Washington Post avslører, føderale embetsrepresentanter ignorerte bevisst 6. januar-kuppkonspirering

En lengre tre-delt serie om 6. januar-angrepet på US Capitol, publisert søndag på Washington Post’s nettsted, besørger nytt bevismateriale for at føderale agenturer var vel inneforstått med forhåndsforberedelser for fascistvold, og vendte det blinde øyet til for at kupp-konspirasjonen kunne gå sin gang.

Ifølge Post strømmet rapportene inn til føderale byråer om en overhengende fare for voldsutøvelse, og i så stort omfang at en offisiell embetsrepresentant for departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) i Washington varslet lokale sykehus om å forberede for et «event med masseskader» den 6. januar. Embetsrepresentanten oppfordret sykehusene til å sørge for ekstra blodforsyninger, for å kunne behandle skadede.

Denne embetsrepresentantens bekymringer, og mange andres, ble imidlertid overstyrt av FBI-beslutningen som den 23. desember meldte nedstengning av enhver systematisk trusselvurdering tilknyttet den 6. januar, med erklæringen det er «ingen ytterligere berettiget etterforskning på nåværende tidspunkt.»

Trump-supportere ved US Capitol-bygningen den 6. januar 2021. [Bildekreditt: Flickrblinkofanaye]

To uker seinere stormet flere tusen fascistoppviglere US Capitol-bygningen, der de stengte ned Kongressens sertifisering av Trumps valgnederlag, og forsøkte å få tatt visepresident Mike Pence, House Speaker Nancy Pelosi og andre toppembetsrepresentanter til fange. Om de hadde vært i stand til å få tatt gisler er det liten tvil om at Det demokratiske partiet ville ha kapitulert for krav om å omvelte valget, og tillate Trump forlenge hans presidentskap.

Denne nye beretningen om 6. januar-angrepet, basert på materiale innsamlet av nesten to dusin journalister, er delt inn i tre deler, under overskriftene «Røde flagg», «Blodsutgytelse» og «Smitte». Det første segmentet, også merket «Før», inneholder mye verdifullt, til-og-med bemerkelsesverdig materiale. Den andre og tredje delen, henholdsvis merket «Under» og «Etter», er langt mindre betydningsfulle, og hva angår sistnevnte til-og-med villedende.

«Røde Flagg» begynner med å bemerke beretningen fra Donell Harvin, en lokal embetsfunksjonær for departementet for hjemlandsikkerhet (DHS) i Washington DC, der hans kontor «hadde sett økende tegn på at president Donald Trumps tilhengere planla vold da Kongressen skulle møttes for å formalisere valgdelegatkollegiets avstemming, men føderale rettshåndhevingsagenturer syntes ikke å dele hans fornemmelse av noen hast.»

Den 2. januar arrangerte Harvin og Mike Sena, en lokal representant for sikkerhetstjenesten i San Francisco, en telefonkonferanse for «fusjonssentre» – kontorer spredt på tvers av 80 av det føderale byråets sikkerhetsregioner – som uventet tiltrakk seg deltakelse fra hundrevis av representanter, som alle rapporterte tilsvarende økninger av Internett-trusler om vold. Post-beretningen fortsetter: «For første gang blinket sentrene rødt, fra kyst til kyst. Timen, datoen og bekymringsstedet var de samme: 13.00, U.S. Capitol, den 6. januar.»

Harvin gjorde ytterligere forsøk på å få slått alarm: «Han inviterte Federal Bureau of Investigation (FBI), Department of Homeland Security (DHS), militære etterretningstjenester og andre agenturer til å se informasjonen i sanntid, der hans team samlet den inn. Han gikk til nok et ekstremt skritt: Han oppfordret byens helsedepartement til å kalle sammen sykehusene i DC-området, og han oppfordret sykehusene til å forberede seg for et event med masseskader. Tøm deres akkuttmottak, sa han, og fyll opp deres blodbanker.»

Ifølge Post ble ytterligere varsler «reist, som viser nye dokumenter og førstehåndsberetninger fra lokale offisielle embetsrepresentanter, FBI-informanter, sosialmedieselskaper, tidligere nasjonale sikkerhetsfunksjonærer, forskere, lovgivere og tipsere.»

Ingen av disse bestrebelsene fikk imidlertid påvirket de øverste beslutningstakerne i det nasjonale sikkerhetsapparatet, og spesielt ikke ved FBI og Pentagon, som enten var intimiderte av Trump eller var del av hans fascistiske klikk.

