Mandag kom det fram nye avsløringer om de ekstraordinære skrittene general Mark Milley, styreleder for de felles stabssjefer, foretok for å motvirke bestrebelser fra daværende president Donald Trump for å framprovosere en krig med Kina – og muligens lanseringen av et angrep med atomvåpen – som del av hans bestrebelser for å velte valgnederlaget, og opprettholde seg ved makten.

New York Times, Washington Post, CNN og andre nyhetskanaler publiserte beretninger om konflikten innen statsapparatet basert på ei ny bok skrevet av Post-reporterne Bob Woodward og Robert Costa, Peril, som er planlagt publisert for offentligheten kommende tirsdag.

Ifølge beretningene konkluderte amerikansk etterretning i løpet av de siste månedene av Trump’s periode at det kinesiske militæret anså et amerikansk militærangrep å være sannsynlig, under betingelser der Trump nektet å forplikte seg til en fredelig maktoverføring. Forfatterne av Peril skriver at Milley «følte ingen absolutt sikkerhet for at militæret kunne kontrollere eller stole på Trump, og mente det var hans oppgave som den øverste militæroffiseren, å tenke det utenkelige og treffe alle nødvendige forholdsregler».

Den 30. oktober, bare dager før valgdagen, fortalte Milley hans kinesiske motpart, general Li Zuocheng, kommandør for Folkets frigjøringshær (PLA) [People’s Liberation Army], at USA ikke ville gjennomføre et militærangrep mot Kina. «General Li, jeg vil forsikre deg, den amerikanske regjeringen er stabil, og alt kommer til å gå bra,» fortalte Milley ham. «Vi kommer ikke til å angripe, eller utføre noen kinetiske operasjoner mot dere.»

Men Trump’s nekting for å innrømme hans nederlag etter valget forsterket både frykten i Kina og den interne krisen og konflikten innen den amerikanske staten. CIA-direktør Gina Haspel advarte Milley, ifølge den nye boka: «Vi er på vår vei mot et høyreorientert kupp.»

Den 8. januar, to dager etter fasciststormingen av US Capitol, med mål å blokkere Kongressens sertifisering av valgdelegatenes stemmer, snakket Milley igjen i all hemmelighet med hans kinesiske motpart, for å forsikre ham om at USA var stabilt, og ikke ville angripe Kina. Han fortalte til-og-med general Li Zuocheng at såframt han skulle vise seg ute av stand til å forhindre Trump fra å lansere et militært angrep, ville han gi PLA-kommandøren forhåndsvarsel om det forestående angrepet.

Samme dag sammenkalte Milley, som i kraft av å være presidentens militære topprådgiver formelt sett ikke er i den militære kommandokjeden, til et ekstraordinært og hemmelig møte på hans Pentagon-kontor, av de øverste embetsrepresentantene med ansvar for det nasjonale militære kommandosentret [National Military Command Center] og instruerte dem om ikke å utøve noen ordre fra noen – inkludert presidenten – med mindre han selv var involvert. Møtet var, ifølge Times, ment å «påminne» kommandantene «om at prosedyrene for å lansere et atomvåpen krevde hans deltakelse i en slik beslutning».

CNN refererer følgende beretning fra møtet:

«Uansett hva dere blir fortalt, dere har å følge prosedyren. Dere har å utføre prosessen. Og jeg er del av den prosedyren,» sa Milley til offfiserene, ifølge boka. Deretter gikk han rundt i rommet, så hver av offiserene inn i øynene, og ba dem verbalt bekrefte at de forsto.

«Got it?» spurte Milley, ifølge boka. «Yes, sir.»

«Milley anså det som en ed,» skriver forfatterne.

Bøker utgitt tidligere i år har dokumentert Milley’s referanser til opptakten til 6. januar-kuppet som Trump’s «Reichtag-trekk». Den nye boka besørger ytterligere informasjon, blant annet om den sentrale rollen til Trump’s tidligere rådgiver Steve Bannon.

Ifølge Woodward og Costa var det Bannon som formante Trump å returnere til Det hvite hus seint i desember, for å forberede 6. januar-hendelsene. «Du må returnere til Washington, så foreta en dramatisk retur i dag,» argumenterte Bannon, i et sitat referert av CNN, der han kalte den 6. januar «oppgjørets time». Han la til: «Vi kommer til å begrave Biden 6. januar, fucking bury him.»

