USA trakk ut de siste av landets tropper fra Afghanistan ombord på et C-17-militærtransportfly i Kabul, bare ett minutt før midnatt mandag og fristen den 31. august, som Washington hadde framforhandlet med Taliban. Flyets avgang satte sluttpunkt for fiaskoen av den 20-år-lange amerikanske krigen, den lengste krigen i amerikansk historie.

Mandagens endelige tilbaketrekning avsluttet en to-uker-lang evakuering, der 122 000 mennesker ble transportert ut av landet, derav 5 400 amerikanske statsborgere, sammen med afghanere som hadde kollaborert med den amerikanske okkupasjonen i to tiår, og deres familier. Mandag så de siste av den amerikanske diplomatiske «kjerne»-staben forlate Kabul-lufthavn, som dermed etterlot helt tømt det som hadde vært en av de største amerikanske ambassadene i verden, bygget for en prislapp på $ 800 millioner.

Den kaotiske karakteren av den amerikanske evakueringen inkluderte et selvmordsbombeangrep sist torsdag, hevdet av Islamsk Stat-Khorasan (ISIS-K), som drepte 13 amerikanske militærpersonell. Rundt 170 afghanere ble drept i hendelsen, et ukjent antall av dem av amerikansk ildgivning som svar på bombingen. Kabul-lufthavn kom mandag under rakettbeskytning. Den ydmykende karakteren av tilbaketrekningen under ild, som tiltrakk seg sammenligninger med 1975-flukten fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon, har utløst bitre gjensidige beskyldninger innen det amerikanske styringsetablissementet, deriblant beskyldninger om Biden-administrasjonens grove «feilhåndtering» av operasjonen.

Betingelsene for denne tilbaketrekningen ble imidlertid skapt av hele den 20-år-lange imperialistintervensjonen, som mislyktes i å skape et levedyktig marionettregime og framprovoserte hat og raseri i en befolkning som ble utsatt for bombing, droneangrep, nattraid, fengsling og tortur.

President Joe Biden godkjente tilbaketrekningen i april, da basert på antagelsen at de afghanske sikkerhetsstyrkene kunne avverge Kabul’s fall i en periode fra seks måneder til et år. Amerikanske etterretningsagenturer endret denne vurderingen til et verst-tenkelig-scenario på én måned, bare dager før Taliban-krigere den 15. august faktisk tok kontroll over den afghanske hovedstaden. Til slutt smeltet de afghanske nasjonale sikkerhetsstyrkene, som var bevæpnet, trent og finansiert av Washington til en kostnade på over $ 80 milliarder, kort og godt vekk, uvillige til å forsvare et regime som ikke representerte annet enn den amerikanske okkupasjonen og kleptokratiet den skapte.

Etter 20 år og tapet av 2 461 amerikanske tropper og sivile, og 1 144 av NATO’s og alliertes styrker, sammen med nedslaktingen av mer enn 100 000 afghanere, og utgifter på minst $ 2 billioner, forlater Washington Afghanistan under Taliban’s styre, den islamistiske militsen styrtet av deres intervensjon i oktober 2001.

Den endelige amerikanske avreisen ble møtt av feirende fyrverkeri og ildgivning fra Kabul. Zabihullah Mujahid, en Taliban-talsmann, postet tidlig tirsdag morgen Twitter-meldingen: «Landet vårt har oppnådd full uavhengighet, takket være Gud.»

General Kenneth McKenzie Jr., sjef for den amerikanske sentralkommandoen [US Central Command], erkjente at det var amerikanere igjen, som teller i de «de lave hundretall», etter den siste evakueringen, mens estimater har satt antallet afghanere til 100 000, eller flere, som har fått eller er kvalifiserte for amerikansk visum, men er etterlatt i Afghanistan.

Den blodige arven etter den 20-år-lange amerikanske intervensjonen ble understreket på tampen av den siste evakueringen, med et «forebyggende» droneangrep utført mot hva det amerikanske militæret påsto var en bil som førte en selvmordsbomber. Angrepet utryddet 10 afghanske sivile, ni av dem fra samme familie. Ofrene inkluderte syv barn i alderen fra 2 til 12 år, sammen med deres far og bror – en 19-år-gammel student – og en nabo.

