«Vi ble hardt rammet! Lekker vann overalt – små elektriske branner starter!»

Sykepleiere i Louisiana beskriver forholdene i kjølvannet av orkanen Ida

Orkanen Ida traff land på søndag som den nest kraftigste stormen i Louisiana’s historie. Selv om det registrerte antallet dødsofre for delstaten for øyeblikket er 12, forventes tallet å stige etter hvert som første-respondentene gjennomsøker skadede hjem og besvarer anrop om hjelp. Strømmen er borte for én million innbyggere i Louisiana og 120 000 innbyggere i nærliggende Mississippi. Det forventes ikke at strømmen er gjenopprettet for New Orleans-området på flere uker.

Medisinsk personell flytter en Covid-19 pasient som døde, til ei lasterampe for avlevering til et begravelsesbyrå, på Willis-Knighton Medical Center i Shreveport, Louisiana [Foto: AP Photo/Gerald Herbert, Arkiv]

Helsetjenestearbeidere som ble rammet av orkanen og allerede arbeidet under de farlige betingelsene av et oppsving av Delta-varianten, står nå overfor ytterligere redsler. Det er mange rapporter fra sykepleiere på sosiale medier, så vel som i vanlige medier, om flere sykehus som har

fått omfattende tak- og vannskader, og har vært utsatt for strømbrudd.

Dusinvis av sykehus mistet strømmen og måtte evakuere alle pasientene til intakte sykehus. Elizabeth, en sykepleier fra New Orleans, rapporterte på Facebook: «Ingen sykehus i NOLA har strøm. De opererer alle på generatorer.»

En annen sykepleier beskrev på Reddit opplevelsen fra søndag, da stormen raste: «Jeg er på et sykehus i Louisiana. Vi blir evakuert. Jeg var rett i orkanens direkte kurs, i Lafourche Parish. Vi ble hardt rammet! Lekker vann overalt – små elektriske branner starter – alle pasienter på Covid-ICU ble flyttet til mottaksavdelingen! Vi har ikke vann, og vi må bæsje i røde poser for biofarlig avfall. Ei rotte falt ned på hodet til en fyr. Dette har vært en helvetes dag.»

Sykehusene Lady of the Sea General Hospital i Galliano, Ochsner St Anne’s i Raceland og Ochsner’s Health Center i Kenner er bare noen av sykehusene som har rapportert omfattende strukturelle bygningsskader. Sykehusevakueringer fant sted over hele delstaten. Mange sykehjem og omsorgsfasiliteter for langtidspleie ble også evakuert.

Evakueringer har opplevd forskjellige grader av vanskeligheter, avhengig av anleggenes beskaffenheter. Pasienter som ikke selv kan gå måtte transporteres på bårer ned flere trappeavsatser av flere helsetjenestearbeidere, da heisene ikke fungerer.

Transporteringen av kritisk syke pasienter, eksempelvis Covid-pasienter under intensivbehandling, kan være dødelig. Én sykepleier rapporterte på Facebook at flere pasienter ved hennes anlegg i Baton Rouge døde under transport. Den samme sykepleieren understreket også at hun ikke visste hvordan hun skulle håndtere den ytterligere tilstrømningen av pasienter, da hennes sykehus allerede var fylt opp av Covid-19-tilfeller.

Mange steder var evakueringer slett organiserte og utrygge. En undersøkelse utført av Louisiana Department of Health om evakueringen av 800 sykehjemsbeboere fra åtte separate pleieanlegg, til et lagerbygg i Tangipahoa Parish under stormen, pågår fortsatt. Fire beboere er døde etter evakueringen.

Siden tirsdag har delstaten reddet beboere ut fra lagerbygningen, og har så langt sendt over femti av dem til et sykehus i nærheten. Joe Kanter, en embetsrepresentant for Louisiana Department of Health, rapporterte at mange pasienter som ble innkvartert i lagerbygningen var tilsmusset av urin og avføring, og at pårørende ikke visste hvor deres nærmeste befant seg under stormen.

Noen sykehus og sykehjem ble midlertidig uten rennende vann, fungerende kloakk eller tilgang på strøm, på grunn av defekte generatorer. Andre er fortsatt uten strøm og vann. Flere sykepleiere fra Facebook-gruppa «Louisiana Nurses» har rapportert å være uten rennende vann eller kloakk siden søndag, på et sykehus i Kenner. En annen skrev at de var uten rennende vann for en dag, og måtte basere seg på en begrenset tilgang av flaskevann for alle pasienter, ansatte og familiemedlemmer.

Joseph, en sykepleier i Mississippi, fortalte WSWS at han var innkvartert på et hotell i nærheten, og avventet at sykehuset skulle kalle ham inn til tjeneste. «Sykehus er på generatorer. Forøvrig jobber de med papir. Bare én eller to datamaskiner får opp Epic [sykehusprogramvare for organisering og kartlegging av pasientdata]. Sykehuset vårt gjør det de kan. De er fullbelagt. Ingen pasienter skrives ut fra avdelingene. Derfor er det en gridlock. De holder mange pasienter på ED [akuttmottaket].»

Joseph fortalte at han er del av «Team B», som betyr at han ikke hadde turnus på tidspunktet for orkanen, men vil bli kalt inn om noen dager, for å overta for «Team A» som hadde turnus under orkanen, og nå forblir låst fast på sykehuset inntil det er trygt å bytte skiftene. Dette er en vanlig måte å organisere helsetjenestearbeidere under naturkatastrofer, og er en metode som brukes på de fleste sykehus som er berørt av orkanen Ida. Avhengig av sykehusenes lokalisering betyr det at sykepleiere i team A kan være på turnus i flere dager, og må sove i pauserom og lobbyer.

