Mexicanske embedsrepresentanter på toppnivå kavet på torsdag for å hanskes med en uttalelse fra den amerikanske ambassadøren, om at Biden-administrasjonen og deres president Andrés López Obrador (AMLO) har en avtale om å deportere mellomamerikanske og andre immigranter tilbake til deres hjemland, for å blokkere dem fra å krysse den amerikanske grensa i sør.
Kontroversen brøt ut da rundt 4 000 immigranter, mange av dem kvinner og barn, marsjerte i en «karavane» gjennom den mexicanske delstaten Chiapas i sør, på vei mot hovedstaden Mexico by for å kreve deres rettigheter, som har blitt tråkket ned av AMLO-regjeringen.
Ambassadør Ken Salazar, en høyreorientert tidligere Demokrat-senator fra Colorado, kom med hans kommentarer der han turnérte grensebyer og hyllet den amerikanske grensepatruljen US Border Patrol. «Alle må forstå at grensa mellom USA og Mexico er stengt for ulovlig innreise,» sa Salazar. «Personer som forsøker å komme inn i USA ulovlig vil bli pågrepet og internert. USA og Mexico er forpliktet til å returnere migranter som ulovlig kommer inn i hvert av deres land, tilbake deres opprinnelsesland.»
Høytstående embetsrepresentanter for det mexicanske utenriksdepartementet, som uttalte seg til dagavisa La Jornada på betingelse av anonymitet, hevdet at Salazars uttalelse var «tvetydig», og at det ikke foreligger noen «bilateral» avtale om deporteringer.
Uansett hvilke avtaler som måtte være nedfelt skriftlig mellom Biden og AMLO, i praksis kollaborerer den mexicanske regjeringen fullt ut i et brutalt system der flyktninger og migranter som når USA-Mexico grensa summarisk blir utvist. Både Trump- og Biden-administrasjonene har påberopt seg Titel 42, en obskur del av den amerikanske helseforordningen, for å tildekke deres brudd på retten til asyl og en behørig rettsprosess, under den falske tilsløringen av å bekjempe Covid-19. Det er ingen vitenskapelige bevis overhodet for at migranter som krysser den sørlige USA-grensa er noen vesentlig overføringsvektor av viruset.
Under Biden, som skinnhellig lovet å føre en mer human immigrasjonspolitikk, har disse Title 42-utvisningene nådd rundt 100 000 i måneden, en økning på 50 prosent i forhold til de som ble gjennomført i løpet av Trump-administrasjonens tre siste måneder.
Immiganter sparket ut på denne måten har blitt tvunget inn på fly uten å bli fortalt hvor de skal, og har blitt fløyet til de sørlige byene Villahermosa og Tapachula i Mexico. Der blir de lastet inn i konvoier av busser under kontroll av Mexicos Nasjonalgarde og immigrasjonsetat INM, og kjørt til Guatemala-grensa for å bli dumpet av midt på natta, i det som er blant de farligste områdene av Sentral-Amerikas nordlige trekant.
Tusener andre har forblitt fanget inn, uten midler til å skaffe seg noe levebrød, i Mexicos sørlige grensebyer Tapachula og Ceibo, som er omringet av Nasjonalgardens sjekkpunkter.
Den siste karavanen begynte i forrige uke i Tapachula, på grensa til Guatemala. Migranter har beskrevet byen som et «fengsel», samtidig som selv parlamentarikere fra AMLOs Morena-parti har kalt byen en «konsentrasjonsleir». Mange migranter har lidd opphold der i ett år eller mer, i påvente av at mexicanske myndigheter enten innvilger dem asyl eller regulerer deres immigrasjonsstatus.
Under allsang av «Vi er ikke kriminelle, vi er arbeidere, vi er immigranter» og «Libertad, Libertad», marsjerte 23. oktober minst 2 000 migranter ut av Tapachula. De konfronterte et sjekkpunkt nord for byen, der de tvang seg gjennom kolonner av hjelmbekledde, skjoldbærende medlemmer av AMLOs Nasjonalgarde. Minst én ble skadet, en tre år gammel gutt som ble slått hodet, i det mislykkede forsøket på å slå tilbake de marsjerende. To tidligere karavaner fra Tapachula ble tidligere i år brutt opp med vold.
Karavanen har gått relativt sakte fram, der de har marsjert i temperaturer på over 38 °C og under kraftige regnskyll, som i noen tilfeller har tvunget dem til å sove i veikanten. Den meksikanske regjeringen har forbudt de marsjerende å anvende noen form for kjøretøy.
Ledere for karavanen har rapportert at en rundspørring viste at 1 200 av dem som deltar i marsjen er barn, og 70 prosent av dem er under syv år. Mange arbeidere skyver barnevogner langs motorveien, eller går med barn på skuldrene. Det er angivelig også 68 gravide kvinner i marsjen, så vel som ei rekke funksjonshemmede voksne og barn.
Noen estimater har satt størrelsen på karavanen til 4 000 eller 5 000, betydelig færre enn de i 2018 og 2019, men det er den største siden utbruddet av Covid-19-pandemien.
Det republikanske partiet og dets medier, som Fox News, har forsøkt å framstille karavanen som en eksistensiell trussel mot USA. Donald Trump skummet: «Jeg håper alle ser den MASSIVE karavanen som strømmer gjennom Mexico, og har retning av vårt land. Dette må stoppes før de når grensa vår.»
