Fra midten av oktober, etter den globale pandemiens gjenoppblomstring, har det vært mer utbredte utbrudd i Kina. De fleste av landets provinser har vært berørte, og situasjonen er enda ikke helt under kontroll.

Per 5. november hadde utbrudd spredt seg til mer enn 20 provinser. På grunn av de sesongmessige faktorene som spiller inn, spesielt kaldere vær, har i tillegg forebyggingen og kontrollen av pademien blitt vanskeligere og mer komplisert, i et land med nesten 1,5 milliarder mennesker.

Ifølge Kinas Nasjonale helsekommisjon var det per midnatt 8. november 393 importerte bekreftede infeksjonstilfeller og 1 222 lokale tilfeller, hvorav 27 var alvorlige. Samme dag ble 62 nye bekreftede tilfeller og 74 nye asymptomatiske infeksjoner tillagt.

Den nåværende bølga av infeksjoner er forårsaket av ei rekke ikke-relaterte utenlandske kilder. Per 10. november var det 88 områder definert å være av mellom og høy risiko. De syv områdene derfinert å være av høy risiko var i provinsen Heilongjiang (tre regioner), provinsen Hebei (to regioner), Beijing (én region) og Indre Mongolia (én region). De 81 regionene av middels risiko var i 14 administrative regioner på provinsnivå, deriblant Beijing, Liaoning og Sichuan.

Rapporter indikerer flere overføringskjeder, der de fleste av de tverr-regionale infeksjonene er knyttet til innenlandsreiser. Potensielt utsatt personell har fått større mobilitet på tvers av regioner, som øker risikoen for ytterligere spredning av pandemien.

Samtidig har det oppstått overføringskjeder i flere havnebyer, noen tilknyttet eldre turgrupper. Andelen eldre pasienter blandt dem som lider av alvorlig sykdom er relativt høy.

Det har mange steder vært tilfeller av infeksjon hos helsetjenestearbeidere og andre frontlinjearbeidere, deriblant sykepleiere, leger, medisinstudenter og arbeidere i sentraliserte karantenefasiliteter. Ifølge informasjon utgitt 3. november, i Xining City i provinsen Qinghai, var de seks nye bekreftede tilfellene fra 1. til 2. november alle helsetjenestearbeidere. Ningxia, Guizhou og andre provinser har også rapportert infeksjoner av arbeidere ved karanteneanlegg.

I tillegg har også elever på barne- og ungdomsskoler vært ofre. Zhengzhou City i provinsen Henan, rapporterte 7. november 12 bekreftede infeksjonstilfeller, hvorav ni var elever i barne- og ungdomsskoler, og syv var fra samme barneskolen. De tidligere rapporterte bekreftede tilfellene i Xinji City i provinsen Hebei inkluderte også mange elever på barne- og ungdomsskoler.

For tiden synker gradvis antallet nye tilfeller per dag i provinsen Heilongjiang. Hubei, Hunan, Shaanxi og andre provinser har ikke sett noen nye tilfeller på 12 dager på rad. Overføring i lokalsamfunnene i Indre Mongolia, Beijing, Shandong og andre regioner har i utgangspunktet vært kontrollert. Det er fortsatt fluktuerende epidemier i Gansu, Qinghai, Yunnan og andre steder, men risikoen for ekstern spredning sies å være relativt lav.

Mi Feng, talsperson for Den nasjonale helsekommisjonen, fortalte en pressekonferanse 6. november at siden midten av oktober hadde antallet nye bekreftede infeksjonstilfeller over hele verden tatt seg opp igjen i fire påfølgende uker, og at Kinas tiltak for å forhindre infeksjoner fra utlandet hadde fortsatt å bli trappet opp.

«Det er nødvendig å følge den generelle strategien for å forhindre import av utenlandske tilfeller, og gjenkomsten av en innenlandsk pandemi, med streng kontroll og overvåking av havnene, og forbedring av den personlige beskyttelsen av risikogrupper,» sa han.

Generelt sett forholder regjeringen seg til dens strategi med strenge nedstengninger, massedetektering og forebyggings- og kontrolltiltak som respons på pandemien, og den har blitt mer dyktig i implementeringen av strategien. Regjeringen har straffet eller advart lokale byråkrater for «slapphet i forebyggingen og kontrollen av pandemien», mens storskala-mobiliseringen av pandemiforebygging har holdt utbruddet under kontroll i de fleste områder, i det minste på nåværende stadium.

