Det første «Krim-plattform»-toppmøtet ble avholdt i Kiev på mandag, i et forsøk fra regjeringen til president Volodymyr Zelenskyj på å bygge internasjonal støtte for en militæroffensiv mot Russland, for å «returnere» Krimhalvøya til Ukraina.
Embetsrepresentanter fra 44 land og blokker deltok på toppmøtet, deriblant representanter fra alle 30 NATO-medlemsland.
Zelenskij åpnet konferansen med å fordømme russisk «aggresjon», der han beskyldte Moskva for å ha militarisert halvøya og forfølge Krim-tartarer, en muslimsk minoritet som bor på halvøya i Svartehavet.
«Jeg vil personlig gjøre alt som er mulig for å returnere Krim, for at halvøya blir del av Europa sammen med Ukraina,» hevdet Zelenskyj.
I tillegg til et stort antall foto-ops på scenen sammen med Zelenskyj, utstedte toppmøtedeltakerne en felleserklæring, som sa: «Deltakere i Den internasjonale Krim-plattformen anerkjenner ikke, og fortsetter å fordømme den midlertidige okkupasjonen og ulovlig annekteringen av Krim, som utgjør en direkte utfordring for internasjonal sikkerhet med alvorlige konsekvenser for den internasjonale rettsorden som beskytter alle staters territoriale integritet, enhet og suverenitet.»
Erklæringen inneholdt også en oppfordring til Russland om å slutte seg til initiativet og delta i samtaler om å gi Krim tilbake til Ukraina, et forslag som helt forutsigbart ble latterliggjort av Moskva.
Arrangementet var kulmineringen av en strategi godkjent av Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd i mars, som har som mål å ta tilbake Krim og reintegrere den strategisk viktige halvøya.
Som del av landets «3 søyler»-strategi for å «ta tilbake» Krim, søkte Zelenskyj-administrasjonen «full ukrainsk suverenitet» ikke bare over Krim, men også over havnebyen Sevastopol, som fungerer som hjemmebase for den russiske marines Svartehavsflåte. Den provoserende kunngjøringen av denne strategien utløste i vår en stor militær krise i Svartehavet.
Krim, ei halvøy i Svartehavet, ble annektert av Russland i mars 2014, etter et USA-støttet, høyreekstremt kupp i Kiev, Ukrainas hovedstad. Det ble kort etter avholdt en folkeavstemming om integreringen av Krim inn i Russland, som fikk støtte fra over 95 prosent av Krim-befolkningen.
Krim var tidligere en del av Russland, men ble i 1954 av Nikita Khrusjtsjev per dekret overført til den ukrainske sovjetrepublikken.
Etter den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 hadde havnebyen Sevastopol av flere påfølgende ukrainske regjeringer vært utleid til Russland. Det potensielle tapet av marinebasen etter den USA-støttede utskyvingen av president Viktor Janukovitsj i 2014 ble ansett som en av Russlands primære motiveringer for å annekterte den militært strategiske halvøya.
Både Zelenskij og Krim-plattformens deltakere er vel inneforstått med at Moskva aldri frivillig vil plassere landets eneste store varmtvannshavn tilbake i hendene på en høyreorientert NATO-tilknyttet regjering, som besørget hele konferansen en høy grad av politisk provokasjon.
Mens den ukrainske regjeringen håverte over antallet deltakere – som inkluderte presidentene fra Latvia, Litauen, Estland, Polen, Slovakia, Ungarn, Moldova, Slovenia og Finland – var den franske presidenten Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel påfallende fraværende fra toppmøtet.
Merkel’s fravær var spesielt påfallende da hun hadde forlatt landet bare dagen før, etter å ha møtt Zelenskyj i et forsøk på å bilegge tvisten mellom de to landene over ferdigstillingen av Nord Stream 2-rørledningen, en investering på $12 milliarder dollar som skal føre russisk gass direkte til Tyskland via Østersjøen. Rørledningens ferdigstilling truer med betydelig å undergrave Ukraina’s betydning for europeiske energimarkeder, og vil berøve landet om lag $ 2 milliarder i årlige gasstransittgebyrer.
Merkel hadde før møtet med Zelenskyj i Kiev møtt Russlands president Vladimir Putin i Moskva, hvor de diskuterte Nord Stream 2, og den pågående borgerkrigen i Øst-Ukraina mellom Ukraina’s væpnede styrker og Russland-støttede separatister, en konflikt som har krevd mer enn 14 000 liv.