Disse nye åpenbaringene knuser alle forsøk på å bagatellisere betydningen av 6. januar-hendelsene. At Trump og hans medskyldige kuppkonspiratører på innsiden av, og utenfor Det republikanske partiet aldri har blitt anklaget for noen forbrytelse, enn si blitt arrestert, er testament på Det demokratiske partiets feighet og tvetydighet. Så godt som ingen av avsløringene i den nye boka har blitt avslørt i løpet av de ni månedene siden 6. januar, og gjennom de mange høringene som har vært avholdt av Demokrat-kontrollerte komitéer.

Husets spesialkomité for granskning av 6. januar-angrepet på US Capitol, med komitémedlemmer valgt av Pelosi, har bare avholdt én offentlig høring, der ingen offentlige embetsrepresentanter ble stevnet for å vitne. Komitéens sløvhet er håndgripelig. Om man går inn på dens nettsted og klikker på «komitéaktivitet», får man se: «Det er ingen kommende høringer.»

I stedet for å varsle allmennheten da kuppet utspilte seg gjorde Demokratene alt hva de kunne for å holde krisen innesluttet til staten og militærapparatet. At opposisjon mot Trump’s kuppkonspirering helt og holdent skulle overlates til militæret, «gutta med skytevåpnene» som Milley uttrykte det, vitner om det amerikanske demokratiets ekstreme krise.

Siden Biden’s innvielse har Det demokratiske partiets gjennomgangsmelodi vært «enhet» og «to-parti-enighet». Dette har skapt betingelsene for Trump til å styrke hans posisjon som de facto leder for Det republikanske partiet, mens han forbereder seg på å stille til valg som president igjen i 2024.

Sist weekend anvendte Trump 9/11-markeringen til å avlevere fascistiske tirader til politi og brannmenn på Manhattan. Trump kopierte Hitler’s «knivstikk-i-ryggen»-narrativ, der han anvendte det på Biden-administrasjonens tilbaketrekning fra Afghanistan. Han kombinerte det med løgna om det «stjålne valget», som har blitt omfavnet av praktisk talt hele Det republikanske partiet, og oppfordret til å fjerne alle begrensninger på politivold, og for opptrappede angrep på opposisjon mot innstramminger, krig, ulikhet og hele styringsklassens politiske retningslinjer og kampanjer for morderisk gjenåpning av skolene og gjenopptakelsen av arbeid.

Der han raljerte om «Antifa løpende nedover gatene, der de brenner ned bygningene deres», oppfordret Trump reelt sett til en politistat.

Trump-supportere, militsgrupper og tidligere Trump-medhjelpere har kalt for et stevne i Washington D.C. den 18. september med tittelen «Justice for J6», og oppfordrer til løslatelse av «politiske fanger» varetekstfengslet for deres roller under stormingen av Capitol-bygningen. Politikorpset US Capitol Police kunngjorde på mandag at de planlegger for mulig bevæpnet vold, og vil reise opp igjen et 7-fot-høyt sikkerhetsgjerde rundt Capitol-området.

Samtidig fortsetter Demokratene å bønnfalle om «enhet» med Trump’s Republikaner-medsammensvorne. Dette var til fullt skue under de offisielle seremoniene for markeringen av 20-årsdagen for 9/11, avholdt på lørdag.

George W. Bush, som presiderte over lanseringen av «krigen mot terror», og det fullstendige bruddet med både amerikansk og internasjonal lov som den innebar, ble tildelt æresposisjonen det var å holde hovedtalen på minnemarkeringen i Shanksville i Pennsylvania. Han var flankert av hans visepresident Dick Cheney, og den nåværende visepresidenten Kamala Harris, som begge hyllet responsen på 9/11 som bevis for «at enhet er mulig i Amerika». Den samme gjennomgangsmelodien ble påkalt av Biden, som erklærte i en innspilt videoerklæring: «Samhold er vår største styrke.»

Med «enhet» mener Demokratene og seksjoner av Det republikanske partiet styringsklassens enhet der den konfronterer den massive veksten av sosial opposisjon produsert av pandemien, som har krevd livene til mer enn 670 000 mennesker bare i USA. Det betyr videreføringen og akselereringen av de underliggende tendensene som produserte Trump, og reiser for arbeidere i USA og internasjonalt faren for fascisme og diktatur.