Den franske pseudo-venstre organisasjonen Arbeideres Kamp (Lutte Ouvrière – LO) har forsøkt å dekke over rollen som ytrehøyrekrefter spiller i demonstrasjoner som forlanger oppheving av koronavirusrestriksjoner. Med det har LO forsøkt å legitimere motstand mot en vitenskapelig respons på koronaviruset. LO har støttet protesterene organisert av det ytre høyre, og hevder de forsvarer arbeiderklassens interesser.
Eksplosivt raseri vokser i Europa og internasjonalt mot styringsklassen, som har nektet de nødvendige sanitetsforanstaltninger for å stoppe virusets spredning. Etter mer enn 110 000 dødsfall i Frankrike, og 1,1 millioner i Europa, truer framveksten av Delta-varianten med ei ny bølge av dødsfall. Denne krisen øker muligheten og hasten for en uavhengig intervensjon av arbeiderklassen, for å få pålagt en vitenskapelig basert helsepolitikk.
LO, som de andre pseudo-venstre partiene, prøver å få innordnet harmen og det desperate helsepersonalet inn bak det ytre høyre. Révolution Permanente, publikasjonen til morenoist-tendensen som nylig splittet fra Nytt Antikapitalistisk Part (NPA), skjuler ikke nyfascistenes rolle i protestene, men oppfordret likevel til at det deltas i dem. LO, på sin side, presenterer mobiliseringene mot obligatorisk vaksinering som en bevegelse av arbeidsklassen, som det ytre høyre forsøker å henge seg med på.
I en artikkel publisert den 21. juli, med tittelen «Helsepass og obligatorisk vaksinering: Nei!», skriver LO:
«Avvisningen uttrykt i demonstrasjonene mot helsepasset er ikke bare opprettholdt av konspirasjon og antivaksineforestillinger. Det uttrykker også motstand mot Macron’s politiske orienteringer og mistillit til en regjering som er medansvarlig for kapitalistenes verste handlinger. Så vi må slåss for å sikre at dette raseriet ikke utnyttes av ytrehøyredemagoger som [‘Stå Opp Frankrike’-lederen Nicolas] Dupont-Aignan og [‘Patriotenes Parti’-leder Florian] Philippot, som ikke bryr seg om arbeidernes rettigheter. Arbeideres verden kan og må gi en vei ut, ved forsvaret av et program som korresponderer med alle arbeideres interesser.»
Det er utbredt folkelig raseri mot Macron-regjeringen, men dette er likevel en forfalskning av opphavet for protestene mot Macrons «helsepass». I motsetning til hva LO hevder ble protestene lansert av det ytre høyre (blant andre Marion Maréchal Le Pen, Philippot og Dupont-Aignan) og liberterianere som François Ruffin, innenfra Jean-Luc Mélenchons parti Ukuelige Frankrike [‘La France Insoumise’]. De opponerer mot en vitenskapelig helsepolitikk mot pandemien.
Som alltid retter LO alle deres appeller til fagorganisasjonsbyråkrakratiet, som det selv er del av. LO’s påstand om at fagforeningsbyråkrakratiene vil starte en kamp til forsvar for arbeideres interesser under koronaviruspandemien er spesielt absurd gitt at disse pro-business organisasjonene har tilbrakt mer enn 18 måneder med å støtte Macrons politikk for å la viruset spre seg ubehindret gjennom befolkningen, og har motsatt seg enhver streikeaksjon for en vitenskapelig basert helsepolitikk. Derfor sier LO ingenting om hva fagforeningenes faktiske rolle fktisk har vært under hele pandemien.
Forøvrig, ved å benekte det ytre høyres rolle i antivaksineprotestene forsøker LO å skjule sin innordning med initiativene fra det ytre høyre. Som Révolution Permanente ønsker organisasjonen å promotere den illusjonen at en bevegelse organisert av det ytre høyre, som er fiendtlig innstilt til massevaksinering og forsvaret av arbeideres liv er – eller kan bli – en progressiv kamp.
