Del én er tilgjengelig her.

Dr. Malgorzata (Gosia) Gasperowicz er evolusjonsbiolog og forsker ved fakultetet for sykepleie ved University of Calgary. Hun fikk hennes mastergrad ved det Interkollegiale fakultetet for bioteknologi i Gdansk i Polen, og en doktorgrad i biologi ved Albert Ludvig Universitetet i Freiburg i Tyskland. Dr. Gasperowicz er en av grunnleggerne av ZeroCOVIDCanada, og er medlem av COVIDisAirborne, og medlem av World Health Network (WHN). Siden pandemiens begynnelse har hun analysert dynamikken i spredningen av SARS-CoV-2, og har formidlet denne vitenskapelige forståelsen til allmennheten, via sosiale medier og tradisjonelle mediekanaler. Hun tar også til orde for bedre politiske retningslinjer som respons på pandemien.

BM: Jeg vil gjerne reise spørsmålet om kampanjen tilbake-til-skolen, som initieres overalt i Canada, USA og Europa. En studie fra Montreal i vår bemerket at gjenåpningen av skoler var en katalysator for overføring i lokalsamfunn. Kan du snakke litt om dette viktige anliggendet?

MG: Jeg kan uttale meg om det, hva det angår Alberta. Vel, i løpet av hele sommeren 2020 klatret antallet infeksjonstilfeller, om enn veldig sakte. Det var likevel en eksponentiell økning, men doblingstiden var mer enn 60 dager.

Og så vippet det over til en raskere vekstrate den 17. september. Tilfellene begynte å dobles hver to-og-ei-halv uke. Vel, våre skoler åpnet den 1. september. Den plutselige økningen av antallet Covid-tilfeller etter to uker er det du kan forvente å se etter gjenåpningen, basert på en modell utført i forskjellige jurisdiksjoner.

Nå, det viser ikke at skolegjenåpningene førte til raskere vekst i Alberta, men det er i tråd med, i samsvar med, funn fra andre studier som så tilsvarende trender. Det er det man kunne forvente, basert på teorien at skolen er utløser for rask spredning i lokalsamfunnet.

BM: Du kommenterte nylig på Twitter, etter å ha lagt ut en kritisk rapport om skoler skrevet av Evan Blake, som er skribent for WSWS. Du sa: «Vi er midt i ei medvitende grusom bølge.» Jeg syntes ditt ordvalg var fascinerende. Kan du forklare hvorfor du kvalifiserte det som du gjorde?

MG: Tilbake i mai 2021, etter toppen av den tredje bølga, falt antallet tilfeller kraftig. R-verdien var rundt 0,6 og halveringstiden var rundt seks dager, den raskeste nedgangen vi noen gang har hatt. På det tidspunktet var skoler stengt for tilstedeværende undervisning. Og så, den 25. mai, bestemte de seg for å gjenåpne dem igjen. Og det var rotårsaken til den fjerde og nåværende bølga.

Vi varslet folkehelsemyndighetene. Delta-varianten var til stede i provinsen vår. Vi hadde bare fem uker tilstedeværende skolegang igjen før sommerferien. Det ville ikke ha vært et stort offer å ha gjennomført alt av undervisning på nettet. Likevel, de gjenåpnet skolene og umiddelbart økte R-verdien med 20 prosent, for både det opprinnelige viruset og for Delta-varianten. Hadde vi bare holdt skolene stengt, fortsatt å gjøre det vi hadde gjort, da kunne vi ha stoppet spredningen i våre lokalsamfunn før slutten av juli, nærmere bestemt innen den 22. juli, om ikke tidligere. Vaksinene var tilgjengelige, og vi begynte vaksineringskampanjene mer aggressivt. Det kunne vært over.

Men, likevel ble beslutningen tatt, om å åpne igjen. På det tidspunktet, ved slutten av mai, tatt i betraktning at Delta var til stede, og den varianten var kjent å være 40 prosent mer overførbar enn Alpha-varianten, anslo min modell at vi ville se toppen av vår fjerde bølge i september. Bare på grunnlag av disse minimale dataene, når man kjenner Delta’s parametre, var det tilstrekkelig til å forutsi den nåværende bølga.

