Israel har lansert ei rekke luftangrep mot Libanon, i en markant eskalering av fiendtlighetene, som respons på militante gruppers utskyting av en håndfull raketter fra sør i Libanon.

Det er første gang at Israel har innrømmet å ha gjennomført luftangrep mot Libanon siden 2014, selv om deres jagerfly i årevis har brutt libanesisk luftrom, nesten på daglig basis, der de forfølger deres skjulte krig mot Iran og landets allierte, deriblant den libanesiske gruppa Hizbollah, i Syria.

Angrepene kommer i kjølvannet av voksende spenninger mellom Israel og Iran etter droneangrepet på oljetankeren MV Mercer Street, som Washington, London og Tel Aviv har tilskrevet Iran. Tankskipet drives av et israelsk-eid rederi og seilte i internasjonalt farvann utenfor kysten av Oman.

Droneangrepet, som drepte skipets rumenske kaptein og den britiske sikkerhetsoffiseren ombord, var sannsynligvis som respons på den lenge pågående, skjulte offensiven fra Israels side mot Iran, der styrker fra marinen, luftvåpenet, sikkerhetsapparat, etterretningstjenestene og cyberenheter er aktivert. Mens USA og Storbritannia sa de ville arbeide sammen med deres allierte for å respondere på angrepet, sa Israel at de, om nødvendig, forbeholdt seg retten til å handle alene.

Spenningene økte ytterligere da flere skip ble forsinket i Omanbukta forrige mandag, etter at et av dem så ut til å ha truffet ei mine til havs. Seinere rapporterte United Kingdom Maritime Trade Operations Agency avslutningen av en «potensiell kapring» av ett av skipene, av bevæpnede angripere, i et forløp av hendelser som langt fra er klare.

Sist onsdag lanserte Israel 92 runder med artilleribeskytning mot mål i det sørlige Libanon, som angivelig traff et åpent område nær byen Mahmoudiya i Marjayoun-distriktet, og forårsaket en brann i en nærliggende landsby.

Dette angrepet var som respons på det den israelske hæren – Israel Defense Forces (IDF) – sa var tre raketter avfyrt inn i Israel av palestinske militante fra området tidligere samme dag, uten å identifisere den palestinske gruppa den holdt ansvarlig. Én av rakettene ble avskjært av rakettforsvarssystemet Iron Dome, mens to raketter landet inne i Israel og utløste et branntilløp i nærheten av Kiryat Shemona. Dette markerte den sjette slike hendelsen de tre siste månedene, deriblant tre sett med raketter som ble avfyrt mot Israel fra Libanon i mai, under Israels 11-dagers krig mot Gaza, og ytterligere tre siden den gang, etter rapporterte israelske luftangrep mot Syria, som betyr at det var flere hendelser på Israels nordgrense enn på landets grense til Gaza.

Mens IDF tilskrev dem alle til palestinske militante i det sørlige Libanon, og ikke til Hizbollah, understreket de samtidig at Hizbollah med all sannsynlighet var klar over planene deres.

Israelske jagerfly angrep onsdag kveld i forrige uke steder og infrastruktur IDF hevdet ble brukt til rakettoppskytninger. En talsmann sa at Israel holdt den libanesiske regjeringen ansvarlig for beskytning fra landets territorier, og advarte mot flere angrep. Forsvarsminister Benny Gantz sa til Ynet at Israel var beredt til å angripe Iran, og sa at både «Israel og det internasjonale samfunn må handle for å legge en demper på Irans handlinger.» Han beskrev Israels angrep som «varselsskudd... Det er åpenbart at vi er i stand til å gjøre mye mer, men vi håper vi ikke blir dratt inn i det.»

Hizbollah, den borgerlig-geistlige gruppa som støttes fra Iran, skjøt sist fredag 19 missiler inn i ubebodde områder i det nordlige Israel. Tre falt ned inne på libanesisk grunn, mens 10 av de resterende 16 ble avskjært av Iron Dome. Det ble ikke meldt om personskader.

Hizbollah la ut en video av deres krigere som skyter opp rakettene, som er den første gangen siden Israels 2006-krig mot Libanon at Hizbollah offentlig påtok seg ansvar for rakettbeskytning av Israel. Videoen sa at rakettbeskytingen var som respons på israelsk aggresjon, som antyder drapet av et Hizbollah-medlem som hadde krysset inn i det nordlige Israel i en protest under angrepet på Gaza, og såringen av en annen i Syria under et luftangrep tilskrevet Israel, så vel som foregående dags luftangrep.

