Nå som Dana-arbeidere besluttsomt og definitivt har avvist den tentative pro-ledelse-kontrakten som de føderale fagforbundene United Auto Workers og United Steelworkers har framforhandlet, er det en klar stemning som fester seg blant arbeidere, for å forlange en kontrakt som imøtekommer deres behov. Representanter for UAW og USW har imidlertid siden forrige ukes avstemminger holdt en lav profil, som ikke gir noen indikasjon om at de planlegger å sette en streikfrist, eller vil forsøke å oppnå noen forbedringer i kontrakten.

En arbeider ved fabrikkanlegget Dana Driveline i Toledo i Ohio, sa om det enstemmige avvisningsresultatet på deres fabrikk, med 435 mot 0: «Nå tror folk at vi har en sjanse, siden alle kommer sammen, og gjør det riktige.»

En annen arbeider skrev: «Det er ikke bare en kontrakt vi forhandler om, det er en bevegelse, og ingen vet hva vi er på vei mot de neste dagene, i ukene og månedene som kommer.»

Avstemmingsresultatet var definitivt. I skrivende stund [slutten av forrige uke] hadde 12 fabrikkanlegg avvist kontrakten, og resultatene ved fire andre var ubekreftet. I tillegg til Toledo, Auburn Hills, stemte Michigan «nei» med 96 prosent; St. Clair, Michigan med 97 prosent; Warren, Michigan med 56 prosent; Fort Wayne, Indiana, med 90 prosent; Pottstown, Pennsylvania med 78 prosent og Paris, Tennessee med 83 prosent. Lima, Ohio, Danville, Louisville og Dry Ridge, Kentucky og Columbia, Missouri stemte også «nei» med store marginer. Henderson, Kentucky, Lugoff, South Carolina og Crossville og Humboldt, Tennessee har ikke rapportert resultater.

En videoerklæring som støtter Dana-arbeidernes kamp, meldt av Marcia Walters, enka etter Dana-arbeideren Danny Walters fra Dry Ridge, Kentucky, har blitt sett hundrevis av ganger. Danny Walters døde etter at han fikk et epileptisk anfall på jobb for Dana på kveldsskiftet 1. til 2. juni i år. Ingen fra UAW eller ledelsen informerte Marcia Walters, som var utenbys på tidspunktet, om hennes ektemanns tilstand. Det førte til hans død da han samme kvelden ble brakt hjem fra sykehuset, og var uten tilsyn.

I en uttalelse til WSWS sa Marcia: «Dette må det bli slutt på, det kan ikke bli flere Danny Walters. Jeg vil bruke min stemme for menneskene som jobber der.»

«Krev forsvarlige timer, slik at dere kan ha et slags liv utenfor jobben. Jeg vil for alltid bruke stemmen min for dere.»

Avstemmingsresultatet som avviste den tentative avtalen, som ikke gjorde noe for å ta opp syv-dagers, 12-timers arbeidsuker og elendige lønnsnivåer, er bare det første trinnet. Mens Dana-arbeidere er i en sterk posisjon, gitt forpurringene i bilbransjens globale forsyningskjeder, er det ingen tid å tape.

Grunnplankomitéen Dana Workers Rank and File Committee (DWRFC) meldte en uttalelse torsdag kveld, med forlangender om at fagforbundene fastsetter av en streikedato, og den formidlet et sett av krav som samsvarer med behovene til Dana-arbeidere, ikke ledelsens profittforlangender.

Arbeidere er fast bestemt på å få en slutt på lavtlønnsregimet ved Dana, som har blitt sementert av ei rekke konsesjonskontrakter som har vært pålagt dem av UAW/USW, siden Dana kom ut av konkursforhandlinger i 2008. I en fjern fortid hadde Dana-arbeidere, som andre bildelprodusenter, nesten lønnsparitet med Big Three-selskapene Ford, Chrysler og GM.

Gjennom deres svik mot en serie streiker, deriblant streiken til AP Parts i Toledo i 1984 og 1985, var UAW i stand til å pålegge ei rekke substandard-kontrakter med sløying av bildelprodusentenes lønninger, for å promotere bedre «konkurranseevne» for de store bilselskapene. Dette ble etterfulgt av utskillingen av Detroit-bilprodusentenes virksomheter for delproduksjon, som én etter én erklærte konkurs, og strippet arbeiderne for deres pensjoner og hardt tilkjempede rettigheter.

