Australias koalisjonsregjering, av Liberal Party og National Party, gikk i august sammen med Labor-opposisjonen for å banke gjennom antidemokratiske valglover, som har som siktemål å de-registrere såkalte mindre partier – de uten parlamentarisk representasjon. Ved å tredoble medlemskravet for partiregistrering, fra 500 til 1 500, midt under en pandemi, forsøker Labor and Koalisjonen å få ryddet stemmeseddelen, i forkant av neste års føderale valg.
Konsekvensen, om ikke lovene nedkjempes, vil bli en enda større innsnevring av den politiske diskusjonen, fordi begge de store partiene er skjønt enige om alle de fundamentale anliggender, fra det å støtte USA-ledede kriger og militærforberedelser, til angrepet på jobber, sosiale rettigheter og arbeidere, samtidig som de besørger massive utdelinger til bankene, plasserer profitt foran helse og sikkerhet under pandemien, og til angrepene på demokratiske rettigheter. Med valglovene forsøker de å sikre at alle disse problemene, og alle andre som rammer arbeidende menneskers liv og interesser, blir begravet.
Det samme er tilfellet hva angår WikiLeaks-forleggeren Julian Assange. Labor Party, Koalisjonen og hele det politiske etablissementet støtter forfølgelsen av Assange, enten åpent eller stilltiende. De har snudd ryggen til en australsk statsborger og journalist som blir forfulgt for å ha avslørt USA-ledede krigsforbrytelser, massespioneringsoperasjoner og globale diplomatiske konspirasjoner.
Assange er låst inne i Storbritannias maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, og står overfor utlevering til USA, hvor han vil bli fengslet på livstid, eller det som verre er, for å ha offentliggjort sannheten om kriminelle kriger i Irak og Afghanistan, og for å ha avslørt USAs konspirasjoner for statskupp og støtte til korrupte diktatorer over hele verden, og avsløringen av uskyldige menneskers tortur i Guantanamo Bay.
Den amerikanske jakta på Assange har allerede blitt avslørt som en lovløs og hevngjerrig kampanje, senest med avsløringen at USAs sentrale etterretningsbyrå CIA sammen med Trump-administrasjonen i 2017 diskuterte illegalt å kidnappe Assange, eller sågar å myrdet ham.
Labor Party og Koalisjonen, som har støttet den amerikanske kampanjen mot WikiLeaks, har ikke gjort noe for å forsvare Assange, gjennom alle de uforlignelige angrepene mot alle hans rettigheter, både de juridiske, de demokratiske og de grunnleggende menneskerettighetene.
En funksjon av deres valglover er å sikre at Assanges situasjon, og det bredere angrepet på borgerrettighetene, som de er en sentral komponent i, blir forbigått i stillhet ved det neste føderale valget, og hvert et valg etter det kommende.
Dette er ikke et hypotetisk anliggende. Det siste føderale valget, i 2019, ble avholdt bare måneder etter at Assange ble slept ut av Ecuadors London-ambassade, der han var en internasjonalt anerkjent politisk flyktning, og ble illegalt arrestert av britisk politi for deretter å bli siktet av den amerikanske regjeringen for hans publiseringsaktiviteter.
I alle henseender burde dette angrepet på en australsk forlegger og journalist, landets mest kjente politiske fange, ha vært både i front og i sentrum for all diskusjon under 2019-valget. Men parlamentspartiene jobbet sammen for å forhindre at det ble tilfelle.
Muren av taushet strekker seg fra Labor Party og Koalisjonen, til høyreorienterte populistiske partier og til De Grønne.
Enkelte MP-er fra De Grønne har tidvis felt deres krokodilletårer over Assanges situasjon, men partiet har motarbeidet oppfordringer, også innenfra egne rekker, om en offentlig partikampanje med krav om hans frihet. I stedet fokuserte De Grønne i 2019, som de vil ved det neste valget, på appeller om en koalisjon med Labor og sågar med Liberal Party, som gjenspeiler deres karakter som et pro-business-parti for den velstående og selvtilfredse øvre middelklassen.
Det er et anliggende av dokumentert historikk at Socialist Equality Party (SEP) var det eneste partiet i 2019-valget som sloss for å gjøre forsvaret for Assange til et sentralanliggende i valgkampen. Dette gjorde SEP ikke bare fordi forsvaret av politiske fanger er en elementær komponent i sosialistisk og demokratisk politikk, men fordi Assanges situasjon er så nært knyttet til de sosiale og demokratiske rettighetene til arbeiderklassen som helhet.