En talsmann for IDF sa at Israel hadde respondert med ytterligere artilleri og luftangrep på den tredje dagen med angrep over grensa, ved å «treffe rakettoppskytningsstedene i Libanon» og åpne områder «for ikke å eskalere situasjonen», og begrunnet målene med påstanden at Iran hadde skutt inn i åpne områder i Golanhøydene, i stedet for befolkede. Israels fjernsyn Kanal 12 henviste til en rapport uten spesifisert kilde som sa det israelske forsvaret hadde advart for at det snart kan bli flere dager med kamper, selv om Gantz gjorde det klart at israelere ikke måtte avbryte deres ferieplaner i Galilea-regionen.

Ned Price, talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, bekreftet Washingtons ubetingede forsvar for Israels krigshissing, og sa til journalister: «Israel har rett til å forsvare seg mot slike angrep.» Han erkjente indirekte Washingtons forkunnskap, om ikke godkjenning av angrepet og sa USA ville forbli engasjert med sine «israelske og libanesiske motstykker, så vel som med de libanesiske væpnede styrker.» Han oppfordret den libanesiske regjeringen «til å forhindre slike angrep, og få brakt området under kontroll», en klar instruksjon til hæren om å tøyle Hizbollah.

Hizbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah sa lørdag at hans gruppe ikke søkte å eskalere konflikten. «Det som skjedde de siste dagene var en farlig utvikling, som ikke har skjedd på 15 år,» sa han, og advarte for at Hizbollah ville utvide deres rekkevidde til «Galilea eller deler av det libanesiske Golan som Israel har okkupert,» dersom Israel fortsatte deres luftangrep.

Israels aggressive handling mot de palestinske militante gruppene og Hizbollah er knyttet opp til landets bredere fiendtlighet til Iran, som på deres side indikerte deres samarbeid med sine allierte ved å gi generalsekretæren for Palestinsk Islamsk Jihad, Ziad al-Nakhalah, sjefen for Hamas’ Politiske Byrå Ismail Haniyeh, og visegeneralsekretæren for Hizbollah, Naim Qassem, plasser på første rad, foran EU’s delegat, under innvielsen av president Ebrahim Raisi i Teheran på torsdag.

Dagen etter møtte den nyslåtte president Raisi både Qassem, Haniyeh og andre ledende representanter fra Irans regionale allierte, mens det lørdag var Hossein Salami, leder av Det islamske revolusjonære vaktkorpset, som møtte Qassem.

Israels luftangrep forsøker å undergrave stillingen til Teherans allierte i Libanon, et land som kaver under en økonomisk og sosial brannstorm, forverret av pandemien og ødeleggelsene forårsaket av fjorårets eksplosjon i Beirut-havn. Landets sunni og kristne politiske elite, som er støttet av Washington og Paris, har det siste året forsøkt, men mislyktes i å danne en regjering som oppnår godkjenning av Libanons president Aoun, hans Kristne Patriotiske Frie Bevegelse og Hizbollah, som sammen med deres allierte utgjør den største blokka i Libanons parlament. Den vellykkede dannelsen av en slik regjering under deres nyligste kandidat, Najib Mikati, ville tjene til å øke presset på Iran, for å få tvunget ytterligere innrømmelser ut av Teheran, om ikke den direkte avslutningen av Wien-samtalene, som sikter på å gjeninnføre en eller annen versjon av 2015-atomtraktatene.

I det aller minste søkte Israel å få estimert utstrekningen av de palestinske militantes uavhengighet av Hizbollah, som hadde avvist ethvert ansvar for angrepene, og av Hizbollahs støtte i det sørlige Libanon, gruppas mangeårige høyborg. Druser-landsbyboere i Chouaya lokaliserte Hizbollahs rakettutskytingssystem, og ga uttrykk for deres harme.

Libanons president Aoun sa Israels nattlige luftangrep viste en eskalering i deres «aggressive hensikt» mot hans land. De utgjorde ikke bare en direkte trussel mot sikkerheten og stabiliteten i Sør-Libanon, men misaktet FNs sikkerhetsråds resolusjoner. Den libanesiske hæren sa den hadde pågrepet de «fire personene som skjøt opp rakettene, og beslaglagt utskytningssystemet som ble brukt i operasjonen,» men druser-ledere støttet Hizbollah, og sa de hadde rett til å handle mot Israel.

Israelske fly bombet lørdag Hamas-lokaliseringer i Gaza, som respons på brann-ballonger lansert fra den beleirede palestinske enklaven.