Og samtidig, modellerere fra British Columbia konkluderte også med at dersom vi åpnet raskt i Alberta, da ville vi se det bratte oppsvinget av vår fjerde bølge i løpet av høsten. De fant også at dersom viruset unndro seg vaksiner, sågar bare delvis, da ville oppsvinget bli enda mer vertikalt. Deres analyse bekreftet vår. Og disse rapportene ble publisert og gjort tilgjengelige for regjeringsmyndighetene 31. mai.

Beslutningstakerne visste at dersom vi åpnet for fort, da ville det føre til den fjerde bølga. Det var en bevisst beslutning fra deres side for å åpne, til tross for våre advarsler. Det ble forutsagt, og det kunne vært forhindret. Så, de valgte ikke å eliminere, men i stedet, å la viruset spre seg.

BM: Sier du at det var en bevisst beslutning, at den var overlagt?

MG: Det er sånn det ser ut.

BM: Tilbake til temaet Covid-vaksiner. Jeg leste nylig i en nyhetsartikkel at vaksineringer ikke var ment å bli brukt som en skadebegrensende strategi. Folkehelsetiltak – sosial distansering, kontaktsporing, isolering, karanter, nedstengning av skoler og ikke-essensielle næringslivsvirksomheter – er de primære skadebegrensende tiltakene, og at vaksiner burde anvendes som sekundære tiltak for å forhindre sykdom, eller sykdommens alvorlighetsgrad. Er dette korrekt? Kan du si noe om vaksineringens rolle for skadebegrensning?

MG: Det er to aspekter ved vaksineringer. For det første, det er individuell beskyttelse, der hvor viruset bryter gjennom alle avbøtende tiltak og infiserer personen. Vaksinene kan beskytte denne personen til en viss grad, mot alvorlige konsekvenser.

Men en annen av vaksinenes funksjon er å være et skadebegrensende tiltak, en del av de totale tiltakene for å redusere spredningen av lokalsamfunnsoverføring. Og i mine modellstudier fokuserer jeg på dette aspektet av vaksinene, ved å spørre hvor mye de kan redusere R-verdien, hvor mye de kan bremse ned spredningen.

Jeg fant ut at vaksinering kan redusere spredningen. Men bare vaksinering kan ikke stoppe den. Alene er det et mindre potent virkemiddel enn det å anvende en blanding av folkehelsetiltak, som vi har satt i verk under pandemien. Hver gang vi anvendte cocktailen av folkehelsetiltak, sågar uten vaksinene, kunne vi bøye kurva ned og redusere spredningen, og til-og-med komme til en eksponentiell nedgang. Bare med vaksiner ville vi ikke kunne gjøre det, i Delta-fasen av pandemien. Folkehelsetiltak kan redusere R-verdien mye mer effektivt enn bare vaksiner.

Bevis på dét er fra real-life eksperimentet, der vi sammenligner Israel med New Zealand. Israel har mer enn 60 prosent av befolkningen fullvaksinert. Rundt 30 prosent har fått det tredje booster-stikket. Og til tross for en så høy vaksineringsrate så de en eksponentiell økning i antallet infeksjoner. Mer nylig har kurvene flatet litt ut, men de nådde opp til 11 000 daglig nye infeksjonstilfeller, i et land med bare ni millioner innbyggere.

Til sammenligning, New Zealand, som bare har 28 prosent av befolkningen fullvaksinert, implementerte en Alert-Level-4 lockdown [det høyeste nivået av New Zealand’s graderte COVID-19 Alert System, med respektive nedstengninger] og de bøyde ned Delta-kurva. Nedgangen var veldig rask; den beregnede R-verdien var et sted mellom 0,4 og 0,5. Men det var de omfattende og helhetlige folkehelsetiltakene, med noen vaksineringer, som gjorde det. Kort sagt, elimineringsstrategien var mye mer vellykket enn bare å basere seg på vaksiner.

