Etter John Deere-arbeidernes standhaftige avstemmingsresultat tirsdag som avviste det andre forslaget til en konsesjonskontrakt utarbeidet mellom selskapet og bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers (UAW), kaster Deere-ledelsen nå ned hansken.

Etter 90 prosent-avvisningen av UAWs første forsøk på å presse gjennom en pro-selskapskontrakt, før streiken begynte 14. oktober, har nå mer enn 10 000 Deere-arbeidere i USA stått opp mot en kampanje av løgner og skremsler fra UAW, og de stemte igjen for å avvise den litt modifiserte versjonen, nå med en margin på 55 mot 45 prosent. En toppdirektør hos gigantprodusenten av landbruksmaskiner og anleggsutstyr sa kontrakten som ble avvist av arbeiderne var selskapets «beste og endelige» tilbud, og at det ville fordoble sine bestrebelser for å tvinge den gjennom.

«Vi har gått så langt som vi vil gå, for at vi skal være konkurransedyktige» sa Marc Howze, Deere’s administrerende direktør for personalanliggender, til Bloomberg. Han la til: «Vi går ikke tilbake til forhandlingsbordet. Det er ikke noe mer å forhandle om.»

Selskapet tyr til krigsspråket. På spørsmål fra journalister om selskapet planlegger å gjenoppta operasjoner med streikebrytere, erklærte Howze, en tidligere major i US Army med personlig nettoformue på $ 20 millioner: «Alle alternativer er på bordet.»

Deere bløffer ikke. Selskapet opprettholder sin «Kontinueringsplan for kundeservice» [Customer Service Continuation Plan] – det vil si deres streikebryteroperasjon. Konsernet planlegger også å anvende sine globale operasjoner til å undergrave de streikende arbeiderne. Howze sa selskapet «vurderer å besørge leveranser av reservedeler og maskineri fra sine utenlandske fabrikker,» rapporterte Wall Street Journal, og byrået AP la til: «Andre Deere-anlegg globalt jobber også med å ta igjen slakk.»

Som respons må arbeiderne gå på offensiven. Deere har en global strategi, og arbeiderne må også ha en global strategi. Dette betyr å mobilisere den kollektive styrken til arbeiderklassen i USA og internasjonalt, medregnet John Deere-arbeidere i utlandet.

Selskapets arroganse er basert på fire tiår hvor dets kostnadsbesparende tiltak fikk gå uimotsagt, og det baserte seg på UAW for å få undertrykt arbeiderklassens motstand. Forøvrig anser Deere og hele styringsklassen ikke streiken bare som en utfordring fra ett sett av arbeidere. De frykter at enhver retrett vil sende et signal til andre arbeidere, som vil oppmuntre den voksende streikebevegelsen som allerede er på gang.

Styringsklassen står overfor en ekstremt ustabil økonomisk situasjon, som forverres av streikebølga der arbeidere slåss for å gjenopprette tidligere innrømmelser og sikre seg lønnsøkninger tilstrekkelige for å motvirke effektene av stigende priser på mat, drivstoff og andre livsnødvendigheter.

Deere – som i konsernstyret teller nåværende og tidligere toppdirektører fra Royal Dutch Shell, Boeing, Cargill, Dupont, Verizon og fra investeringsselskapet som håndterer milliardærene Bill og Melinda Gates’ personlige formue – taler for hele styringsklassen.

Opprøret mot de korporatistiske fagforeningene og den voksende streikebølga truer med å reversere, som én finansanalytiker uttrykte det, et «miljø som har hersket» i nesten et halvt århundre, som «fikk inntektene til å strømme vekk fra arbeidere over til kapital (dvs. investorer)».

Lawrence Summers, den tidligere amerikanske finansministeren som sto bak halveringen av nyansattes lønninger under Obama-Biden-administrasjonens restrukturering av bilindustrien i 2009, fordømte i en tweet tidligere denne uka gjenopprettingen av kontraktsklausulen som justerer lønninger etter levekostnadene (COLA; Cost of Living Adjustments), som ble stjålet fra Deere-arbeidere med deres 2015-kontrakt. «De som er rolige om inflasjon bør tenke over det faktum at den nye John Deere-kontrakten har gjeninnført tidligere frafalte levekostnadsgodtgjørelser.»

Ian Shepherdson, sjeføkonom i Pantheon Macroeconomics, advarte i et notat til investorer at dersom ikke lønnsveksten tones ned som forventet, da må Federal Reserve begynne å heve rentene «så snart som i juni, og alle asset-priser [dvs. diverse finansielle verdipapirer] ville komme under alvorlig press». Det vil si at hele børsbobla kan sprekke.

