Spania feirer hvert år den 12. oktober landets nasjonaldag – Fiesta Nacional de España – eller som dagen også kalles, de spanskkulturelles dag – Día de la Hispanidad – for å minnes landets imperialistiske arv, spesielt erobringen av Sør- og Mellom-Amerika. Feiringen, som under fascistdiktaturet til general Francisco Franco (1939 -1978), var kjent som Dagen for [den spanske] rasen, er en skamløs opphøyelse av spansk sjåvinisme, nasjonalisme, militarisme og monarkiet.

I år ble feiringen avholdt midt under en høyreorientert kampanje til forsvar av arven etter spansk imperialisme. Pablo Casado, leder for det høyreorienterte Folkepartiet (PP; Partido Popular) beskrev, under opptakten til nasjonalfeiring av 200-årsdagen for Kristoffer Columbus’ – Cristóbal Colón’s – ankomst til Den nye verden i 1492, Spanias voldelige koloniekspansjon til Amerika som «den viktigste hendelsen i historien, etter det romerske imperiet.»

På Twitter la Casado til: «Skal kongeriket Spania måtte be om unnskyldning fordi landet for fem århundrer siden oppdaget Den nye verden, respekterte dem som var der, opprettet universiteter, skapte velstand, bygde hele byer? Jeg mener ikke det.»

Santiago Abascal, leder for det fascistiske partiet Vox, fordømte USAs president Joe Bidens Columbus Day-tale. Biden, som poserte som kritiker av spansk kolonialismes brutalitet, sa Columbus’ ankomst førte til ‘ei bølge av ødeleggelse’ for urbefolkningene i Amerika, dvs. indianerne. Abascal beskrev Biden som «den beklagelige presidenten til De forente stater», og la til: «Han angrep nettopp den spanske erobringens store mesterverk: evangeliseringen. Hvor stolte vi kan være over det våre forfedre gjorde,» sa han, der han beskrev de spanske koloniene som «menneskerettighetenes imperium».

Midt i dette styringselitens og medias hysteriske forsvar av Spanias barbariske historikk i landets kolonier, sendte «venstre populist»-partiet Podemos, koalisjonspartner med Sosialistpartiet (PSOE) i regjering, ut sin største delegasjon hittil for å delta på 12. oktober-militærparaden i Madrid. Dette var et signal om at partiet er villig til å forsvare spansk imperialismes tidligere og framtidige forbrytelser. Fire ministre fra Podemos og ei rekke av partiets parlamentarikere delte en gjesteboks på tribunene med Abascal og Casado, der 2 656 tropper marsjerte nedover anenyen el Paseo de la Castellana, etterfulgt av 115 militærkjøretøyer, og med 68 fly på himmelen over.

Etter arrangementet deltok Podemos’ ministre i mottakelsen kong Felipe VI innbyr til for Spanias øverste sivile og militære ledere, sammen med prominente medlemmer av styringsklassen.

Podemos’ nye leder, arbeidsminister og visestatsminister Yolanda Díaz, meldte en tweet til støtte for den spanske hæren: «I dag marsjerer våre væpnede styrker, og jeg vil vise dem respekt og takknemlighet. Et nytt land trer fram: Et som beskytter, er pluralistisk og ser mot framtiden.»

Podemos’ utilslørte militarisme bekrefter WSWS’ karakterisering av disse kreftene som pseudo-venstre. Podemos, i likhet med søsterpartiene internasjonalt – Democratic Socialists of America i USA, Die Linke (Venstrepartiet) i Tyskland, Nouveau Parti anticapitaliste (Det nye antikapitalist-partiet) i Frankrike, og Syriza (Koalisjonen av det radikale venstre) i Hellas – formulerer interessene til priviligerte deler av den øvre middelklassen, og forsvarer kapitalismen mot sosialistisk revolusjon. Disse politisk reaksjonære tendensene er pro-imperialistiske, støtter nykolonialistiske kriger, og tiltakende imperialistprovokasjoner mot atomvåpenmaktene Russland og Kina.

Podemos, som ble grunnlagt i 2014 og skryter av at partiet gikk inn i spansk politikk for å «demokratisere» post-Franco-regimet, og fordele rikdom i retning av de fattigste, har derimot kanalisert voksende opposisjon mot kapitalismen tilbake inn i det sosialdemokratiske Sosialistpartiet PSOE, styringsklassens hovedparti for å regjere siden det fascistiske frankistregimet falt i 1978. PSOE har en tiår-lang historikk som et parti for imperialistkrig og EU-innstramminger.