Ifølge Post: «Det var så mye materiale som nå boblet opp om den 6. januar at byråanalytikerne som opererer FBIs nettportal der sosialmedieselskaper rapporterte mistenkelig kriminell atferd, begynte å anvende emneknaggen #CERTUNREST2021 for å spore og organisere innkommende trusler». Ei pro-Trump-nettside, TheDonald.win, dukket opp mer enn 300 ganger i FBI-etterforskningsrapportene som ledet opp til den 6. januar, uten at byrået foretok seg noen handling.

FBI avfeide den åpne voldsplanleggingen, også truslene om å drepe kongressmedlemmer, senatorer og alle andre som sto i Trumps vei, som «vag og primært First Amendment-beskyttede ytringer».

Gitt at FBI er en av ytringsfrihetens ledende fiender, spesielt når den hevdes av opponenter mot amerikansk imperialisme og representanter for arbeidere, minoriteter og ofre for politibrutalitet, er ikke byråets omtanke for ytringsfriheten nedfelt i First Amendment særlig troverdig. FBI slo ikke ned på det fascistiske avskummet som planla vold den 6. januar, fordi offisielle FBI-representanter og byråets agenter stort sett var samstemte med disse planene, eller i det minste de politiske målene.

De øverste embetsfunksjonærene i departmentet for hjemlandssikkerhet (DHS), det massive superbyrået opprettet etter 9/11-angrepene, angivelig for å sentralisere forsvaret av mål innen USA mot terroristtrusler, de fleste av dem «fungerende» embetsrepresentanter, ble holdt i kort lenke av Det hvite hus, og ingen av dem foretok noen spesielle tiltak bortsett fra å fly inn flere hundre grensepatruljeagenter for å beskytte deres egne kontorer i District of Columbia (D.C.).

Post skriver: «Men byrået utstedte ikke noen sikkerhetsbulletin – departementets mest umiddelbart anerkjente varsel til rettshåndhevingsagenturene, så vel som til offentligheten, angående mulig vold. Byråets ledere gikk heller aldri til det skritt å gjøre Secret Service ansvarlig for sikkerhetsplanleggingen for et event som skulle samle alle medlemmer av Kongressen, visepresidenten og den nyvalgte visepresidenten, et trekk som kunne ha elevert til etterretningsdeling og sikkerhetskoordinering.»

På tilsvarende måte holdt Pentagon seg på sidelinja, der de øverste sivile og militære lederne unngikk forespørsler om en utplassering av Nasjonalgarden, både før og under angrepet på Capitol-bygningen. Fungerende forsvarsminister Christopher Miller, fungerende forsvarsminister for hæren Ryan McCarthy, og general Mark Milley, styreleder for fellesstaben, gjennomgikk en forespørsel fra Muriel Bowser, borgermester/byrådsleder i Washington D.C., om å utplassere flere hundre tropper fra Nasjonalgarden for trafikkkontroll den 6. januar, som ville ha frigjort Washington’s Metropolitan Police for deres tjenester ved Capitol-bygningen.

Post skriver: «Både Bowsers og Pentagon-embetsrepresentantenes hovedbekymring var at Trump kunne dirigere Nasjonalgardens tropper til å blande seg inn i stemmeopptellingen, eller på en eller annen måte involvere seg i handlinger som kunne oppfattes som å intimidere Kongressen.»

Med andre ord, både offisielle Pentagon-representanter og Demokratenes DC-borgermester så på mobilisering av Nasjonalgarden som noe av et tveegget sverd, siden Trump, fortsatt «commander in chief» enda for to uker fram til innvielsen den 20. januar, kunne beordre troppene til å stoppe Kongressens sertifisering av valgdelegatkollegiets avstemming.

Bowser, med hennes nære tilknytninger til kongressdemokratene, må utvilsomt ha informert House Speaker Nancy Pelosi i Representantenes hus, om hennes bekymringer, men verken kongressledelsen eller Biden, den valgte presidenten, forsøkte å varsle det amerikanske folket om faren for at den avtroppende presidenten, som nettopp ble avvist av velgere, kunne forsøke å få holdt seg ved makten ved reint maktsutøvelse.

Post-rapporten er fullstendig taus om dette helt avgjørende politiske aspektet av 6. januar-krisen. Den tiltaler Trump – med god grunn – men den gir Det demokratiske partiet et fripass.