Det er tilsynelatende antallet marsjerende, og tilstedeværelsen av så mange kvinner og barn som har ført til at den mexicanske regjeringen har adoptert det utenriksminister Marcelo Ebrard beskrev som en «forisktighetens og klokskapens»-politikk overfor denne nyligste karavanen, dvs. å avstå fra, i det minste så langt, å slippe Nasjonalgarden løs på dem til å spre karavanen med vold.
Karavanen, lansert i navn av «verdighet, frihet og fred», er en marsj mot den illegale politikken til både Bidens og AMLOs regjeringer for å oppheve retten til asyl og immigranters rett til beskyttelse, og en behøring og rettferdig rettsprosess.
Luis Rey Villagrán, en mexicansk forfekter av immigrasjonsrettigheter og en av karavanens arrangører, sa at når de nådde Mexico by ville de marsjende kreve «permanente oppholdskort på humanitært grunnlag, for hver og én av dem som går i denne marsjen».
En koalisjon av organisasjoner for borgerfriheter og immigrasjonsrettigheter, fra Mexico og Mellom-Amerika, som har tilsluttet seg under slagordet # ProtecciónNoContención (Beskyttelse Ikke Innesperring), stilte den 26. oktober opp for Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (CIDH), for å presentere anklager om «alvorlige brudd på menneskerettigheter mot innvandrere” fra López Obrador-regjeringens side i Mexico. Disse inkluderer regjeringens kollaborering med Title 42-utvisningene fra USA og de summariske deporteringene fra Mexico selv, uten å gi migranter rett til å anke deres saker om asyl. Tiltalen inkluderte også beskyldningen at AMLO-regjeringen har «militarisert» mexiciansk immigrasjonspolitikk, og behandler migranter som kriminelle.
Siden juni 2019, da Trump-administrasjonen truet Mexico med handelssanksjoner om den ikke klarte å få begrenset strømmen av immigranter til den amerikanske grensa, har AMLO-regjeringen adoptert en politikk for «inneslutning» i liga med Washington. Med amerikansk logistisk hjelp har regjeringen utplassert 28 000 medlemmer av Nasjonalgarden til Mexicos sørlige og nordlige grenser, en styrke som er større enn helheten av den amerikanske grensepatruljen US Border Patrol.
López Obrador-regjeringen gikk i mars 2020 med på å akseptere sentralamerikanere summarisk utvist fra USA under påskudd av Title 42, og i august 2021 gikk den med på immigrantenes luftbårne utvisninger til Sør-Mexico. I mellomtiden har Mexicos Nasjonalgarde brutalisert og drept migranter, mens føderale og lokale myndigheter har engasjert seg i systematisk undertrykking.
I den siste hendelsen omringet politiet i Tijuana sist torsdag en leir med migranter som ble utvist fra USA, ødela deres telt og konfiskerte eiendelene til de som ikke var til stede, og omringet deretter hele leiren med et seks fot høyt gittergjerde. En lokal embetsrepresentant hevdet at raidet var for migrantenes «beskyttelse».
Det overveldende flertallet av dem som marsjerer i den siste karavanen er fra Mellom-Amerika, på flukt fra tilstander av endemisk fattigdom, vold og politisk undertrykking som alle har deres røtter i de uhyrlige forbrytelsene begått av amerikansk imperialisme for å sikre amerikanske bankers og selskaper profittinteresser over hele regionen, i mer enn et århundre. Dette har inkludert støtte til blodige diktaturer som Somozas i Nicaragua, CIA-orkestrerte kupp som i Guatemala i 1954, og folkemord mot opprørskrigene i Guatemala, El Salvador og Honduras på 1980-tallet.
De marsjerendes avvisning av å akseptere betingelsene skapt av imperialismen og dens korrupte tjenere i de nasjonale borgerlige regjeringene i Mellom-Amerika, og deres trossing av antiimmigrant-undertrykking er del av den verdensomspennende gjenoppblomstringen av klassekampen. Som arbeidere overalt nekter de å akseptere betingelsene skapt av et mislykket økonomisk system – kapitalismen – som truer arbeideres arbeidsplasser, levestandarder og selve livet, under betingelser av en global pandemi.
De marsjerendes faste besluttsomhet står også som en knusende eksponering av dem fra pseudo-venstre, som magasinet Jacobin og Demokrat-kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez fra Democratic Socialist of America (DSA), som henholdsvis har hyllet AMLO som en «venstre»-figur og en «progressiv», og som fordømte de som angriper Bidens immigrasjonspolitikk fra venstre som «ondsinnede aktører».
Arbeidere i USA må forsvare arbeidere fra Sentral- og Sør-Amerika, Haiti og Mexico selv, som risikerer deres liv i et forsøk på å nå USA. Seieren for amerikanske arbeideres kamper mot de transnasjonale selskapene som har høstet massive profitter midt under Covid-19-pandemiens massedød og sykdom, betinger at arbeidere forenes på tvers av landegrensene. Det kan bare oppnås gjennom en ubetinget avvisning av antiimmigrant-fremmedfrykten og nasjonalismen som blir pushet av kapitalistpartiene og de korporatistiske fagforeningene, og et forsvar av immigrantarbeideres demokratiske rett til å bo og arbeide i det land de velger.