Assange i fare: USAs ankehøring om utlevering begynner i London

I dag starter Storbritannias Høyesterett en to-dager-lang høring av den amerikansk regjeringens ankesak med det siktemål å få sikret WikiLeaks-grunnlegger Julian Assanges utlevering til USA.

Høringen er kulmineringen av en tvers igjennom kriminell kampanje ført av amerikansk imperialisme og dens allierte, som nå har pågått i over et tiår. Dens karakteren er oppsummert i avsløringer over de to siste årene om at Assange har vært gjenstand for CIA-konspirasjoner for hans overvåking, kidnapping og dreping.

Yahoo News rapporterte i forrige måned at Trump-administrasjonen ga CIA i oppdrag å utarbeide «alternativer» for Assanges drap. «Skisser» ble laget, og det ble ført samtaler «om hvorvidt det var mulig å få drept Assange, og om det var legalt». For det tilfellet at Assange skulle prøve seg på et rømningsforsøk fra ambassaden, muligens hjulpet av russiske agenter, hadde den britiske regjeringen gått med på «å utføre skytingen, om det ble nødvendig med skuddveksling».

Julian Assange blir slept ut av Ecuadors London-ambassade, april 2019

I 2019 kom det fram at UC Global, sikkerhetsselskapet ved Ecuadors London-ambassade, der Assange levde i politisk asyl i nesten syv år, hadde samarbeidet med amerikansk etterretning for å spionere på WikiLeaks-grunnleggeren og hans medarbeidere. I fjor, under Assanges utleveringshøring, ble det framlagt bevis fra en tidligere UC Global-ansatt, for at det ble diskutert planer om å kidnappe eller forgifte ham i ambassaden.

En slik nådeløs og uopphørlig statsforfølgelse er tilbakebetaling for Assanges modige rolle i å avsløre krigsforbrytelsene begått av amerikanske, britiske og australske myndigheter, i Irak og Afghanistan. WikiLeaks’ publisering av videoen benevnt følgeskademord – Collateral Murder – krigsrapportene benevnt Afghan War Diaries og Iraq War Logs, og samlingen av amerikanske diplomatimedlinger benevnt Cablegate, herdet massiv folkelig opposisjon mot krig, tortur og statsundertrykking over hele verden.

Imperialistmaktenes morderiske agenda har vært bakket av ei pseudo-juridisk heksejakt på Assange, som har inkludert nedsettingen av en hemmelig storjury som i 2019 tiltalte ham, og Sveriges fabrikerte etterforskninger av seksualovergrep mot WikiLeaks-grunnleggeren. Den australske regjeringen nektet ethvert forsvar av sin statsborger.

Assange har lidd under vilkårlig internering, psykologisk tortur, tilbakekallingen av hans ecuadorianske asyl og statsborgerskap, og hevngjerrig dømming og innesperring i det britiske maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison. Han har vært varetektsfengslet uten siktelse, har gjentatte ganger og uberettiget vært nektet kausjon, og har vært utsatt for nådeløse angrep på hans rett til juridisk representasjon. Saken mot ham har tråkket på behørig og rettferdig juridisk saksbehandling og historisk dokumentasjon, og gjort bruk av innrømmede fabrikasjoner gitt i bytte mot amerikansk immunitet, av Sigurdur Thordarson, en hacker, dømt bedrager og seksualforbryter.

Etter alle tenkelige juridiske standarder burde Assange ikke bare vinne hans sak, men skulle se den avvist av domstolen. USA anker rettsbeslutningen at Assange ikke kan utleveres på grunn av faren for at han skal begå selvmord i Amerika. Nå blir utleveringen åpenlyst avslørt som et komplott for å føre ham over i hendene på hans potensielle mordere.

Den britiske domstolen vurderer i denne saken imidlertid ikke juridiske anliggender eller menneskerettigheter. Beslutningen dommerne står overfor er om Storbritannia skal sees å sette gummistempel på det som tilsvarer den utenomrettslige overleveringen av den mest betydningsfulle journalisten i det 21. århundre.

Veien for Assanges utlevering har blitt lagt av Storbritannias rettsvesen. I januar, midt under Trumps åpne forberedelser til et fascistkupp, avsa tingrettsdommer [District Court Judge] Vanessa Baraitser en rettskjennelse utformet for å la Assanges skjebne henge i en eneste tynn tråd. Hun aksepterte hver og én av de råtne plankene i den amerikanske regjeringens konstruksjon av en utleveringsforespørsel, og motsatte seg utlevering utelukkende på medisinsk grunnlag, der hun fant at Assange sannsynligvis vil begå selvmord dersom han skulle bli utlevert.

Baraitsers intensjoner var åpenbare. Hun nektet å løslate Assange fra Belmarsh-fengselet, der hun har holdt ham inntil den amerikanske regjeringen nå fører sin ankesak. USA har siden tatt det høyst uvanlige skrittet å tilby verdiløse forsikringer om Assanges behandling, og fikk grunnlag for å anke legitimiteten av medisinske bevis besørget retten av en erfaren og respektert psykiatrisk ekspert.