Og det er denne farlige ideen som opprettholdes og spres av de som baserer seg på vaksiner, når de sier de vil frakoble infeksjoner fra sykdommens alvorlighetsgrad. Disse beslutningstakerne antyder at det er akseptabelt å la viruset spre seg, fordi det ikke vil skade oss såframt vi er vaksinerte. Men til slutt vil det nettopp dét. Selv nå er det noen vaksinerte som pådrar seg viruset og blir veldig syke, eller de dør av infeksjonen, om enn i langt mindre grad enn de uvaksinerte. Men viruset utvikler seg hele tiden. Kanskje blir jeg ikke syk denne gangen, fordi jeg er vaksinert. Men hva vil skje neste gang, spesielt fordi viruset fortsetter å utvikle seg?

BM: Så hvor går vi nå? Hvordan får vi en slutt på denne pandemien?

MG: Det er ikke noe annet alternativ. Vi må bestemme oss for å ta sikte på global utrydding. Og dersom vi treffer den beslutningen, da vil vi ha en sjanse til å få eliminert viruset, i hvert fall noen steder. Kanskje vil vi aldri få utryddet det, men i det minste vil vi stoppe det i mange områder, og i andre regioner kan vi få drevet antallet tilfeller ned til svært lave tall. Men alt starter med denne beslutningen. Og den beste beslutningen er en global beslutning, der hvert land adopterer en internasjonal politisk orienteringslinje for utrydding. Men det kan også innledes med enkeltland som går inn for å eliminere viruset. Det vil kunne føre til en dominoeffekt, der andre land begynner å ta i bruk de samme strategiene. Og så snart vi først anvender disse virkemidlene for å stoppe viruset, da kan elimineringen gå veldig raskt, som på New Zealand.

Delta-varianten har vært den farligste avgreiningen av koronaviruset. Derfor kommer utviklingen på New Zealand som glimrende nyheter. Jeg var redd for at det skulle bli mye vanskeligere å få bøyd ned Delta-kurva, fordi Delta er så mye mer overførbar enn Alpha-varianten, den opprinnelige. Nå har vi imidlertid sett at eksponentielle nedganger er mulig, og de ville være mulig overalt. Men det å få truffet denne beslutningen, det er det viktigste. Og så snart vi har tatt beslutningen, da vil vi kunne stoppe all lokalsamfunnsoverføring, bare i løpet av få uker. Og dersom overføringen i lokalsamfunnet er innesluttet i hver region, da har vi ikke noe stort problem lenger.

BM: Dr. Gasperowicz, hjertelig takk for dine gjennomtenkte besvarelser. Jeg synes dine analogier er nyttige og at denne diskusjonen har vært veldig fruktbar. Jeg mener de går til kjernen i anliggendet. Mitt siste spørsmål til deg – Hva bør forskere gjøre, og spesielt ettersom beslutningstakere ikke lytter til forskernes advarsler?

MG: Forskere må snakke med alle. De må spre kunnskapen og bli sterke forfektere for eliminering og utrydding av viruset. De må overbevise så mange andre mennesker som mulig, om at de også må ta til orde for disse strategiene. For dersom det legges press på politikerne, da kan det skje at politikerne foretar seg noe. Dersom de ikke har press fra allmennheten vil de sannsynligvis ikke handle. Så det er viktig å opprettholde presset på politikerne. Vi er i en nødssituasjon, i en krise, i en naturkatastrofe.

BM: Kanskje, til en viss grad, kan jeg verdsette dine sentimenter. Styringsklassen har vist at den er ute av stand til, eller ikke har noen tilbøyelighet til å få brakt pandemien til en rask slutt. Socialist Equality Party er den eneste politiske tendensen som slåss for en korrekt respons på pandemien. Vi er enige. Vi må utrydde viruset. Men hva pandemien avslører er samfunnets iboende klassekarakter, klassekampen som blir ført.

Du nevnte denne kvinna, som er mor og jobber to jobber der hun konfronterer realiteten av å bli eksponert for viruset, mens disse samme kommenterte politikerne lever komfortabelt i deres null-Covid-boble.