Wang Huaqing, en ekspert fra det kinesiske senteret for sykdomskontroll og forebygging (CDC), har foreslått at for personer som fullførte vaksineringen for mer enn seks måneder siden bør den tredje vaksinedosen besørges så snart som mulig.

Wu Liangyou, visedirektør for CDC i Den nasjonale helsekommisjonen, har også tidligere sagt at vaksinering fortsatt er den mest kritiske faktoren. I neste fase vil det å få økt raten av det tredje dose-stikket på landsbasis være en sentral politikk.

I dag besørges trippeldose-vaksinering hovedsakelig for personer med høy risiko for infeksjon, og for personell i nøkkelposisjoner. Ifølge rapporter har mer enn 20 provinser utført dette arbeidet.

Til tross for at vestlige medier nå lanserer en ny runde med kampanjer for å promotere Kinas angivelige problemer med landets politiske orientering for pandemiforebygging, og forlanger at landet må «åpnes opp», støtter vesentlige kinesiske forskere regjeringens politiske retningslinje.

Zhong Nanshan, en velrespektert medisinsk vitenskapsmann og akademiker ved det kinesiske ingeniørakademiet, ga 1. november et intervju der han avviste synet om at «zero-Covid-politikken er for kostbar». Han sa Kinas videreførte «null-infeksjoner, null spredning»-politikk syntes å kreve mye investeringer, men sammenlignet med noen lands morderiske politikk var de faktiske kostnadene lavere.

Epidemiologen Jiang Qingwu sa også at null-Covid-politikken var å anvende rimelig lave kostnader for å sikre folks helse og lave dødelighet.

En viktig årsak til Beijings tilslutning til null-Covid er den generelle støtten fra forskere og fra offentligheten. Selv om det stalinistiske byråkratiet er svært byråkratisk i sin implementering av politiske retningslinjer, og det har generert klager på sosialmedier, er regimet også under arbeiderklassens press for å opprettholde politikken for å beskytte folkehelsen.

Nylige kommentarer på Weibo ga litt innsikt i dette sentimentet. Én bemerkning var: «For en tid siden måtte både Europa og USA gjenåpne. Alle de vestlige mediene nedvurderte og reiste spørsmål om Kinas null-Covid-politikk. Nå har epidemien i Europa blitt episenteret, og eksperter forutser at dette vil utgjøre 50 prosent av epidemien. Titusenvis av mennesker har dødd, og det er stemmer i Vesten som er enige i Kinas politiske tiltak, og de begynner å innse at dette er det tiltaket som har de laveste kostnadene.»

En annen sa: «Gitt befolkningstettheten i Kina, dersom null-Covid ikke gjennomføres, da vil det bli som den opprinnelige situasjonen i Wuhan. På det tidspunktet var det bare den ene byen i Wuhan. Dersom hele Kina ble sånn, ikke bare ville landet ikke være i stand til å garantere økonomien og produksjonen, men det måtte også ofres et stort antall liv.»

En annen kommenterte: «Offentligheten har oppnådd en konsensus om null-Covid, og ingen vil være misfornøyde med dette epidemiforebyggende målet. Men når man skal implementere politiske retningslinjer i ulike regioner, da er situasjonen komplisert. Men siden epidemiforebygging og kontroll av epidemier er for folket, så håper vi å gi fullt spill til massenes makt. Da må folk få lov til å si sine meninger.»

Det stalinistiske regimet i Beijing er ingen forsvarer av arbeiderklassens interesser, men det er fullt og helt inneforstått med de voksende klassespenningene og de økonomiske spenningen, og at det å droppe null-Covid-politikken ville møte en storskala opposisjon, som det ble avslørt da pandemien først kom ut kontroll i Wuhan, tidlig i 2020.

Det kinesiske kommunistpartiets byråkratiet er imidlertid ute av stand til å fremme et internasjonalt perspektiv for å stoppe spredningen av pandemien på en global skala. Det å få slutt på pandemien fordrer en bevisst internasjonal mobilisering av arbeiderklassen, for å kreve eliminering av Covid-19, og en samling og forening på tvers av landegrensene mot de morderiske kapitalistiske styringselitene.