LO forsøker i sine forskjellige analyser av protestene så langt fra å motsette seg nyfascistenes antivaksinehysteri og Macrons politiske orientering med å la viruset spre seg, for å styrke fagforeningsapparatenes grep.
LO kritiserer de nyfascistiske argumentene om det angivelige forsvaret av «individuelle friheter» som forfektes av Ukuelige Frankrike (La France Insoumise) og Révolution Permanente for å gi en falsk, venstreorientert finér til deres argumenter som legitimerer de høyreorienterte protestene. De skriver:
Mange motstandere av helsepasset og vaksinepåbudet forfekter forsvaret av «individuelle friheter». Forsvaret av ‘individuelle friheter’ betyr også å anerkjenne sjefens frihet til å utbytte og si opp som han måtte ønske, og det er ingen tilfeldighet at dette slagordet holdes høyt av ekstreme høyreorienterte individer! Arbeiderne vil bare være i stand til å erobre deres frihet ved å bli klar over deres klasseinteresser, for å få pålagt dem kapitalistklassen og dens politiske marionetters interesse.
LO fordømmer også sykehusenes manglende ressurser:
For å berettige seg påkaller regjeringen behovet for å respondere på ei fjerde epidemibølge. Dette er kynisk, fordi den trusselen var forutsigbar, og i løpet av et helt år har ikke forsyninger og menneskelige ressurser på sykehus, sykehjem og i hele helsevesenet, blitt økt i det hele tatt.
Til tross for denne proforma kritikken forsvarer ikke LO arbeiderklassens interesser. Denne pseudo-venstre organisasjonen tilpasser seg den antivitenskapelige «opposisjonen» til Macron, fra hans høyre side. Vaksinering er en grunnleggende helseforanstaltning og et elementært krav for arbeiderklassens selvforsvar, som besørger en begrensning av antallet dødsfall av viruset. De ekstra midlene tilgjengeliggjort for sykehusene vil ikke stoppe massedødsfall på sykehus, av pasienter som vil bli infisert på grunn av hevingen av sanitære restriksjoner.
Pandemien har revet maska av pseudo-venstre organisasjonenes karakter. I frykt for sosial opposisjon vendte de seg til høyre, som det ble uttrykt av LO’s støtte, blant annnet, for ytrehøyre-protester. Dette understreker nødvendigheten for at arbeidere må bryte med disse antiarbeidersklassorganisasjonene.
Hva LO forsvarer, i den endelige analysen, er bankenes og Macron-regjeringens politikk for «flokkimmunitet». Organisasjonen taler for de mer velstående sjiktene av middelklassen, som mener offentlige midler ikke må sløses på gjennomføring av sosial distansering, inneslutning og tiltak for massevaksinerninger som vil kunne stoppe pandemien. Fra disse sosiale interessene kommer forlangendet at arbeidere må lære seg å «leve med viruset», og følgelig med med de ytterligere titusener eller til-og-med hundretusener av dødsfall som viruset vil forårsake. Samtidig brukes europeiske offentlige finansmidler til å bygge opp under børskursene, og med det verdien av den øvre middelklassens aksjeporteføljer.
«Helsepasset» brukes av Makron-regjeringen som begrunnelse for oppheving av essensielle tiltak for sosial distansering. Parti socialiste d’égalité (PES), den franske seksjonen av Den internasjonal komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), opponerer mot loven som en del av politikken med å la viruset spre seg, som føres av styringsklassen over hele EU, i avvisning av de vitenskapelige anbefalingene. PES insisterer imidlertid på at kampen mot pandemien er en internasjonal kamp som må utføres vitenskapelig, blant annet gjennom universell vaksinering. For å få til dét er det nødvendig å mobilisere arbeiderklassen uavhengig av kapitalistpartiene og fagforeningsapparatet.
Det innebærer nedstengning av ikke-essensielle arbeidsplasser og eksproprieringen av finansaristokratiet, for å beskytte befolkningen og tillate massevaksinering. For å utføre en slik politikk kreves det en sosial revolusjon som vil plassere makten i arbeiderklassens hender, ikke bare i Frankrike, men i hele Europa og i verden forøvrig.