En nylig nyhetsartikkel i Wall Street Journal sa at Microsoft-ansatte, direktører og ledere ville fortsette å jobbe hjemmefra, på grunn av usikkerheten relatert Delta-varianten. Som kontrast, lærere, elever og foreldre blir oppfordret til å gå tilbake til klasserommene, og farlige arbeidsmiljøer midt blant Delta-varianten.

Denne irrasjonaliteten har alt å gjøre med økonomi. Det har å gjøre med forsyningen av varer, med behovet for kontinuerlig å skape profitter uansett de krisene vi står i, enten det er klimaendringer, pandemien, eller en annen naturkatastrofe, som truer befolkningen og livet på denne planeten.

Fundamentalt sett, den kapitalistiske orden fungerer ikke lenger for å kunne gjøre livet meningsfullt eller verden beboelig for mennesker. Du sa de er tilfredse med å se eldre dø, fordi systemet ser på dem som ubrukelige. De er en avtapping for systemet. Du har rett når du sier de er tilfredse med at eldre dør, og de kan beholde pensjonspengene for dem selv. Og politikerens jobb er å finne ut hvordan å få manipulert allemennhetens sinn til å godta disse irrasjonelle valgene.

Forskere må snakke med alle. Men mer enn bare å snakke om kurver og nuller, må de også snakke om andre verdenskrig, om holocaust og genocid, om deres bestemødres liv og erfaringer – en levende historie. Og snakke ut mot drepingen av de gamle og svake. Og da, tror jeg, kan den menneskelige forbindelsen, den politiske forbindelsen, eller erkjennelsen av at det er en sosioøkonomisk faktor som driver denne galskapen, begynne å slå rot i folks bevissthet.

MG: Ja, jeg er enig. Jeg er enig i det. Og det er så smertelig fordi jeg ser hvordan folk blir manipulert, og hvordan propagandaen virker. Og det er mennesker som er ofrene for den. Så, som sitatet du nevnte fra Joe Biden, om at folk som ikke er vaksinerte skader mennesker som er vaksinerte. Jeg liker ikke holdningen til anti-vaxxere, men det er ikke deres skyld. Politikerne forsøker å skylde på anti-vaxxere, for deres egne mislykkede politiske retningslinjer, ved å finne den perfekte syndebukken. Det er lett å få avlede raseriet og skyldfølelsen og hatet mot dem.

Men det har vært beslutningene truffet av beslutningstakerne som har drept mennesker, eller ført dem til sykehusene, og ikke anti-vaxxerne. Når jeg utformer ei retningslinje, da må jeg ta med i betraktning at anti-vaxxere vil være en variabel i denne prosessen. Dersom jeg ikke klarer det, er det min egen feil. Jeg kan ikke klandre anti-vaxxerne. Det å klandre dem er som å skylde på regnet om høsten, når taket mitt lekker. Min jobb er å bygge et vanntett tak, og få innsikt i hvor mye regn jeg kan forvente meg. Poenget er at jeg må forstå at det kommer til å være mennesker som er anti-vaxxere, og jeg må beskytte dem like mye som jeg beskytter enhver annen.

Jeg vet at det er anti-vaxxere og andre som er skeptiske med hensyn til vaksiner. Men det er også de som har reelle hindringer for å kunne vaksineres. Det er ikke lett. Dersom du har to jobber, ingen bil, ikke kan ta fri fra jobbene, og ikke har råd til å gå glipp av to dager på grunn av hodepina du kan få av vaksineringen, da blir dette et vanskelige valg. Det er derfor mange ikke prioriterer å vaksinere seg. Og nå får de skylden for de fulle sykehusene.

Og mange av disse menneskene, i det minste her i Alberta, blir fortalt at viruset er i ferd med å bli endemisk og mindre farlig, at det ikke vil være mye skade av en infeksjon. Deretter spør de seg: «Dersom viruset ikke er så farlig, hvorfor skulle jeg da la meg vaksinere?»

Dette å sette folk opp mot hverandre er et så stygt triks. Det har blitt brukt så mange ganger før i historien.

BM: Igjen, tusen takk for all din tid. Jeg håper vi kan snakkes igjen.

MG: Gleden var på min side. God kveld.