I en artikkel publisert på tirsdag avslørte New York Times at fascisten Stephen Miller, Donald Trumps høyrehånd som rådgiver i Det hvite hus, våren 2020 forsøkte å få utplassert 250 000 tropper på amerikansk jord, for å stenge ned den 3 200-kilometer-lange grensa til Mexico, tilsynelatende med Trumps støtte. Times rapporterte også at Trump og Miller rundt samme tid foreslo å invadere Mexico med militære attentat-team for å drepe gjengmedlemmer.
Trumps og Millers plan var del av en politisk fasciststrategi som spilte seg ut i løpet av 2020 og inn i 2021, og som utgjør en reell trussel også i dag. Planen om å sette inn hæren på amerikansk jord, i mars og april 2020, og å gjennomføre militæraksjoner inn i Mexico, ville ha forvandlet store amerikanske byer som San Diego, Phoenix og El Paso til bevæpnede militærleirer, med konfrontasjoner mellom soldater, meksikanske tropper og massedemonstrasjoner fra begge sider av grensa, som skulle føre til krigsrett eller fullskala krig. I over et år har militærledelsen og Det demokratiske partiet tilbakeholdt denne informasjonen fra offentligheten.
Times kom i besittelse av detaljer om Trump-Miller-planen gjennom diskusjoner med offisielle militære embetsfunksjonærer på høyt nivå. «Med koronaviruspandemien som herjet, hadde Stephen Miller, arkitekten for Mr. Trumps immigrasjonsagenda, presset på for at departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) skulle utarbeide en plan over antallet tropper som var nødvendig for å forsegle helheten av den 3 200-kilometer-lange grensa mot Mexico,» skrev Times.
Som respons på utbruddet av pandemien, som utløste spontanstreiker og en kollaps i aksjemarkedet, appellerte Miller til et nettverk av fascistkrefter innen staten og militæret, i et forsøk på å gjøre syndebukker for Covid-19 av immigranter, og forberede for større tilslag mot sosial opposisjon. Times-rapporten forklarte: «Da administrasjonen debatterte måter å få sikret den sørlige grensa mot viruset, formante Miller toppledere i departmentet for hjemlandssikkerhet til å komme opp med det faktiske antallet tropper det ville ta å få stengt ned hele grensa.»
Miller, som nå leder ei vesentlig pro-Trump-tankesmie, klargjorde nylig hans motiver der han sa til Times: «Med økonomier og helsevesener som vakler på tvers av planeten, ville vår sørvestlige grense ha blitt episenteret for ulovlig migrasjon drevet av Covid – én gigantisk, uendelig supersprederbegivenhet. I stedet ble grensa vellykket avstengt, og de vordende overtrederne og sprederne fikk beskjeden, og de holdt seg hjemme.»
Som respons på Millers appell, sa enten DHS eller Pentagon seg enig i å foreslå en utplassering av 250 000 tropper, flere enn hva noen gang var utplassert på én gang i Irak eller Afghanistan. Ifølge Times fremmet ikke Millers allierte i DHS forespørselen gjennom den normale kommandokjeden, men gikk direkte til de væpnede styrkenes Northern Command, et kampkommandosenter som ble opprettet i kjølvannet av 11. september 2001 for å ha tilsyn med utplasseringer av tropper i Nord-Amerika, inkludert på amerikansk grunn.
Utplasseringen var den ene delen av en todelt strategi. Times skrev: «Omtrent på samme tid som offisielle embetsfunksjonærer vurderte den enorme utplasseringen til den amerikanske siden av grensa til Mexico, presset Mr. Trump også sine topprådgivere til å sende styrker inn i selve Mexico for å jakte ned narkotikakarteller, mye likt hvordan amerikanske kommandoer har sporet og drept terrorister i Afghanistan eller Pakistan, sa embetsfunksjonærene.»
Trump og Miller er fullt klar over at et slikt trekk umiddelbart ville ha ført til massedemonstrasjoner på tvers av USA, og også ville ha framprovosert gjengjeldelser av gjengnettverk som opererer i amerikanske storbyer, med angrep på politibetjenter eller offisielle embetsfunksjonærer i byer som Los Angeles, Chicago og New York, som en sannsynlig konsekvens. Dette ville da bli brukt til å berettige utplassering av militæret på tvers av større byer, og ikke bare de nær den sørlige grensa. Avsløringene kaster nytt lys over den kanadiske regjeringens protester i mars 2020 over Trump-administrasjonens planer om også å utplassere tropper til den nordlige grensa.
Ifølge Times-rapporten kom til slutt lederskapet i militæret til beslutningen ikke å godta forslagene. Rapporten sier: «Etter en kort, men heftig konfrontasjon med Miller i det ovale kontoret avsluttet Mr. Esper vurderingen av ideen i Pentagon,» hvilket antyder Trumps tilstedeværelse.