Beretningen understreker den realitet at hendelsene den 6. januar ikke var et spontant opprør av skuffede Trump-tilhengere, pisket til et frenetisk vanvidd under et stevne utenfor Det hvite hus, men snarere et resultat av flere måneder med oppildning, organisering og forberedelser. Den sporer uttalelsene servert av Trump i løpet av de to månedene etter valget, og responsen på hvert et punkt fra de forskjellige fascistgruppene, spesielt fra Proud Boys, og de mer uformelle nettverkene av ultrahøyreaktivister, med et tiltakende fokus på den kongresseremonielle bekreftelsen av resultatene av valgdelegatkollegiets avstemming.

Avisas beretning fortsetter: «Trump var den drivende kraften for hver eneste av dreiningene, der han orkestrerte det som skulle bli et forsøk på et politisk kupp i månedene fram til den 6. januar, der han kalte hans supportere til Washington, oppmuntret mobben til å marsjere mot Capitol, og frøys på plass sentrale føderale agenturer, som har i oppdrag å etterforske og stanse trusler mot den nasjonale sikkerheten.» Beretningen refererer deretter Trumps notoriske tweet, som oppfordret hans supportere til å komme til Washington den 6. januar: «Be there, will be wild!»

De føderale sikkerhetsbyråenes avslag på å iverksette tiltak avvises imidlertid med den samme hvitvaskingsteorien som først ble utviklet som respons på 11. september-angrepene i 2001, den gangen for å bortforklare de nære tilknytningene mellom kaprerne og de amerikanske etterretningsbyråene: Mislykkelsen av å «koble punktene». Post skriver: «Denne lammelsen som førte til en av de største sikkerhetssviktene i landets historie, ble drevet av unike sammenbrudd innen hvert av rettshåndhevingsbyråene, og den ble forsterket av sikkerhetslappeteppet i en by der ansvaret er delt mellom lokale og føderale autoriteter.»

Det politiske formålet med denne teorien er klart demonstrert i den siste delen av serien (den andre delen er stort sett en slag-for-slag-beretning om hendelsene på selve dagen 6. januar, som inneholder lite ny informasjon). Del tre, under overskriften «Smitte», følger konsekvensene av 6. januar-angrepet for individuelle politibetjenter, deltakere i angrepet og valgte embetsfunksjonærer ansvarlige for valgets stemmetelling.

Den unngår imidlertid enhver av vurdering av det amerikanske politiske etablissementets respons på angrepet. Det er ingen diskusjon om den fallerte saken for riksrettstiltale av presidenten, den mislykkede bestrebelsen for å etablere en to-parti-kommisjon for å etterforske den 6. januar, eller etableringen av Husets spesialkomité, House Select Committee, som har blitt Det demokratiske partiets lederskaps valgte redskap for strikt å få begrenset frigjøring av informasjon til hva Biden-administrasjonen tillater.

Demokratenes overordnede bekymring er å få skjult den dype involveringen fra brede lag av Det republikanske partiet, som inkluderer praktisk talt hele Det republikanske partiets medlemmer representert i Representantenes hus, og mange Republikaner-senatorer, i Trumps illegale og konstitusjonsstridige forsøk på å omvelte valget, og forbli i presidentvervet.

En Rolling Stone-rapport i forrige uke som refererer to organiserere av 6. januar-demonstrasjonen, der Trump oppfordret hans støttespillere til å «gå til Capitol» og «slåss som helvete», sa at et dusin av Republikanernes kongressmedlemmer og flere av Trumps medhjelpere på toppnivå, deriblant Mark Meadows, stabssjefen i Det hvite hus, deltok i møter for å planlegge 6. januar-begivenhetene. Selskapsmediene har stort sett ignorert det magasinet beskrev som «eksplosive påstander om at flere kongressmedlemmer var intimt involvert i planleggingen av både Trumps bestrebelser for å omvelte hans valgtap, og av 6. januar-begivenhetene, som ble voldelige.»

Omfanget av dette samspillet er ytterligere indikert av et søksmål som sist helg ble anlagt av Trumps advokater, som forsøker å få blokkert for utgivelser fra Nasjonalarkivet om Trumps Hvite hus’ kommunikasjoner de siste dagene av hans presidentperiode. Mer enn 750 sider av e-poster, tekstmeldinger, telefonlogger og notater, som involverer så mange som 1 600 embetsfunksjonærer, er opplistet i saken, der innsigelsen forsøker å tilbakeholde disse bevisene fra Husets spesialkomité som etterforsker 6. januar-angrepet.

Loading