Perspective

Varslere avslører amerikanske massedrap på kvinner og barn i Syria

For nesten tre år siden, da USA-ledede koalisjonsstyrker hadde fanget inn en gjenværende del av Den islamske staten (IS) i en liten enklave nær den syriske byen Baghuz, begikk det amerikanske militæret en forferdelig grusomhet. Med offiserer fra flyvåpenet som i sanntid iakttok scenen via dronekameraer, drepte amerikanske krigsfly minst 80 ubevæpnede kvinner og barn, med 500- og 2000-pund-tunge bomber. Offiserene som overvåket angrepet oppfordret innstendig til at det umiddelbart måtte iverksettes en etterforskning basert på krigsforbrytelser.

Denne handlingen av massemord er en krigsforbrytelse, den typen lovbrudd som nazioffiserer ble stilt for retten for i Nürnberg, og dømt skyldige. Den ble imidlertid i tre år tildekket av USA og deres NATO-allierte, inntil en knusende 4 600-ord-lang artikkel dukket opp i New York Times på lørdag, basert på amerikanske offiserers vitnesbyrd.

Røyk og støv stiger opp fra et angrep på Baghouz, Syria, 22. mars 2019. [Foto: AP Photo/Maya Alleruzzo]

Grusomheten i Syria minner uunngåelig om «Collateral Murder»-videoen, avslørt av varsleren Chelsea Manning og WikiLeaks-utgiveren Julian Assange, som viste amerikanske Apache-helikoptre som slaktet ned over et dusin ubevæpnede irakiske sivile i Bagdad i 2007. Den påminner også massakren av pasienter og sykehusarbeidere [engelsk tekst] i Kunduz, Afghanistan, i oktober 2015, og bombingen av bryllupsfester som drepte hundrevis.

Disse morderiske handlingene er imidlertid ikke isolerte hendelser. De er produkt av den amerikanske imperialismens kriminelle operasjoner der den i tre tiår med endeløs krig har forsøkt å få underlagt seg og erobret Midtøsten og Sentral-Asia.

Avsløringene av massemordshandlingen i Syria kommer fra offiserer i luftvåpenet stasjonert på flybasen Al-Udeid i Qatar, som overvåket ugjerningen med høyoppløselige kamera i en overvåkingsdrone som ble fløyet over Baghuz.

Times skriver at den dagen «sirklet den amerikanske militærdronen i stor høyde på jakt etter militære angrepsmål. Men den så bare en stor mengde kvinner og barn sammenkrøpet opp mot en elvebredd. Uten forvarsel kom et amerikansk F-15E-angrepsfly inn i dronens høyoppløselige synsfelt, der det slapp ei 500-pund-bombe på folkemengden, og innhyllet den i en rystende eksplosjon. Da røyk og støv lettet var det bare noen få mennesker igjen, som snublet rundt på jakt etter dekning. Da slapp et jetfly som sporet dem ei 2 000-pund-bombe, så nok ei, og fikk drept de fleste av de overlevende.»

«Vi slapp nettopp på 50 kvinner og barn,» sa en offiser som med hjelp av dronen overvåket begivenheten, mens den amerikanske sentralkommandoen [US Central Command] fortalte Times at 80 ble drept, og Times skrev at flyvåpenoffiserer seinere så et «sjokkerende høyt» dødstall i en annen klassifisert rapport.

Flyangrepet ble kalt inn av Task Force 9, en enhet av de amerikansk spesialstyrkene. Denne enheten, som omgår kommandokjeden og ikke koordinerte med flyvåpenoffiserer i Qatar, rådga militsen Syrian Democratic Forces (SDF), bestående i hovedsak av kurdere, som da angrep Baghuz.

Det er ikke troverdig å tilskrive denne grusomheten til feiltak. Lett bevæpnede IS-krigere eller sivile ved Baghuz var forsvarsløse overfor droner og jagerfly som kunne filme og bombe dem etter eget forgodtbefinnende. Times innrømmer: «Offiserer sa koalisjonsdroner hadde overvåket og gjennomsøkt leiren 24 timer i døgnet over flere uker, og kjente nesten hver tomme av den, inkludert de daglige bevegelsene til grupper av kvinner og barn der de samlet seg i ly av en bratt elvebredd for å spise, be og sove.»

Amerikanske kriger i Midtøsten og Sentral-Asia har blitt framstilt for befolkningen som en «krig mot terror». Drapet i Baghuz er imidlertid i seg selv en terrorhandling, med det formål å demonstrere at amerikansk imperialisme ikke vil la seg stoppe av noenting for å få underkuet befolkningen.

Oberstløytnant Dean Korsak, en militæradvokat, beordret droneoperatører og jagerflybesetninger til å bevare opptak av grusomheten som grunnlag for granskning. Deretter «rapporterte han angrepet til hans kommandokjede, og sa det var et mulig brudd på loven om væpnet konflikt – en krigsforbrytelse – og at gjeldende regelverk krevde en grundig, uavhengig etterforskning,» rapporterer Times. Korsaks bekymringer ble styrket av rapporter fra CIA-representanter «alarmerte» over Task Force 9’s operasjoner i Syria.

Det de møtte var imidlertid en tildekning orkestrert på toppnivåer av staten, under både Trumps Republikaner- og Bidens Demokrat-administrasjon.

