Fujimoris mektige sjefrådgiver og etterretningssjef, og en mangeårige «ressurs» [‘asset’] for US Central Intelligence Agency (CIA), har spilt en aktiv rolle i forsøket på å velte valgresultatet, blant annet ved å bestikke medlemmer av Det nasjonale valgtribunalet (JNE).
Montesinos er fengslet i marinens maksimalsikkerhetsfengsel i Callao, hvor han soner dommer for bestikkelse, underslag og ulovlig våpensalg, og står foran rettssaker på andre anklager knyttet til massakrer, utenomrettslige henrettelser og tortur utført på hans ordrer. Likevel har det vist seg at han den siste måneden var i stand til å ringe 17 telefonsamtaler, tilsynelatende fra fengselsdirektørens kontor, til en høyreorientert tidligere topp-kommandør og fujimorista-operatør.
Substansen i disse samtalene ble offentliggjort med Fernando Oliveras utgivelse av lydbåndopptak, en sentrun-høyre-politiker som først ble kjent i 2000 med hans publisering av de såkalte «vladi-videoene», video-opptak som viste Montesinos utlevere millioner i bestikkelser til politiske størrelser og figurer i mediene. Etterretningssjefen hadde selv laget båndopptakene, for å utpresse alle som ikke støttet Fujimori-regimet i tilstrekkelig grad. Utgivelsen av disse båndene spilte en vesentlig rolle for sammenbruddet av Fujimoris ti-år-lange diktatur, med eks-diktatoren som flyktet til Japan og Montesinos til Venezuela.
I lydbåndopptakene som ble utgitt i forrige uke høres Montesinos fortelle den pensjonerte kommando-obersten Pedro Rejas Tataje å kontakte Guillermo Sendón, en politisk operatør som er sympatisk innstilt til Fujimori, der han indikerte at han kunne legge til rette for bestikkelse av tre medlemmer av valgtribunalet. I et annen lydbåndopptak forteller Sendón til Rejas Tataje at de tre JNE-medlemmene ville stemme for Fujimori i bytte mot «tres palos» (tre stokker), som betyr en million dollar hver. Sendón sa han allerede hadde vært i kontakt med Luis Arce Córdova, aktoren som brått trakk seg fra tribunalet.
Montesinos mulighet til å spille en aktiv rolle i forsøket på å velte valget er ubestridelige bevis på støtte fra militærelementer i kupp-komplottet.
Montesinos råd til fujimorista-operatøren om at han kunne søke hjelp fra den amerikanske ambassaden, var også avslørende. USAs utenriksdepartement meldte i forrige uke en uttalelse som berømmet Perus valg som en «modell for demokrati i regionen», men helt uten å nevne Castillo som seierherren, og som etterlot Washingtons mulighetene åpne. Montesinos, en av de mest uhyggelige individer i nyere latinamerikansk historie, hadde for hans del en intim relasjon til ambassaden og CIA helt tilbake fra 1970-tallet, da han leverte Washington konfidensiell etterretning om det borgerlig-nasjonalistiske militærregimet til general Juan Velasco Alvarado.
Pedro Castillo har, i møte med kupp-truslene og en stadig mer hysterisk kampanje som fordømmer ham som kommunist, beveget seg stadig lenger mot høyre i et forsøk på å vinne den peruanske styringsklassens tillit.
Denne forflytningen var kjernen i talen han holdt til massestevnet samlet til støtte for ham på lørdag. Han gjorde de største nyhetene ved å si han hadde til hensikt å opprettholde Julio Velarde som president for Perus sentralbank (BCRP). Velarde, en favoritt for Det internasjonale pengefondet (IMF), er tilknyttet det høyreorienterte Kristelige Folkets Parti, med åartiets tidligere president Lourdes Flores som en av de mest prominente tilhengerne av Fujimoris bestrebelser for å få omgjort valgresultatet.
«Vi er ikke kommunister, vi er demokrater, vi respekterer det peruanske styresettet og institusjonalismen,» sa Castillo til sitt publikum. «Vi respekterer denne konstitusjonen, og i denne sammenheng ber jeg doktor Julio Velarde om at hans arbeid i Sentralbanken forblir permanent. Dette er ikke bare nødvendig for økonomisk ro og stabilitet, men for å åpne dørene for de store investeringene som må gjøres, demokratisk, og med regler.» Han fortsatte med å erklære seg «respektfull» overfor det peruanske militærets «verdighet» og «lojalitet til hjemlandet».
Bloomberg, det autoritative talerøret for big business, erklærte Castillos kunngjøring om sentralbanken «det mest gunstige trekket for markedene» han har tatt siden hans valg.
Internasjonal finanskapital tar nå mål av Castillo og beslutter at akkurat som en annen tidligere fagforeningsleder som ble president, Lula i Brasil, er han en mann som de kan gjøre business med.
Den hysteriske og stadig farligere antikommunist-kampanjen innen den peruanske styringsklassen for å omgjøre valget og gjenopplive Fujimori-diktaturet, er ikke drevet av frykt for Castillo, men for de fattige sjiktene av arbeiderklassen, småbøndene og de urbane fattige som stemte på ham. Perus svimlende nivå av sosial ulikhet har blitt sterkt forverret av Covid-19-pandemien, der landet har bokført de verste dødstall per capita i hele verden, og millioner har blitt drevet ut i arbeidsledighet og fattigdom. Kombinert med uendelige korrupsjonsskandaler som har diskredittert ethvert politisk parti og enhver statsinstitusjon, truer disse betingelsene med å antenne en revolusjonære eksplosjon.
Den peruanske arbeiderklassen kan ikke plassere noen tillit til Castillo og banden av høyreorienterte rådgivere, politikere og korporatistiske fagforeningsmedlemmer som omgir ham, for å kunne nedkjempe trusselen om et kupp. Arbeidere må mobilisere deres politiske styrke uavhengig og på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalistisk perspektiv for revolusjonær kamp. Dette krever at det bygges et nytt revolusjonært lederskap, en peruansk seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).