For å få vite mer om å bli med i komitéen kan Deere-ansatte sende en e-post til deerewrfc@gmail.com eller sende ei tekstmelding til (484) 514-9797.

Streikende arbeidere ved John Deere beseiret tirsdag den andre tentative arbeidsavtalen støttet og framlagt av deres fagforening United Auto Workers (UAW), der de med 55 prosents overvekt stemte for å avvise den, og trosset UAWs forsøk på å banke gjennom kontrakten. Fagforeningsfunksjonærer la fram fem sider med kontrakts-«høydepunkter», bare to dager før avstemmingen, i håp om å få dem til å akseptere avtalen før de fikk tilstrekkelig anledning til å studere og diskutere den.

I likhet med den første UAW-støttede kontrakten, som Deere-arbeidere avviste den 10. oktober med 90 prosent, klarte heller ikke denne siste avtalen å imøtekomme arbeidernes krav om gjenoppretting av pensjonerte arbeideres helsetjenesterettigheter, lønnsøkninger tilstrekkelige til å oppveie for et kvart århundre med eroderte lønninger, og betydelige forbedringer av arbeidsbetingelsene. Mer enn 10 000 arbeidere ved den globale gigantprodusenten av landbruksmaskiner og anleggsutstyr går torsdag inn i streikens fjerde uke, den første streiken ved Deere på 35 år.

Selv om nedkjempingen av kontrakten er et modig skritt framover, tatt av en betydningfull del av industriarbeidere, er det viktigere enn noen gang at kontrollen over streiken blir tatt ut av hendene på de korrupte UAW-byråkratene, som har gjort alt hva de kan for å sikre Deere’s forlangender. Det er hevet over enhver tvil at UAW-direktører avholdt krisesamtaler med deres Deere-kolleger i løpet av onsdagen, og fortsetter å konspirere med selskapet om hvordan de skal få overvunnet arbeidernes motstand.

Erfaringene fra streiken ved Volvo Trucks tidligere i år besørger den skarpeste advarselen til Deere-arbeiderne. Der responderte UAW på den tredje avvisning av en konsesjonsavtale ved å ri jernskodd over arbeidernes vilje, og tvangt dem til å stemme på nytt over avtalen de nettopp hadde avvist, og påsto deretter ratifisering av avtalen med en høyst tvilsom margin på 17 stemmers overvekt.

For at deres kamp skal lykkes og arbeiderne skal nå deres mål må streiken finne en ny vei framover. Grunnplan-streikekomitéer må raskt organiseres ved hvert eneste Deere-fabrikkanlegg, og knyttes opp til grunnplankomitéen Deere Workers Rank-and-File Committee, for å bryte gjennom UAWs informasjonsblackout og mobilisere forsterkninger for streiken, på tvers av industriene for bilproduksjon og tungt utstyr.

UAW var åpenbart skaket av nederlaget for deres avtale med Deere. I en kortfattet uttalelse som kunngjorde resultatene skrev fagforeningens hovedkvarter: «Med et stemmeresultat på 45 % ja, mot 55 % nei, stemte UAWs John Deere-medlemmer i kveld ned avtalen. Streiken mot John Deere and Company skal videreføres, mens vi diskuterer de neste skrittene med selskapet. Streikevaktene skal fortsette, og eventuelle oppdateringer vil bli gitt gjennom fagforeningens lokalavdelinger.»

Deere-talsmenn skrev for deres del: «I dag har John Deere-ansatte ved 12 fabrikkanlegg i Illinois, Iowa og Kansas avvist den andre tentative avtalen som ble oppnådd med UAW. Ansatte ved komponentfasiliteter i Denver og Atlanta har stemt for en separat avtale med identiske økonomiske vilkår.»

Uttalelsen fortsatte, med det truende utsagnet: «John Deere vil gjennomføre neste fase av vår videreføringsplan for vår kundeservice [Customer Service Continuation Plan],» dvs. Deere’s strategi for å utplassere streikebrytere for å opprettholde kritiske operasjoner, og helt spesielt distribusjonen av komponenter.

UAW tilbrakte store deler av tirsdag ettermiddag og kveld med å holde arbeiderne i mørket angående de individuelle fabrikkenes avstemmingsresultater, der mange lokalfagforeninger ventet opp til seks timer eller mer etter at valglokalene stengte, før de kunngjorde resultatene.

Den største lokalavdelingen, Local 838 i Waterloo, Iowa, der fagforeningen har nesten 3 000 arbeidere som medlemmer, og som har vært et sentrum for motstand mot både årets kontrakter og den i 2015, bekjentgjorde ikke resultatene før etter at det samlede resultatet ble kunngjort, i en tilsynelatende bestrebelse på å forhindre at moment skulle bygges for en enda større nei-stemme. Arbeidere i Waterloo stemte med 71 prosent for å avvise avtalen, som nesten utvilsomt ville ha katalysert enda mer motstand hadde det vært bekjentgjort tidligere på dagen. Waterloo var også åsted for eksplosive utvekslinger mellom arbeidere og UAW-funksjonærer på tirsdag morgens «informasjonsmøte», der UAW stengte av mikrofonen for en arbeider som fordømte fagforeningens forsøk på utsalg.