Før partiet kom til makten promoterte Podemos gjentatte ganger spansk nasjonalisme. Det rekrutterte ledende medlemmer av hæren, deriblant Julio Rodríguez, tidligere luftvåpengeneral og sjef for forsvarsstaben, mannen som ledet den spanske hærens deltakelse i de USA-ledede nykoloniale krigene i Afghanistan og Irak, og som spilte en stor rolle i NATO-krigen mot Libya i 2011. Den sistnevnte krigen resulterte i mer en 30 000 krigsofre, et land i ruiner og en pågående borgerkrig mellom de konkurrerende islamistfraksjonene som NATO støttet.

Podemos var ved makten i 2019 og tildekket uopphørlig kupptrusler fra hæren. Partiet har forsøkt å vugge arbeidere i søvn, og hevdet at de involverte var fulle gamlinger da tidligere høytstående offiserer erklærte deres lojalitet til Franco, og oppfordret til å få drept «26 millioner» venstreorienterte velgere og deres familier, medregnet alle Podemos-velgerne. Disse offiserene ble deretter offentlig hyllet av ytrehøyrepartiet Vox.

Pablo Iglesias, Podemos’ daværende generalsekretær og visestatsminister, holdt den gangen en fjernsynstale i beste sendetid der han avviste truslene, og sa: «Hva disse herrene sier, i deres alder og allerede pensjonerte, i en prat over noen drinker for mange, utgjør ingen trussel.»

Så snart lekkede videoer avslørte aktive offiserer i forsvar av de tidligere frankistoffiserene, soldater som danset til nynazistsanger, og gjorde fascistsalutt – som avslørte Iglesias’ påstander at de ikke utgjør noen trussel – lovet Podemos å oppfordre til en etterforskning. For to uker siden bøyde Podemos seg for forsvarsdepartementets nekting [engelsk tekst] av å offentliggjøre resultatene av disse undersøkelsene. I virkeligheten samspiller Podemos med pro-fascistkrefter i hæren, for å skjule omfanget av ytrehøyrenettverk innen de væpnede styrker. Målet er å dysse arbeidere i søvn om den reelle trusselen de står overfor.

Den spanske hæren skal også snart få sitt finansieringsbudsjettet, i det siste PSOE-Podemos-innstrammingsbudsjettet som nå framforhandles i parlamentet. Ifølge en studie utført av pasifistorganisasjonen Center Delàs d'Estudis per la Pau har de totale militærutgiftene i år økt med 9,4 prosent, og slo den tidligere rekordhevingen for militæret fra € 19,7 milliarder i 2020 til € 21,6 milliarder i 2021. Dette i kontrast til hva som i år vil bli brukt på grunnleggende sosiale anliggender, som det å promotere sysselsetting (€ 7,4 milliarder), sosiale tjenester (€ 5,2 milliarder) eller boliger (€ 2,2 milliarder).

Alle disse tallene viser hvordan Podemos ikke bare beskytter, men styrker militæretablissementet. De avslører påstander om at det under en Covid-19-pandemi ikke er penger til å kunne implementere en strategi for utrydding, og til å implementere politiske orienteringer som å søke husly hjemme, nedstenge ikke-essensielle arbeidsplasser og subsidiere småbedrifter. PSOE-Podemos valgte i stedet å prioritere profitter framfor liv, som har ført til mer enn 100 000 dødsfall. Siden økonomien nå har gjenåpnet for fullt, blir tusenvis av mennesker fortsatt smittet daglig; ukentlige dødsfall er fortsatt over 100.

Samtidig, selv om Covid-19 fortsetter å rase over hele verden, fortsetter PSOE-Podemos å investere

mer i våpen. I 2021 skal det anvendes € 2,3 milliarder, som er € 177 millioner mer enn året før, for dermed å sikre at de nasjonale våpenprodusentene tjener penger på den globale krutt-tønna, der alle imperialistmaktene gjenoppruster, og forbereder seg på nye stormaktskonflikter.

Det er dyp, historisk forankret motstand i arbeiderklassen i Spania og internasjonalt mot militarisme og nasjonalisme. Middelklassegrupper som Podemos er imidlertid fiendtlig innstilte mot denne motstanden mot militarisme, og er verken villige eller i stand til å mobilisere den enorme opposisjonen som faktisk eksisterer. Podemos’ rolle er en advarsel: Den eneste måten for arbeidere og ungdom til å motsette seg pådrivet i retning sykdom, undertrykking og krig, er å bygge trotskistpartier, seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), i opposisjon til pseudo-venstre.