Deere-arbeidere fordømmer UAW-utsalgsavtalen, oppfordrer til fortsatt streikeaksjon

Deere-arbeidere: meld dere med i grunnplankomitéen Deere Rank-and-File Committee for å føre fram kampen! Send e-post til deerewrfc@gmail.com eller tekstmeldinger til (484) 514-9797.

De streikende Deere-arbeiderne fortsatte på tirsdag å gi uttrykk for deres motstand mot selskapets såkalte «siste, beste og endelige tilbud», som fagforeningen United Auto Workers tvinger arbeidere til å stemme over i dag, onsdag.

I fagforeningens siste demonstrasjon av dens forakt for medlemmenes vilje er UAWs kontraktforslag nesten i sin helhet uendret fra den andre fagforeningsstøttede avtalen som ble framlagt for arbeiderne, som de 2. november stemte for å avvise.

Deere-arbeidere i streik i Ankeny, Iowa. [Foto: AP Photo/Charlie Neibergall]

De eneste «beskjedne modifiseringene» [engelsk tekst], som UAW beskrev dem, er til det regressive lønn-for-ytelse-incentivsystemet, CIPP, som er bredt hatet av arbeiderne. Samtidig som CIPP-endringene kan innebære en relativ lønnsnedgang for en del av Deere’s arbeidsstyrke, vil de eventuelle ekstrainntektene være helt betinget av enda mer utmattende produksjonsmål og sweatshop-betingelser.

I en uttalelse som har blitt bredt sirkulert blant arbeiderne de siste dagene oppfordrer grunnplankomitéen John Deere Workers Rank-and-File Committee til et «nei», og fordømte UAWs trekk som et utsalg og et knefall. Grunnplankomitéen oppfordret også arbeiderne til å danne team for å overvåke avstemmingene for å forhindre forsøk på valgfusk fra UAWs side.

«Dette ‘nye’ tilbudet er patetisk!» var kommentaren fra en veteranarbeider ved et av selskapets fabrikkanlegg i Waterloo, Iowa, til WSWS Autoworker Newsletter. «Alt de gjorde var å sette leppestift på en gris, ved å tilby å gi oss mer av våre egne penger hver uke.»

«CIPP er en vits! Vi kaller det ‘Kutt i personlig lønn.’ Ingen vil ha det, men likevel synes International og Local [o. anm.: UAWs sentral- og lokalavdelinger] det er av det gode. Alt det gjør er å sette fagforeningsmedlemmer opp mot hverandre. Hva Deere har å gjøre er å kvitte seg med CIPP, og besørge oss anstendige lønnsøkninger i stedet for disse småpengene de byr oss hvert år.»

Arbeideren sa Deere opptrer som om ratifiseringen av kontrakten er en avklart sak. «Folk som er fastlønnede har kommet gjennom noen porter, der de har sagt at de ser oss på jobb igjen på torsdag. De tar ned barrikader og forventer oss tilbake i arbeid torsdag, men vi har ikke engang stemt enda.»

Han sa arbeidere er bekymret for at UAW igjen vil prøve å rigge avstemmingen, slik de mistenkte dem for å ha gjort i 2015, da fagforeningen hevdet avtalen med Deere ble vedtatt med bare 180 stemmers overvekt. «Mine fagorganiserte brødre og søstre har allerede mistanke om at ‘the fix is in’, og at International har avklart saken med selskapet før vår avstemming på onsdag.»

Han sa imidlertid at mange arbeidere som tidligere stemte for den andre tentative avtalen nå var imot avtalen, på grunn av Deere’s arrogante propagandakampanje de siste ukene. «Jeg kan fortelle dere at den ikke burde gå gjennom, fordi de ‘ja’-stemmene fra forrige gang de har blitt ‘nei’-stemmer denne gangen. Hvorfor? Vel, det er helt MYE fiendskap mot Becky Guinn, Waterloo’s manager, som sendte ut over 150 e-poster til politikere, næringslivsvirksomheter og medier, som fortalte dem at de ikke burde støtte oss fordi det andre tilbudet var ‘så sjenerøst’, og at det bare var oss som er så grådige. DET ga oss ny energi og forente oss igjen.»

Han ga uttrykk for utbredte sentimenter, der han la til: «Vi kommer aldri til å være i en sånn posisjon igjen! Dette er vår tid for å slåss!»

Mens Waterloo har vært sentrum for motstanden mot selskapets og UAWs avtaler, ga arbeidere ved andre Deere-fabrikkanlegg også uttrykk for deres avsky for kontrakten, og forsøkene på å intimidere dem til å akseptere den. «Det er en forbedring, men ikke den vi fortjener,» sa en arbeider ved Harvester Works i East Moline, Illinois, til WSWS. «Deere bryr seg ikke om oss.» En arbeider ved distribusjonssenteret for deler i Milan, Illinois, sa: «Jeg stemmer nei, det er den samme kontrakten med noen tall flyttet rundt. Selskapet manipulerer CIPP-planen til det punkt at arbeiderne ikke tjener noe på den.»

En Deere-arbeider i Des Moines, som er medlem av grunnplankomitéen Deere Workers Rank-and-File Committee, sa i en kraftfull uttalelse: «I morgen [dvs. onsdag] vil vi finne ut om vi var sterke nok til å stå imot skremselstaktikkene som ble sluppet løs mot oss av John Deere, mens fagforeningen vår stod og så på, der den støttet selskapet, i håp om å få knekt oss og få oss til å underkaste oss deres forlangender.»