Med forfølgelsen av Assange forsøker den amerikanske regjeringen, og alle som støtter den, å skape presedens for forfalskede rettsprosesser, trakasseringer og sågar politiske attentater, rettet mot den voksende sosiale og politiske motstanden fra arbeiderklassen.
Dette punktet, understreket av SEP i 2019-valget, har siden bare blitt tydeligere. Verdens befolkning gjennomlever en uforlignelig pandemi, hvor kapitalistregjeringer overalt, også i Australia, har adoptert morderiske politiske retningslinjer som tilrettelegger for at viruset kan spre seg, slik at det maksimale av profittgenererende næringvirksomheter kan gjenopptas, uansett hva det forårsaker av sykdom og død.
Pandemien har dessuten framskyndet alle av kapitalistsystemets underliggende tendenser, i dets forfall og krise. Regjeringer skrur opp en militaristisk agenda, der spydspissen er de amerikanske forberedelsene til en katastrofal konflikt med Kina, som støttes fullt ut av den australske styringseliten og alle dens politiske partier.
Og pådrivet til krig i utlandet ledsages av en krig mot arbeiderklassens demokratiske og sosiale rettigheter på hjemmebane, der jobber, lønninger og vilkår blir revet i filler av regjeringer, big business og de korporatistiske fagforeningene.
Dette er et program som ikke kan implementeres på noen demokratisk måte. Det er derfor regjeringer rundt om i verden tyr til stadig mer autoritære styreformer, og gjør alt hva de kan for å undertrykke informasjon, og få holdt offentligheten i mørket.
I Australia går Koalisjonen og Labor Party sammen, nesten hver uke, for å vedta ny lovgivning rettet mot borgerrettigheter, enten ved å utvide politiets og etterretningsorganenes overvåkningsfullmakter, undergrave online-frihet og personvern, eller ved å frata innvandrere og flyktninger enda flere rettigheter. Dette, på toppen av de mer enn 100 lovforslagene og endringene som begrenser demokratiske rettigheter, presset gjennom de tjue siste årene, under det falske påskuddet «krigen mot terror».
Det er innen denne politiske konteksten at Australias parlamentariske partier støtter forfølgelsen av Assange, og forsøker å undertrykke ethvert politisk alternativ til deres program for krig, innstramminger og diktatur.
Motivasjonen bak angrepet på Assange og for de antidemokratiske valglovene er den samme. For å kneble dissidentstemmer, intimidere folkelig opposisjon og styrke posisjonen til en bankerott selskaps- og politikkelite, som er foraktet av millioner av arbeidende mennesker, der styringseliten føler seg beleiret fra alle kanter.
Og både Assange-saken og valglovene besørger en objektiv leksjon i hvordan demokratiske rettigheter kan forsvares, og den sosial kraften som tilhengere av borgerrettigheter må henvende seg til. Alle de partiene som baserer seg på det parlamentarisk oppsettet, og som forsvarer den eksisterende kapitalistiske samfunnsordenen, nekter å forsvare Assange, og mobilisere noen motstand mot valglovene, eller for den del slåss for noe som helst.
SEP har tatt en ledelse for begge disse anliggendene, fordi det er et parti uavhengig av det politiske etablissementet, og som motsetter seg selskap-finans-oligarkiets dominering over samfunnet, en tingenes tilstand som er uforenlig med demokratiske rettigheter, og fordi det er orientert mot arbeiderklassen.
Det er arbeiderklassen som er det endelige målet for alle angrepene på demokratiske rettigheter, og som er den sosiale kraften som kan beseire dem. Over hele verden går arbeidere til kamp for å forsvare sine grunnleggende rettigheter, på spørsmålet om levestandarder, arbeidsplasser, en pandemipolitikk basert på folkehelse og vitenskap, og motstand mot krig.
Frihet for Assange og forsvaret av borgerrettigheter må stå på banneret for alle disse kampene, og de må knyttes til kampen for et virkelig demokratisk samfunn der rikdom og politisk makt er i arbeiderklassens hender. Dét er SEPs perspektiv.
Bli med i partiets kampanje mot valglovene her.