UAW og andre fagforeninger har motsatt seg enhver mobilisering av bredere deler av arbeiderklassen til forsvar for Deere-arbeiderne. Offisielle UAW-funksjonærer konspirerer tvert imot med selskapsledelsen, for å få tvunget arbeiderne til å akseptere selskapets diktater.

Fagforeningsrepresentantene, som holder de streikende arbeiderne på sultrasjoner, med bare $ 275 i uka i streikelønn, håper de kan følge den samme spilleplanen som ble brukt mot de nesten 3 000 Volvo Trucks-arbeiderne tidligere i år. Etter at arbeidere der stemte ned tre UAW-støttede kontrakter, den første med marginer på over 90 prosent, tvang fagforeningen arbeiderne i Virginia til å stemme på nytt over selskapets «siste, beste og endelige avtale», som de deretter hevdet ble ratifisert med 17 stemmers overvekt.

Grunnplankomitéen Deere Workers Rank-and-File Committee (DWRFC) er på vakt mot sabotasjen fra UAW. De har dannet grunnplankomitéen for å forene arbeidere på tvers av alle av konsernets operasjoner, også internasjonalt, og har forlangt at fagforeningens streikeytelser fullt ut skal kompensere for arbeidernes tapte inntekter, slutt på bakromsforhandlinger og utvidelse av streiken.

Grunnplankomitéens arbeid må ekspanderes, og hver eneste seksjon av arbeidere i hele bil- og bildelindustrien må forenes, for å omstøte alle pro-selskapskontraktene som har blitt pålagt dem av UAW over de fire siste tiårene.

Streiken ved Deere finner sted i kontekst av en pågående global pandemi som har avslørt de kapitalistiske styringselitenes gjennomgående kriminalitet. Helt fra begynnelsen av var deres hovedanliggende ikke å bevare liv, men å beskytte profitter. Etter å ha overlevert billioner til bankene og storselskapene, i form av gratispenger og oppkjøp av elendige assets, er styringsklassen og dens politiske representanter fast bestemt på å få arbeiderklassen til å betale for det.

På streikevaktene fordømmes selskaper for å overøse arbeidere med falsk ros og heder for å risikere deres liv på infiserte arbeidsplasser, samtidig som arbeidsgiverne nå ubønnhørlig og hardnakket motsetter seg arbeideres krav om lønninger til å kunne leve av. «Helter over hyklere,» sto det på et skilt en streikende sykepleier ved Cabell Huntington Hospital i West Virginia holdt høyt.

Deere-streiken finner sted også under betingelser av en voksende bevegelse av arbeiderklassen i USA og internasjonalt. Ei delvis liste over pågående streiker omfatter 800 lærere i Scranton, Pennsylvania, som gikk ut på onsdag; 450 metallarbeidere og 1 000 sykehusarbeidere i Huntington, West Virginia; 1 000 kullgruvearbeidere ved Warrior Met i Alabama; nesten 6 000 graduate-studenter ved Columbia University; 1 900 sykepleiere i Buffalo, New York; og 1 400 Kellogg’s-arbeidere over hele USA. Mer enn 30 000 helsetjenestearbeidere ved Kaiser Permanente på vestkysten skal etter planen gå ut i streik den 15. november.

Streiker internasjonalt omfatter ansatte i offentlig sektor i New Brunswick, Canada; havne- og oljearbeidere på Sri Lanka; leger i Nigeria; og lærere i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) og Zimbabwe.

UAW gjør alt hva de kan for å overbevise Deere-arbeidere om at de er isolerte. Sannheten er det motsatte. Arbeidere over hele verden ivrer etter å engasjere seg i kamp mot selskapene og bankene, og en seriøs kamp ved Deere vil vinne enorm støtte.

For å videreføre denne streiken fordres det at det bygges et nasjonalt og verdensomspennende nettverk av grunnplanorganisasjoner, Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Deere-arbeidere kan ikke slåss denne kampen aleine.

Streiken ved Deere må utvikles til en mer generalisert klassebevegelse, som forener hver eneste seksjon av arbeiderne til en mektig industriell og politisk motoffensiv mot kapitalistsystemet, et system som ofrer arbeideres liv og levebrød for den nådeløse og uopphørlige profittjakta.

Arbeidere i USA og rundt om i verden slåss ikke bare mot individuelle arbeidsgivere, men mot hele kapitalistsystemet. Dette betyr at arbeiderklassens voksende streikebevegelse må smeltes sammen med et sosialistisk program, som tar sikte på å transformere gigantselskaper som Deere til offentlige tjenesteleverandører, og restrukturerer det globale økonomiske liv på grunnlag av en vitenskapelig og demokratisk plan for å imøtekomme menneskelige behov, ikke konsernprofitter.