Baraitsers opprinnelige rettskjennelse satte også tonen for Høyesteretts respons på Yahoo’s CIA-avsløringer, som vil utgjøre et viktig element i forsvarets sak denne uka. Der hun responderte på argumenter om spioneringen begått av UC Global og CIA på privilegerte juridiske samtaler, uttalte Baraitser at hun ikke kunne komme til en avgjørelse om hvorvidt amerikansk overvåkning hadde funnet sted. Hun la deretter til at selv om den hadde funnet sted, «er det ingen grunn til å anta at dette er relatert til disse prosedyrene» og at «fruktene av enhver overvåkning ikke ville bli sett av aktoratet som er tildelt saken».

Uansett hvilken avgjørelse Høyesterett måtte komme til ved denne anledningen risikerer Assange fortsatt forlenget fengsling. En rettskjennelse er ikke forventet før om flere måneder, og vil uansett bli etterfulgt av juridiske utfordringer. Hans partner Stella Moris har advart for at Assange kan stå overfor flere år i fengsel, om han ikke raskt blir utlevert, muligens allerede neste sommer. Hun sa: «Begge utsiktene er skremmende.» Uansett resultat vil det besørge Assanges knebling, og hans liv satt i fare. Moris forklarte at han «så veldig dårlig ut» under hennes fengselsbesøk sist helg.

Assange-saken rir jernskodd over juridiske og demokratiske prinsipper fordi hans forfølgelse er et anliggende av fundamental politisk og strategisk interesse for verdens ledende imperialistmakt. Fra begynnelsen av har USA og landets allierte forsøkt å ødelegge Assange, både som en advarsel og en presedens for å forhindre enhver seriøs rapportering av imperialistiske krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd, diplomatiske intriger og statlig masseovervåking – for å dekke over tidligere forbrytelser, og som forberedelse for nye.

Disse motiveringene har bare blitt styrket. Faren for krig, av en skala som langt vil overgå grusomhetene utført under imperialistinvasjonene av Irak og Afghanistan, fortsetter å vokse etter hvert som USA eskalerer sin aggresjon mot Kina over Taiwan og Sør-Kina-havet. Provokasjoner i utlandet er kombinert med «stor løgn»-propaganda på hjemmebane, deriblant grunnløse beskyldninger om et Wuhan Lab-opphav for Covid-19, og om «folkemord» mot den uigurske befolkningen i provinsen Xinjiang.

Samtidig er verdens regjeringer engasjert i uforlignelig kriminalitet og korrupsjon i deres håndtering av pandemien, som troverdige estimater antyder har krevd mellom 10 og 19 millioner liv.

Et fritt fungerende WikiLeaks, beskrevet av Assange som et «folkets etterretningsbyrå», eller noe i likhet med organisasjonen, kan ikke imperialistmaktene tillate å eksistere i en slik verden. Deres største frykt er at framtidige eksponeringer skal bidra til å antenne det enorme opposisjonelle sentimentet som eksisterer i arbeiderklassen i alle land. Dersom Assange skal frigjøres og forsvares, er det denne sosiale kraften som må mobiliseres.

Enorme ressurser har blitt satt inn i menneskejakta på Assange, som har foregått med velsignelse fra enhver imperialistregjering og alle de vesentlige politiske partier i verden. Selskapsmediene har enten aktivt støttet hans forfølgelse, eller de har forsøkt å kvele enhver kunnskap om saken, samtidig som de formelt motsetter seg Assanges utlevering. De eksplosive Yahoo- og Thordarson-avsløringene gikk praktisk talt urapporterte.

Moralske appeller til disse kreftene, eller gode forhåpninger om det britiske rettsvesenets eventuelle visdom, av den typen som promoteres av den offisielle kampanjen Don't Extradite Assange, er verre enn ubrukelige. Forsøk på å føre fram den ene håndfull av tamme parlamentariske representanter og «aktivister» etter den andre, som en opposisjon til denne enorme konspirasjonen, er en grusom farse. Disse figurene er symbolisert av Jeremy Corbyn, der han som Labour-partileder ikke gjorde noe for å forsvare Assange, og ikke vil mobilisere til noe forsvar nå.

En massekampanje for å få løslatt Assange må baseres på en appell til den internasjonale arbeiderklassen, for hvem kampen mot imperialisme, dens kriger og sosiale ulikhet er et spørsmål om liv og død. Pandemiens kostnader i menneskeliv, og styringsklassens morderiske respons med angrep på lønninger og vilkår, driver fram ei global bølge av arbeiderklassekamp, med USA i sentrum.

Flere juridiske ankesaker er åpne for begge parter etter dagens og morgendagens høringer, men alle krever godkjenning fra domstolene, og vil nesten helt sikkert bety langvarig ekstra fengsling for Assange, om de blir innvilget. Det å få avverget en utleveringsprosess satt på skinner, og få en slutt på den fortsatte isoleringen av Assange og ødeleggelsen av hans helse i Belmarsh, fordrer en umiddelbar, organisert intervensjon fra arbeidere over hele verden.

Loading