Søndagens angrep, som ble utført mens USA snublet mot målstreken for evakueringsoperasjonen fra Kabul’s internasjonale lufthavn, ble av Pentagon beskrevet som et «ubemannet over-horisonten-selvforsvar-luftangrep», utført mot Islamsk Stat-Khorasan (ISIS- K), som påtok seg ansvar for sist torsdags selvmordsbombing på flyplassen.

Dronemassakren utgjør nok en, i ei tall-løs rekke av slike grusomheter utført i løpet av den 20-år-lange nykolonialistiske krigen og okkupasjonen som har herjet Afghanistan. Det vil utvilsomt ikke være den siste, ettersom Washington fortsetter å hevde sin rett til å utføre angrep etter deres eget forgodtbefinnende, mot det de anser som terroristmål i landet, selv etter tilbaketrekningen av de siste amerikanske styrkene.

Pentagon-talsmann John Kirby erkjente rapporter om dronemassakren, på en pressekonferanse mandag, og sa det amerikanske militæret «vurderte og undersøkte» rapporter om at de hadde drept 10 sivile. «Vi er ikke i en posisjon til å bestride det,» sa han.

I motsetning til det store flertallet av amerikanske droneangrep, som begynte den aller første dagen av USA’s invasjon i oktober 2001, fant søndagens angrep sted i et tettbefolket nabolag i sentrum av Kabul, og ikke i en avsidesliggende landsby. Det gjør det vanskeligere for Pentagon å utstede en av deres rutinemessige benektelser av sivile dødsofre.

Rapporter fra Kabul tegner et bilde av skrekk og gru på åstedet for droneangrepet. Opprørte naboer av den slaktede Ahmadi-familien fortalte Al Jazeera om «menneskekjøtt som var klistret fast på veggene. Bein som hadde falt i buskene. Blodstenkte vegger.» En nabo sa, om et av de yngste barna som ble drept: «Vi fant bare beina hans.»

Barna som ble drept i angrepet inkluderte tre to-åringer og to tre-åringer.

Missilet rammet akkurat da barnas far kom hjem fra jobb, og de løp ut til bilen hans for å hilse på ham.

Faren, Zemarai, hadde jobbet for hjelpeorganisasjonen Nutrition and Education International, som resulterte i at familien ble innvilget et amerikansk spesial-immigrantvisum. De hadde pakket sekkene og ventet på at en oppringning skulle be dem dra ut til Kabul-lufthavn. Den andre voksne som ble drept i angrepet var et tidligere medlem av Afghan National Army.

Ramin Yousufi, en slektning av den nedslaktede familien, sa til BBC at droneangrepet hadde brakt «helvete inn i våre liv».

«Hvorfor drepte de familien vår, barna våre?» spurte han, og hulket. «Syv barn brant opp. Vi kan ikke engang identifisere dem fra ansiktene deres, kroppene deres.»

Samtidig som det amerikanske militæret organiserte den siste flygningen ut av Kabul, samlet FN’s sikkerhetsråd seg til en spesialsesjon om den afghanske krisen, som vedtok en resolusjon der Taliban ble oppfordret til å tillate sikker passasje for alle som ønsker å forlate Afghanistan. Tiltaket inkluderte ikke forslaget fra Frankrike og Storbritannia om opprettelse av en «sikker sone» i Kabul for støttespillere av det veltede amerikanske marionettregimet, et tiltak som utvilsomt ville blitt avvist av Taliban som et grovt brudd på afghansk suverenitet. Tiltaket ble vedtatt med 13 stemmer for, der både Kina og Russland avsto fra å stemme.

Samtidig som USA og landets allierte i Sikkerhetsrådet smykket seg med velformulerte utgytelser om afghanernes ukrenkelige rettigheter til å forlate landet, forberedte EU seg på å møtes tirsdag for å godkjenne beredskapstiltak designet for, i formuleringen fra et utkast til resolusjon, å «forhindre gjentakelsen av stor-skala, ukontrollerte illegale migrasjonsbevegelser, som tidligere har vært sett».

Resolusjonen hevder videre: «EU bør også styrke støtten til landene i Afghanistan’s nærmeste nabolag, for å sikre at de som trenger det får tilstrekkelig beskyttelse, først og fremst i regionen.» Målet er med andre ord å gi økonomisk bistand til Afghanistan’s naboland som gjenytelse for at de fungerer som EU’s grensevakter for å forhindre afghanske migranter fra å komme seg til Europa, på samme måte som den reaksjonære avtalen som ble inngått med Tyrkia i 2015, den gang for å holde syriske migranter tilbake.