Evergrande, den gigantiske kinesiske eiendomsutvikleren, har avverget, i det minste foreløpig, mulige lange rettslige prosesser. Selskapet kom opp med pengene på lørdag for en rentebetaling på $ 83,5 millioner på et dollar-denominert lån, bare én dag før utløpet av den 30-dager-lange nådefristen på gjeldsbetalingen.

Betalingen markerer imidlertid ikke slutten på Evergrandes krise. En annen 30-dagers nådefrist for betaling på en obligasjon ender kommende fredag, og selskapet har ytterligere fire rentebetalinger på dollarlån å skulle dekke, som forfaller innen utgangen av året.

Neste år har selskapet en stor mengde gjeld som forfaller, både i dollar og renminbi, anslått til en dollarverdi av $ 7,4 milliarder.

Forrige ukes betaling ble hilst velkommen som positive nyheter av obligasjonseierne, men ingen har mye håp om at Evergrande vil være i stand til å sikre kontanter tilstrekkelig for å kunne møte kommende betalingsforpliktelser.

«Betalingen ser ut som et forsøk på å sparke boksen nedover gata,» sa en finansanalytiker til Bloomberg.

«Dette har vi sett før,» sa en annen til nyhetsbyrået, og la til at Evergrande-betalingen «ikke løser problemet, og endrer ikke det faktum at dette er de levende døde.»

Rentebetalingene avverget en situasjon der Evergrande formelt ville vært i mislighold, som hadde åpnet veien for obligasjonseiere til å iverksette rettslige skritt for å prøve å drive inn deres gjeld. Det kjøpte litt tid for selskapet, til å søke kontanter gjennom salg av eiendeler, og en mulig restrukturering.

Hvor vellykket det er gjenstår å se. Chinese Estates Holdings, som hadde besørget støtte for Evergrande, har solgt deler av deres aksjer og har sagt de kunne gi slipp på alle deres beholdninger.

Selskapet gjorde en innsats for å vise at det fortsatt var en gående operasjon. Det postet på sosiale medier at arbeid er gjenopptatt ved mer enn 10 prosjekter i og rundt Shenzhen, og i Pearl River Delta-området, som blir utført på en «stødig, trygg og ryddig måte». Det hadde tidligere kunngjort at hundrevis av deres byggeprosjekter hadde blitt suspendert.

Evergrande har blitt rammet fra to retninger. På den ene siden avtar veksten markant i det kinesiske eiendoms- og boligmarkedet – som Kinas økonomi har vært avhengig av – og går til-og-med inn i en nedgang. På den andre siden kan ikke selskapet oppnå det kredittvolumet det tidligere gjorde, på grunn av skjerpede restriksjoner, kjent som de «tre røde strekene», som ble introdusert av regjeringen i fjor.

«Evergrande er et stearinlys som brenner i begge ender, det må håndtere nedgang i inntekter og samtidig finne penger til forestående tilbakebetalinger,» sa Justin Tang, leder for forskning på Asia ved United First Partners, til Bloomberg. «Ingenting mindre enn en restrukturering, eller en hvit ridder holder.»

Problemene er ikke begrenset til Evergrande. De kinesiske eiendomsutviklerne Sinic og Fantasia har også passert datoer for forfalte betalinger, og økonomiske problemer strekker seg over hele eiendomssektoren, med implikasjoner for den bredere økonomien.

Data utgitt sist uke viste en månedlig nedgang i prisene på nye boliger for 70 av Kinas største byer – det første fallet på mer enn seks år.

Michael Pettis, en kjent finansprofessor ved Peking University, pekte på problemene for hele økonomien, i kommentarer forrige uke til Financial Times (FT).

«I spekulative markeder, så snart prisene slutter å gå opp, da har de en tendens til å snu ned. Dersom dette skulle skje med kinesiske eiendomspriser, da vil det ikke bare være forferdelig skadelig for banksystemet, men det ville reversere den viktigste kilden til formueakkumulering for kinesiske husholdninger,» sa han.

«Hvordan tilpasser sosiale, finansielle og økonomiske institusjoner seg, etter 40 år med uavlatelig stigende priser, der troen utviklet seg at Beijing aldri vil la eiendomsprisene falle?»

Regjeringens nye kredittpolitiske orientering, med de tre røde strekene, er et forsøk på å få slutt på økonomiens gjeldsvekst, som er mer enn doblet siden den globale finanskrisen i 2008. Da responderte den med en massiv utvidelse av kreditt, for å finansiere ekspansjon av infrastruktur og eiendomsutvikling, for å sikre fortsatt økonomisk vekst og bevaringen av sosial stabilitet.

Lokale myndigheter var i stand til å finansiere deres infrastrukturprogrammer gjennom inntekter fra salg av landområder og ved økte låneopptak. Beijing forsøker nå imidlertid å få til et stort skifte, under banneret av «felles velstand» som det promoteres av president Xi Jinping.

Bloomberg rapporterte at strateger ved Bank of America har reist utsiktene til at «Xi til-og-med kan omfavne en én-gang-på-to-tiår restrukturering av økonomien, tilsvarende Deng Xiaoping’s modernisering på slutten av 1970-tallet, og Zhu Rongji’s oppgradering av statsvirksomheter og finansvesenet på slutten av 1990-tallet.»

Deng var initiativtakeren til Det kinesiske kommunistpartiets dreining til restaurering av kapitalismen. Zhu utdypet denne prosessen da han, etter å ha åpnet veien for utenlandske investeringer i Kina, kuttet tilbake statssektoren. Dette spilte en sentral rolle i å få sikret amerikansk støtte til Kinas inntreden i Verdens handelsorganisasjon (WTO) under Clinton-administrasjonen, før den endelige ratifiseringen i 2001.

Bank of America-strategene sa i en rapport til deres kunder i forrige uke, referert av Bloomberg, at dersom omfanget av Xi’s restrukturering samsvarte med hans forgjengere, da «vil datastrømmen fra Kina komme til å forvirre selv pessimistene, og vi er på vakt for at det scenarioet skal utfolde seg».

Ei av hovedlinjene i den politiske orienteringen Xi prøver å innføre er en eiendomsskatt. Den har to målsetninger: Det å få redusert lokale myndigheters avhengighet av stigende tomtepriser som en sentral inntektskilde, og å få dempet boligspekulasjonen.

Sist lørdag kunngjorde statsrådet i Kina at de ville utvide pilotprogrammer til å beskatte boliger og kommersielle eiendommer i byer. Statsrådet avslørte ikke lokaliseringer, men sa husholdninger på landsbygda ville bli holdt utenfor.

Til tross for støtten fra Xi, som i august ba planleggere om å gå videre med det, opplever den foreslåtte eiendomsbeskatningen trått føre. Som FT bemerket har den foreslåtte skatten satt Xi «opp mot dypt forankrede egeninteresser i en økonomi som i flere tiår har vært underbygd av eiendomsutvikling».

Noe opposisjon er basert på påstanden om at det er for risikabelt, og kan føre til et skarpt fall i boligmarkedet med konsekvenser som rammer resten av økonomien. Annen opposisjon oppstår fra de direkte interessene fra seksjoner av Det kinesiske kommunistpartiet.

Mark Williams, Asia-sjef i Capital Economics, sa til FT: «Opposisjon fra innsidere er ikke nytt. Korrelasjonen mellom partimedlemmer og eierskap av flere eiendommer er sannsynligvis ganske høy.»