I 2007 avlastet Dana deres helsetjenesteforpliktelser for pensjonerte arbeidere over til UAW, for cent på dollaren, som resulterte i en massiv kostnadsbesparelse for selskapet. Avtalen, som innebar overføring av $ 780 millioner i aksjer og kontanter til det fagforbundstyrte pensjonistfondet for helsetjenester, førte til nedskjæringer for pensjonerte arbeidere, men ga UAW kontroll over et stort investeringsredskap. Dana-avtalen banet vei for tilsvarende avtaler med de store bilprodusentene i Detroit. Kontrakten frøys også pensjonene, og innførte en to-nivå lønningsstruktur. Ingen av disse innrømmelsene ble noen gang gjenopprettet, heller ikke etter at selskapet var tilbake i lønnsomhet.

Grunnplankomitéen Dana Worker Rank-and-File Committee (DWRFC) foreslo: «Nei»-resultatet betyr at kampen bare er i sin innledning. Vi er i en to-frontskrig: Mot Dana og selskapets kjøpte-og-betalte-for fagforeninger. Vi kan ikke senke garden. For å forberede for den neste fasen av denne kampen må vi legge en slagplan, studere kreftene som står samlet opp mot oss, og gjøre overslag over alle våre styrker og allierte.

UAW og Dana har forlenget den nåværende kontrakten dag-for-dag, og har skamløst forlatt det gamle prinsippet som sa: «Ingen kontakt, ikke noe arbeid». Fra Dry Ridge rapporterer Dana-arbeidere i Kentucky at UAW til-og-med har utnevnt selskapets arbeidsveiledere til å være streikekapteiner.

Fra starten av kontraktskampen har UAW og USW gjort alt hva de kan for å prøve å splitte og forvirre arbeiderne. Fagforeningene avslørte aldri for arbeiderne hva kravene var, eller søkte seriøst noen innspill fra arbeiderne. Da kontrakten utløp ved midten av august fastsatte ikke UAW og USW noen streikefrist. Samtalene med ledelsen fortsatte i det skjulte, samtidig som selskapet ansatte flere og flere midlertidige arbeidere for å øke produksjonen i forberedelse for eventuell streik.

Da UAW og USW endelig kunngjorde en tentativ avtale, holdt de tilbake detaljer til bare timer før ratifiseringsavstemmingen, og ga arbeiderne nesten ingen tid til å studere den tentative avtalen. Deres skitne triks kunne imidlertid ikke skjule det faktum at kontrakten opprettholdt selskapets rett til å pålegge praktisk talt ubegrenset med tvungen overtid, og ikke gjorde noe for å besørge meningsfulle lønnshevinger, eller eliminere det hatede nivå-avlønningssystemet.

På informasjonsmøter som ble innkalt for angivelig å forklare kontrakten, nektet fagforeningens funsjonærer å besvare spørsmål, og hetset og intimiderte arbeidere som presset på for å få svar.

I kjølvannet av den slående avvisningen har fagforeningene opprettholdt deres taushet, og har ikke gitt noen beskjed om hvorvidt forhandlingene vil fortsette dersom en streik skulle finne sted. Arbeidere rapporterer at ved St. Clair-fabrikken i Michigan, hvor bare fire arbeidere stemte for avtalen, krever ledelsen og i det minste noen UAW-funksjonærer en ny gjennomføring av kontraktsavstemmingen.

En arbeider ved St. Clair-anlegget klaget over avstemningsprosedyrene for kontrakten, og sa de ble avholdt på fabrikkanlegget, ikke et nøytralt sted. «Du bare krysset av ‘nei’ og forlot.» Det var ikke noe anonymt over avstemmingen, siden den ble avholdt ute i det fri, uten noen form for skjerming.

Arbeidere fra Fort Wayne-fabrikken i Indiana rapporterer at de ble sprayet med det giftige rengjøringsmiddelet Aspen One Step, angivelig for å forhindre spredning av Covid, hvilket gjenspeiler de umenneskelige betingelsene Dana-arbeidere møter, og ledelsens fullstendig forakt for deres helse og sikkerhet. Ledelsen insisterte på at produksjonen ble holdt i gang mens sprayingen av arbeidsområdet pågikk, som førte til at arbeidere ble syke. Arbeidere rapporterer at middelet Aspen er påført advarselsmerke, som angir farene ved svelging, innånding eller eksponering for øyer eller hud.