Militærets motstand mot utplasseringen av tropper stammer ikke fra et forsvar av demokratiet, men fra militærets oppfatning at trekket ville fordret å trekke tropper tilbake fra deres mange baser i utlandet, og ha begrenset dets evne til å føre imperialistkrig. Times bemerket at militæret følte trekket «ville undergrave amerikansk militær beredskap rundt om i verden».
Times rapporterte at militæret, Miller og Trump ble enige om å inngå et kompromiss, ved å la Trump påkalle Titel 42 for å forby all immigrasjon inn i USA, som åpenbart tilfredsstilte Miller. Times rapporterte: «Mr. Miller, som hadde trukket det lengste strået i tidligere sammenstøt med militære embetsfunksjonærer over utplasseringer av tropper til grensa, presset ikke anliggendet, ifølge en person kjent med hans tankegang.»
Bestrebelsene for å sette inn militæret våren 2020 var en eskalering av en strategi som hadde blitt utviklet i løpet av perioden fra 2017 til 2019, og skulle eksplodere under oppløpet til 2020-valget og 2021-innvielsen. Miller «trakk faktisk det lengste strået» mot militæret og Demokratene, som i 2018 bøyde seg og godtok Trumps beslutning om å sette inn 5 000 tropper ved grensa.
Det faktum at Pentagon-messingen og Det demokratiske partiets lederskap har tilbakeholdt fra offentligheten detaljer om denne konspirasjonen i mer enn et år, tilrettela for Trump da han eskalerte sin fasciststrategi i løpet av siste halvdel av 2020, og inn i 2021. Bare få uker etter forslaget om de 250 000 troppene i mai og juni 2020, forsøkte Trump å påkalle oppstandsloven som respons på protestene over politidrapet av George Floyd, og truet igjen med å sette inn militæret i større byer. Fascistkonspirasjonen fortsatte gjennom Trumps nekting av å godta valgresultatet i november, hans appell til fascistmilitser om å «stå tilbake og stå klar», som kulminerte den 6. januar 2021 med putsch-forsøket for å stoppe sertifiseringen av Bidens valgseier.
Tildekkingen fortsetter i dag. Innen timer etter publiseringen av Times-rapporten var artikkelen fjernet fra avisas online-forside på nettet. Innen onsdag morgen var det ingen rapportering om avsløringene på nettsidene til Times, Washington Post, Politico, The Hill, ABC News, NBC News, CBS News eller CNN.
Selv om Joe Biden lovet at hans presidentskap skulle «gjenopprette demokratiet», har han og Demokratene som kontrollerer Kongressen fortsatt å gjennomføre Trumps retningslinjer for immigrasjonspolitikk, styrket det repressive apparatet som er på vent for Trumps comeback, og promoterer antiimmigrantpropagandaen for Trumps og Millers politiske møllesteiner.
Tidligere denne måneden utplasserte Biden og forsvarsminister Lloyd Austin 3 000 medlemmer av nasjonalgarden for å forhindre at immigranter slapp unna krig og fattigdom ved grensa mellom USA og Mexico.
Biden-administrasjonen har pågrepet og internert 1,3 millioner immigranter siden hans innvielse, over tre ganger det årlige gjennomsnittet av pågripelser under Obama og Trump. Biden-administrasjonen har bekjentgjort at den vil gjenopprette Trumps «Forbli i Mexico»-politikk, som opphever retten til å komme inn i USA for å søke asyl. Tidligere denne uka vitnet Chris Magnus, Bidens nominerte til sjef for toll og grensebeskyttelsen (CBP), at Titel 42 er «et absolutt imperativ», og sa han støtter Donald Trumps forslag om å utvide grensemuren.
Det er ikke noe støttegrunnlag for demokratiske rettigheter innen styringsklassen. Det demokratiske partiet fortsetter å rose Republikanerne som deres «kolleger», selv om Trump og hans fascistsupportere konsoliderer makt med Republikanernes partier i delstatene, i forkant av midtperiodevalgene i 2022. Demokratene har nektet å foreta grundige, offentlige etterforskninger av Trumps rolle den 6. januar. De trapper ned deres egne lovproposisjoner for utlegg til sosiale tiltak, og garanterer med det en viss grad av sosial og økonomisk desperasjon, som Miller og Trump vil søke å utnytte.
Oppgaven med å forsvare demokratiske rettigheter faller på arbeiderklassen, som nå mobiliserer seg i ei massiv global streikebølge, som man ikke har sett maken til på mange tiår. Det er denne objektive bevegelsen som har makten til å få satt kjepper i hjulene for Trumps og Millers konspirasjoner, som er avhengige av Det demokratiske partiets og selskapsmedienes taushet, og som har så godt som ingen støtte blant brede masser av arbeidende mennesker i USA, og internasjonalt. Denne milliarder-sterke globale arbeiderklassens sosiale kraft må informeres om faren, og aktiveres på grunnlag av et revolusjonært sosialistisk program.