Da orkanen Ida bar ned på Louisiana var sykehusene allerede overfylt med Covid-19-pasienter, og etterlot dem lite kapasitet for stormofrene. Associated Press rapporterte søndag om at det var mer enn 2 400 Covid-19 pasienter innlagt på Louisiana’s sykehus da orkanen rammet. Etter at intensivavdelingen ved ett sykehus mistet generatorstrømmen måtte Covid-19-pasienter besørges manuell pustehjelp – ‘hand bagging’ – inntil de kunne overflyttes til en etasje med strøm.

Evakuerte og nedstengte sykehus kan skape en dødelig situasjon for lokalsamfunn i kjølvannet av Ida, da innbyggerne står overfor en økt risiko for Covid-19-infeksjoner på grunn av at de oppholder seg i tilfluktsrom eller i trange omgivelser med deres familier. I tillegg innebærer feil bruk av generatorer i hjem fare for forgiftning av karbonmonoksid. Ifølge New Orlean’s lokale nyhetsstasjon WWL-TV har nesten fire dusin mennesker blitt sykehusinnlagt, og én person har dødd av karbonmonoksidforgiftning. Antallet sykehusinnlagte kommer til å stige.

I Terrebonne Parish hvor sykehus ble evakuert og nedstengt, var det bare et lite akuttmottak som var åpent. Earl Eues, direktør for Terrebonne nødberedskap, advarte mandag for at «våre sykehus er ute av drift. Dersom du får et hjerteinfarkt, eller kutter armer eller bein under håntering av motorsager, eller om du skulle falle ned fra et tak, da har vi svært begrenset medisinske tilbud for deg.»

Ida traff land på dagen 16 år etter at orkanen Katrina traff delstaten og ødela store deler av byen New Orleans. Elizabeth, en sykepleier i Louisiana, som under Katrina jobbet på Methodist Hospital i New Orleans, la ut om hennes tanker på sosiale medier, da Ida nærmet seg. «Den samme forbannede datoen for orkanen Katrina og orkanen Isaac. Katrina forandret min sykepleierkarriere for alltid, og Isaac oversvømmet alle rundt meg, i min by, deriblant mine eldre foreldre. Det å få nok en storm som treffer deg, på NØYAKTIG SAMME DATO, MED SÅ MYE TRAUMER, fyrer virkelig opp en stakkar, som allerede er høyt belastet ...»

Elizabeth delte også en online-journal hun skrev under Katrina, der hun beskrev det å arbeide gjennom hele stormen, og sa: «Den kvelden var et helvete. Absolutt helvete. Pasientene skreik etter hjelp hele natta (uten fungerende ringe- og påkallingslys) ... Dere har INGEN ANELSE om hvor

varmt det var i bygningen. INGEN ANELSE. Vi dryppet svette hele tiden ... stanken av pasientenes kropper, sammen med våre egne, var nesten uutholdelig.»

Elizabeth beskrev hva som fant sted da generatorene på hennes sykehus sluttet å virke, en opplevelse beskrevet av flere sykepleiere, på tvers av sosiale medier, under Ida. Pasienter som er på respiratorer er avhengige av strøm, og vil ikke kunne overleve med mindre noen pumper lungene deres manuelt med luft. «Ei natt stoppet generatoren i frontbygningen. Vi måtte ty til hand bagging (ambu bag) for ventilator-pasientene. Det gikk på tur, alle tok over etter hverandre. Pasienter begynte å dø ... seinere, dagen etter, var kreftene i all vesentlig grad oppbrukt, og ICU-legene bestemte seg for å legge t-pieces på de intuberte pasientene (hvis de var i stand til puste selv, da fikk de det. Vi sluttet med hand bagging). Vi mistet fire, tror jeg det var.»

Hun fortsatte: «Vi hadde ingen midler for å kunne kontakte familiene for å gi dem beskjed at deres nærmeste var gått bort, og at kroppene deres kanskje ikke kunne hentes på flere uker ... kroppene i likhuset, i første etasje, hadde flytt vekk.»

Den globale styringseliten med deres prioriteringer, som er profittinteressene til gigantforetakene og de superrike, har vist at de ikke er villige og helt ute av stand til å konfrontere menneskeskapte klimaendringer, som har forverret værfenomener helt i tråd med forskernes gjentatte advarsler.

Flere tiår med demontering av infrastruktur, myndighetsreguleringer og sosiale velferdstjenester har redusert sykehus og nabolag til det punkt at de ikke har en sjanse konfrontert med naturkatastrofer.

Helsetjenestearbeidere over hele verden har lidd enormt under det forfallende kapitalistiske helsevesenet, som var dårlig forberedt for både en global pandemi og nå ekstreme stormer. Det er på høy tid at helsetjenestearbeidere, og alle andre arbeidere samler seg for å slåss for et rasjonelt, vitenskapsbasert program for å få undertrykt viruset og for å bekjempe klimaendringer, basert på prioriteringen av menneskeliv over profitt. Framfor alt betyr det å ta opp kampen for sosialisme.

Vi oppfordrer helsetjenestearbeidere til å skrive inn med deres egne historier om forholdene de møter på arbeidsplassen. Ta kontakt med oss i dag og meld deg på for å motta Health Care Workers Newsletter.

Loading