Under betingelser av en full hoffpresse fra UAWs side for å sikre vedtak av avtalen med selskapet, stemte arbeidere ved ei rekke andre fabrikker likevel for å avvise avtalen, og presser videre på for en reell seier.

I tillegg til Waterloo avviste også arbeiderne kontrakten med høy margin ved et annet stort fabrikkanlegg, i Dubuque, Iowa, der med 63 prosent. Skurtreskerfabrikken Harvester Works i East Moline og distribusjonssenteret for deler og komponenter i Milan, Illinois, stemte «nei» med henholdsvis 55 prosent og 53 prosent. Fabrikkanlegget Des Moines Works godkjente avtalen så vidt, med 51 prosent for og 49 prosent mot, mens fabrikkene i Ottumwa og Davenport, Iowa, stemte for å godkjenne avtalen med litt over 60 prosent.

UAW anvendte hver ei løgn og hver en skremselstaktikk de kunne mønstre under oppløpet til avstemmingen, og fortalte arbeiderne det var den beste avtalen de ville få, mens de dinglet en signeringsbonus på $ 8 500, som i all vesentlig grad ville bli oppspist av beskatning og fagforeningskontingenter, som en økonomisk utpressing.

I Quad Cities tidsplanla UAW ratifikasjonsavstemminger separat for de fire forskjellige fasilitetene i området, i motsetning til den første kontraktavstemmingen, da fagforeningen avholdt kombinerte ratifiseringsmøter på ett konferansesenter. Tiltaket var innrettet for å forhindre arbeidere fra å komme sammen og diskutere avtalen, og for å skjerme UAW-funksjonærer fra arbeidernes kollektive vrede.

UAW-president Ray Curry – sjefarkitekt for utsalgsavtalen ved Volvo – og visepresident Chuck Browning, leder for UAWs landbruksutstyrsavdeling, hevdet at kontrakten oppfylte arbeidernes «bekymringer og prioriteringer» og inneholdt store «økonomiske gevinster», som flertallet av arbeiderne viste deres uenighet med på tirsdag.

Kontraktsavvisningen ved Deere er den siste av arbeideres betydningsfulle avvisninger av den pro-korporative politikken UAW og andre fagforeninger har fulgt i mer enn 40 år.

Minst syv UAW-støttede kontrakter har blitt avvist i år, fire av dem med 90 prosent eller større marginer, ved Volvo, Deere og Dana, som er en global bildelprodusent og vesentlig Deere-leverandør.

Det har i år utviklet seg ei voksende bølge av avvisninger av fagforeningsstøttede kontrakter, blant annet innen innen gruvedrift (Warrior Met Coal i Alabama og Inco nikkelgruvene i Ontario, Canada), matvareproduksjon (Frito-Lay og Nabisco), helsevesenet (sykepleiere i Massachusetts og Michigan), og i byggebransjen (snekkere i Seattle).

Avvisningene av kontraktene reflekterer ikke bare de umiddelbare bekymringene og problemene som ulike deler av arbeidere står overfor, men, mer dyptgående, en utviklende bevegelse i arbeiderklassen, som søker å få gått på offensiven for å reversere tiår med selskaps- og fagforeningspålagte innrømmelser og voksende sosial ulikhet.

Etter at de totale stemmeresulteatene ble bekjentgjort formidlet Deere-arbeiderne en fornyet fornemmelse av selvtillit og følelse av styrke i kommentarer til World Socialist Web Site. En arbeider i Waterloo sa han var «stolt av folka som forstår at vi har makten på vår side». En arbeider fra Davenport Works sa: «Ingenting er kraftigere enn arbeidere som er forente. Vi må holde linja.»

Grunnplankomitéet Deere Workers Rank-and-File Committee spilte den sentrale rollen i å styrke motstanden mot den siste UAW-selskapsavtalen, med sin uttalelse søndag, «Avvis UAW-Deere utpressing!,», som ble lest og sirkulert av tusenvis av Deere-arbeidere.

Et medlem av Deere Workers Rank-and-File Committee, som jobber ved Des Moines Works sa: «Jeg er stolt over å være del av gruppa mennesker som våget å stå opp mot selskapsgrådigheten til John Deere, og mot UAW-ledernes svik, der de fortsetter å selge ut medlemmene for selskapets interesser og deres vinninger.»

«Men denne kampen handlet ikke, og handler fortsatt ikke bare om oss,» fortsatte han. «I hvert fall ikke for meg. Denne kampen er mer omfattende. Den handler om rettighetene til alle arbeidere i hele USA, og rundt om i verden, som sliter med å klare seg hver eneste dag mens selskaper henter inn milliarder av dollar, år etter år. Det handler om å gå foran og få historiske øyeblikk som dette til å vise at vi ikke kan kalles essensielle og behandles som forbruksvarer, på samme tid.»

«Forente står vi, splittet så faller vi. Så la oss forene oss igjen, og vinne dette for oss alle, og for de som kommer etter oss.»