Mer enn 1 av 500 personer i USA har dødd av Covid-19

Det har vært mange medieoppslag som har bemerket koronaviruspandemiens siste makabre milepæl, at Covid-19 har drept mer enn én av hver 500 personer i USA siden viruset først gjorde seg gjeldende i landet, i januar 2020. Totaltallet for infeksjoner står nå på 42,5 millioner bekreftede tilfeller, og totaltallet for dødsofre er mer enn 685 000.

På dette arkivfotoet fra 14. september 2021 blir ei sprøyte med Pfizer’s Covid-19-vaksine forberedt, på klinikken ved Reading Area Community College i Reading, Pennsylvania. Tall for Covid-19-dødsfall og -tilfeller i USA har klatret tilbake til der de var sist vinter, og måneder med framgang har blitt strøket vekk, og potensielt har det styrket president Joe Biden’s sak for vidtrekkende nye vaksineringskrav. [Foto: AP Photo/Matt Rourke, Arkiv]

Den forrige slike milepælen fant sted ved midten av desember i fjor, da én av hver 1 000 personer i befolkningen hadde dødd. Ni måneder seinere er antallet dødsfall doblet. Nesten alle kjenner nå en venn, kollega eller et familiemedlem som er tapt for den dødelige smitten.

Ved markeringen av at så mange liv for tidlig er forbi bemerket CNN at «det er tall til ettertanke, som kommer samtidig som sykehus i USA sliter med å holde tritt med pasientmengden». En presentasjon av aldersfordelingen i Washington Post avslørte at de i aldersgruppa 40 til 64 år har en dødelighet på 1 av 780, og de i alderssegmentet 65 til 84 har en dødsrate på 1 av 150. De i alder fra 85 og opp har den virkelig svimlende dødeligheten på 1 av 35, totalt 171 000 tapte menneskeliv.

Pandemien har rasert både de eldre og de som har omsorg for dem. AARP Nursing Home Covid-19 Dashboard rapporterer at per den 15. september var minst 186 000 pleiehjemsbeboere og ansatte drept av pandemien. AARP’s data innebærer at titusenvis av langtidsbeboere på pleiehjem har dødd sammen med dem som har pleiet og ivaretatt dem. Dødsfall på pleiehjem er også på vei opp igjen, spesielt i delstatene Alaska, Florida og Montana.

Sammenligninger med kriger og tidligere pandemier er stadig mer passende. I absolutte tall har Covid-19-pandemien drept flere amerikanere enn summen av dødsfall av amerikanske stridende og ikke-stridende i første og andre verdenskrig til sammen. Koronaviruspandemien har nå også tatt livet av anslagsvis samme antall amerikanere som influensapandemien i 1918 – spanskesyken – som er estimert å ha krevd et sted fra 500 000 til 850 000 liv.

Det er også mange indikasjoner på at koronaviruspandemien vil overgå, eller allerede ha forbigått den grimme milepælen som 1918-influensaen satte. Estimatene på overtallige dødsfall fra det britiske magasinet Economist plasserer det sanne dødstallet for USA til nærmere 900 000, mens helsedatainstansen Institute for Health Metrics and Evaluation plasserer det totale dødstallet av Covid-19 til mer enn 1 million.

Offisielle tall er like makabre. Det er for øyeblikket i gjennomsnitt mer enn 1 600 personer som dør av Covid hver dag, et tall som har vist oppadgående trend siden juli.

Det ingen av medieoppslagene seriøst undersøker er imidlertid kilden til dette store antallet dødsofre. På det meste er det fortvilelse over at «ikke nok mennesker har blitt immunisert» med koronavirusvaksiner, slik Post sa det. Biden-administrasjonen selv har vært taus om tallet. Mer generelt har dødsfallene blitt behandlet som «ikke lenger spørsmålet dersom ... men spørsmålet når» de vil inntreffe, som om pandemien er en slags uforutsett naturkatastrofe, som vi ganske enkelt må akseptere konsekvensene av.

De fallende kurvene for antall tilfeller tidlig i sommer ble i stedet ansett som en unnskyldning for å åpne økonomien mer fullt. Den 4. juli ble feiret som en dag for «Uavhengighet» fra viruset, og det ble lagt planer om å gjenåpne skolene for fullt igjen for høstsemesteret. Advarslene fra tallrike forskere om farene ved et oppsving av den nye og svært smittsomme Delta-varianten, som hadde herjet i India i flere måneder, gikk helt upåaktet hen. Det ble truffet beslutninger om å prioritere Wall Street-investorers interesser framfor menneskeliv.

Konsekvensene har vært katastrofale. Det blir nå rapportert nesten 153 000 nye infeksjonstilfeller daglig i USA, et tall som igjen stiger etter fallet i rapportering i løpet av Labor Day-langweekenden, foleden uke. Antallet tilfeller øker nå også i alle deler av USA, og ikke bare i sørstatene hvor tilfellene de siste månedene har vært konsentrert. Data fra New York Times viser at delstater som inkluderer Kentucky, Tennessee, West Virginia, Alaska, Montana, Wyoming og Idaho har noen av de høyeste infeksjonsratene i nasjonen.

Montana og Idaho har også sett noen av de høyeste økningene av sykehusinnleggelser i landet. Montana leder hele nasjonen, med en 47 prosent økning av sykehusinnleggelser de 14 siste dagene, mens Idaho har hatt en økning på 29 prosent over samme periode. Andre delstater med tilsvarende høye endringer av sykehusinnleggelser inkluderer Ohio, West Virginia, Alaska, New Hampshire og Pennsylvania.

Som resultat blir sykehussystemene stadig mer belastet. Nesten 100 000 mennesker blir på en gitt dag innlagt på sykehus med Covid-19. Ett av fire sykehus rapporterer for tiden at mer enn 95 prosent av deres sengeposter på intensivavdelingene er belagt, og det er minst ett sykehus på denne måten overveldet i nesten hver delstat. Og mange sykehus, eksempelvis de i det sørlige Illinois og sørvest i Montana, har rapportert null tilgjengelighet på sengeposter i deres intensivavdelinger.

Oppsvinget av antall infeksjonstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall siden midten av sommeren er en fordømmende tiltale av politikken ført av Biden-administrasjonen. Siden han tiltrådte har Biden påstått at vaksiner er nok til å få bremset spredningen av sykdommen, og han har siden februar forfektet den falske påstanden at det har vært trygt å gjenåpne arbeidsplasser, og spesielt skoler. Andre folkehelsetiltak, deriblant testing, kontaktsporing og isolering har i stor grad blitt hevet. Nedstengninger av næringsvirksomheter og skoler har blitt blankt avvist.

Ved å forholde seg på denne måten har Biden adoptert politikken til hans forgjenger og hele det amerikanske styringsetablissementet. Mens mediene og forskjellige andre representanter for kapitalistklassen et øyeblikk kan bemerke omfanget av den pågående katastrofen presenteres det likevel ingen løsning, spesielt ikke en som ville gjøre innhugg i bankenes og selskapselitens profittinteresser.

Dermed tilfaller det den andre store sosiale kraften i samfunnet, arbeiderklassen, å slåss for en politikk for å få utryddet Covid-19. Det krever nedstengningen av skoler og ikke-essensielle næringsvirksomheter, i tillegg til massive investeringer i testing, kontaktsporing og andre viktige folkehelsetiltak.

Loading