USA, som siden 2014 har vært Ukrainas største militære støttespiller og har besørget landet militær bistand for $ 4,9 milliarder, var representert på møtet i Kiev av energiminister Jennifer M. Granholm. Det faktiske formålet for hennes besøk i Kiev var å møte både Ukraina’s og Tyskland’s energiministre for å glatte ut de anstrengte relasjonene mellom Kiev og Washington over Nord Stream 2.
Zelenskij-regjeringen ble i all hovedsak tilsidesatt da Biden-administrasjonen i juli kunngjorde at den hadde inngått en avtale med Berlin [engelsk tekst] om ikke å motsette seg Nord Stream 2-sluttføringen.
Zelenskyj har på kalenderen ei Washington-reise for å møte Biden den 31. august. I et intervju med Washington Post ga Zelenskyj igjen uttrykk for hans misbehag med Nord Stream 2-avtalen.
I tråd med den kursen Biden-administrasjonen har inntatt gjorde den tyske økonomi- og energiminister Peter Altmaier det klart at hans formål med møtet med Granholm og ukrainske embetsrepresentanter ikke var å reise spørsmål om Tysklands deltakelse i rørledningsprosjektet, der han uttalte: «Fra dagens perspektiv bør vi ikke ikke avvise noen forslag, men heller ikke skape noen uoverstigelige hindringer [for ferdigstillingen av rørledningen].»
Krim-plattform-toppmøtet ble helt forutsigbart møtt med forakt i Moskva, der Kreml’s talsmann Dmitry Peskov fordømte det som et «antiRussland-event».
Maria Zakharova, det russiske utenriksdepartementets talskvinne, kalte møtet etter det var over for en «politisk forestilling som var fjernet fra virkeligheten». Hun advarte for at Russland «vil bli tvunget til å se på deltakelsen på Krim-plattformen fra de respektive land, internasjonale organisasjoner og deres representanter, som en innblanding i Russlands territoriale integritet, som uunngåelig vil ha sin effekt på våre relasjoner».
Zakharova’s kommentarer gjør det klart at de vedvarende forsøkene fra en stadig mer autoritær Zelenskyj-regjering for å oppnå støtte for en aggressiv offensiv for å «ta tilbake» Krim, er en hensynsløs provokasjon som truer med utbrudd av en fullskala krig mellom Russland og Ukraina.
Selv om Zelenskij opprinnelig ble valgt i 2019 på grunnlag av hans avvisning av den høyreekstreme militaristiske nasjonalismen hans forgjenger Petro Porosjenko tok til orde for, har Zelenskij i stigende grad innført autoritære antiRussland-tiltak, med forfølgelse av politisk opposisjon og forbud av medier som regjeringen har kalt «russisk propaganda».
Under opptakten til Krim-plattform-toppmøtet forbød Zelenskyj-regjeringen per dekret i forrige uke det populære opposisjonsnettstedet strana.ua. Nettstedet var en av de få store mediekanalene i Ukraina som har rapportert om de voldelige forehavender til landets forskjellige militante ytrehøyre-nasjonalistgrupper, og om korrupsjon innen den ukrainske regjeringen.
I februar stengte Zelenskyj helt udemokratisk ned de tre populære og i all hovedsak russisktalende fjernsynsstasjonene ZiK, 112 Ukraina og NewsOne – som alle var tilknyttet den rivaliserende oligarken og pro-Russland-opposisjonslederen Viktor Medvedtsjuk.
Medvedtsjuk ble seinere arrestert og anklaget [engelsk tekst] av den ukrainske regjeringen for «høyforræderi».
Krim-plattformen fordømte hyklersk Russland for angivelig å begrense «grunnleggende friheter» på Krim, «for eksempel retten til fredelig forsamling, rettigheter for ytringer og meninger, religion eller tro, forening, og restriksjoner på evnen til å søke, motta og formidle informasjon, så vel som de forstyrrelser og intimideringer som journalister, menneskerettighetsforkjempere og forsvarsadvokater står overfor i deres arbeid.»
Siden dens tiltredelse har Zelenskij-regjeringen gjort det klart at slike «grunnleggende friheter» i Ukraina ikke gjelder for noen som ikke blindt støtter den nasjonalistiske og høyreorienterte kursen til regjeringen i Kiev.