Koalisjonsstyrker i Baghuz førte tilsyn med skjulingen av likene. «Satellittbilder fra fire dager seinere viser hvordan den skjermende elvebredden og området rundt den, som var under kontroll av koalisjonen, syntes å ha blitt jevnet med bulldozer,» skriver Times. Avisa refererer David Eubank, en tidligere US Army Special Forces-soldat, som ankom ei uke etter angrepet: «Stedet hadde blitt pulverisert av luftangrep... Det var mye terreng som var nylig jevnet med bulldozere, og stanken sto av kropper like under bakken, mange kropper.»

Luftforsvarets spesialkontor for etterforskninger, US Air Forces Office of Special Investigations, ignorerte Korsaks materiale med forakt. En av kontorets funksjonærer skrev rett ut til Korsak at kontoret sannsynligvis ville ignorere hans rapport, ettersom kontoret bare etterforsker sivile ofre dersom det er «potensial for høy medieoppmerksomhet, bekymring for ramaskrik fra lokalsamfunn/regjeringene, bekymring for at sensitive bilder kan komme ut.»

Korsak kontaktet deretter kontoret til det amerikanske forsvarsdepartementets uavhengige generalinspektør – Office of the Independent Inspector General. Gene Tate, en tidligere marineoffiser som jobbet som evaluerer ved generalinspektørens kontor, presset på for at Korsaks materiale måtte undersøkes. Et team ved Tates kontor besluttet til-og-med at påstander om krigsforbrytelser var «ekstremt troverdige». Tate fikk imidlertid til slutt sparken, i oktober 2020, og ble av sikkerhetsårsaker kastet ut av hans kontor.

Etter at Korsak noen måneder tilbake sendte hans materiale til Senatets komité for de væpnede tjenester, begynte New York Times å grave i saken.

«Jeg utsetter meg selv for stor risiko for militær gjengjeldelse ved å oversende dette. ... Høytstående amerikanske militærrepresentanter omgikk med viten og vilje, og helt systematisk, den bevisste angrepsprosessen,» skrev Korsak i en e-post til komitéen.

Den tverrpolitiske enigheten i tildekkingen av amerikansk imperialismes forbrytelser i Syria videreføres imidlertid. Senatskomitéen har ikke besvart verken Korsak eller Tate. Senator Jack Reed’s kontor, Demokraten som er komitéens styreleder, nektet å diskutere Baghuz-grusomheten med Times.

Hva angår Times selv hadde avisa allerede begynt å begrave saken innen søndag ettermiddag, etter først å ha publisert artikkelen øverst på deres nettsted seint lørdag kveld. Resten av media har knapt dekket avsløringene.

Det er ikke vanskelig å forestille seg hva som ville skjedd hadde amerikanske medier kunnet legge skyld for denne grusomheten på regjeringene i Syria, Iran, Russland, Kina eller et annet land som er i Pentagons sikter. Det ville være moralskt opprørte formaninger om møter i FNs sikkerhetsråd, sanksjoner, trusler om krig eller amerikanske missilangrep i Damaskus. Når ansvaret uomtvistelig ligger hos Pentagon, blir saken imidlertid ganske enkelt tildekket av amerikanske og vesteuropeiske regjeringsmyndigheter.

Grusomheten i Syria avslører igjen interessene bak fengslingen av Assange – som er internert i Storbritannia, og står overfor utlevering og død i USA – og Manning. I løpet av de 30 årene siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen ga dem en militær åpning til å føre krig over hele Midtøsten, har Washington og USAs allierte lagt Irak, Afghanistan, Syria og flere land øde. Millioner har dødd i hendelser som ble dekket over av massemedia, men som ble bevitnet av mange mennesker som kan avsløre de offisielle embetsrepresentantene som utførte, eller er medskyldige, i massedrap og krigsforbrytelser.

Grusomheten i Baghuz peker på en bred offisiell forfalskning av dødstallene i Syria. Fra 2014 til 2019, da USA, Storbritannia, Frankrike og andre land ødela IS-enklaven i Syria og Irak, kalte de inn 35 000 luftangrep. «Nesten 1 000 angrep traff i 2019 mål i Syria og Irak, med anvendelse av 4 729 bomber og missiler», bemerker Times. «Den offisielle militære tellingen av sivile drept, for hele det året, er bare 22, og angrepene den 18. mars er ingen steder på lista.»

Mens Washington hevdet at de bare hadde drept en håndfull mennesker i Syria, skjulte de rapporter om de massevis av mennesker de faktisk drepte. Times skriver at Pentagon var «overveldet av omfanget av sivile dødsofre innrapportert av lokalbefolkningen, humanitære grupper og nyhetsmedier, og et etterslep av rapporter om sivile dødsofre ble stående i månedvis uten videre undersøkelser.»

Den hevngjerrige rettsforfølgelsen av Assange og Manning – og de trusler man kan anta nå blir framsatt mot Korsak og Tate – har som mål å forsikre at krigsforbrytelser begått som resultat av de kriminelle krigene støttet av administrasjoner av både Demokratene og Republikanerne, skal forbli ustraffet.

Den internasjonale arbeiderklassen må forlange en slutt på den grufulle forfølgelsen av Assange, som står overfor utlevering til USA for å ha avslørt forbrytelser som de nå avslørt i Times-artikkelen. De som er ansvarlige for massemordet i Baghuz og dets tildekning, sammen med den uendelige rekka av grusomheter på tvers av hele regionen, må rettsforfølges.

Loading