Han henvendte seg til sine arbeidskolleger, der han fortsatte: «Ikke glem alle de år etter år med kamp som arbeidende menn og kvinner overkom og overvant, slik at vi kan nyte fruktene av deres seire. De hadde ikke, i motsetning til oss, de gunstige betingelsene vi har i dag, men de sto ut kampene og leverte arbeiderklassen de godene vi nyter godt av i dag. Våre forgjengere måtte slåss for hver minste ting: Åtte timers arbeidsdager, lover mot barnearbeid, rett til ferier, pauser, overtidsbetaling og rettighetene til å kunne organisere seg, til kollektive forhandlinger, tilgangen til helsetjenester og pensjoner. Det var ingen som ga dem disse tingene av deres hjerters godhet. De sto opp mot selskapene, politikerne og deres streikebrytere, de motsto fysisk vold for at de selv, deres familier, og oss i dag, kan ha alle disse tingene.»

«Så hva er vi redde for i dag? Still dere selv dét spørsmålet. Skal vi stå opp for oss selv, for våre familier og de kommende generasjoner? Eller skal vi gi etter for selskapet, og dets forlangender, uten å innta en reell posisjon? Samhold og enhet er det som utgjør vår styrke, og det vet selskapet. Denne frykten for vårt samhold er grunnen til at selskapet prøver å få splittet oss.»

«Jeg oppfordrer dere til å se gjennom disse skremselstaktikkene, holde linja og stemme NEI på onsdag, for en bedre framtid for alle arbeiderklassens mennesker i USA og hele verden, for vi har deres støtte.»

UAW og Deere trapper opp presskampanjen

Arbeidernes besluttsomhet for å fortsette kampen er desto viktigere gitt det enorme presset som Deere, UAW og de selskapskontrollerte mediene utøver mot dem.

Deere har blitt stadig mer desperat etter å finne måter å få arbeiderne tilbake til fabrikkene, med leveransene av deler til gårdsutstyr forsinket i flere uker på grunn av streiken, og med bestillinger på nytt utstyr som fortsetter å hope seg opp, og med selskapets resultatrapport for fjerde kvartal som kommer neste uke. Selskapet har kombinert løgner om avtalens «banebrytende» karakter med trusler om å ansette erstatningsarbeidere, og øke produksjonen i utlandet dersom streiken fortsetter.

Disse streikebrytende bestrebelsene har UAW gått med på, og faktisk supplert. Fagforeningen har sultet ut arbeiderne på streikevaktene med bare $ 275 i uken, til tross for at de forvalter et streikefond på nesten $ 800 millioner, og har holdt arbeiderne fullstendig i mørket angående samtalene med selskapet. Det lille lokale fagforeningsfunksjonærer har sagt, har vært etterplapring av selskapets løgner om at Deere må forbli «konkurransedyktig», og derfor ikke har råd til arbeidernes forlangender om vesentlige lønnsøkninger, gjenopprettingen av pensjonistenes helsetjenesterettigheter, eller en slutt på CIPP og obligatorisk overtid.

Ved onsdagens avstemminger gjør UAW alt de kan for å isolere arbeiderne. På anleggene i Waterloo – der arbeidere i harde ordelag har fordømt fagforeningsfunksjonærer på de to siste ratifiseringsmøtene – har fagforeningen delt arbeiderne inn i 12 forskjellige én-times avstemmingsblokker. Arbeidere i Waterloo har imidlertid på Facebook diskutert å komme en masse til avstemmingen og forbli der, for å forsikre at stemmeopptellingen ikke blir manipulert av fagforeningsfunksjonærene.

Brede deler av arbeidere innen produksjon, matvareproduksjon, film og fjernsyn, helsevesen, offentlig utdanning, og andre bransjer, har de siste månedene forsøkt å gå på offensiven, med mer enn 40 streiker i USA siden 1. oktober. Gjenkomsten av klassekampen har blitt underbygget av tiltakende forargelse blant arbeidere over pandemiens forferdelige belastning, og av styringsklassens katastrofale håndtering av den. Mens arbeidere har blitt tvunget til å konfrontere dødelige arbeidsbetingelser med elendig utilstrekkelige lønninger, har selskaper som Deere høstet rekordprofitter, og milliardærene har sett deres samlede formue stige med $ 2 billioner.

Angsten innen de styrende kretsene for ytterligere destabilisering av den sosiale likevekten har kommet til uttrykk på næringslivspressens sider. Washington Post, eid av Jeff Bezos (som har sett hans egen formue vokse med nesten $ 90 milliarder siden mars i fjor), skrev tirsdag: «De historiske streikene ved Deere, best kjent for deres John Deere-merkevaremaskiner, er et sterkt eksempel på pandemiens innvirkning på økonomien. De svingningene som koronaviruset forårsaket i global handel har snudd opp-ned ikke bare på tilbud og etterspørsel, men også arbeidernes holdninger, og har fått mange, for første gang på flere tiår, til å stille spørsmål ved hva de er villig til å tolerere.»

Konfrontert med ei stigende bølge av arbeiderklassens harme, har kapitalisteliten så langt i vesentlig grad forsøkt å stole på fagforeningsbyråkratiene for støtte. Pro-selskap-«fagforeningene» har forsøkt, etter å ha tilrettlagt for et mange-tiår-langt angrep på arbeidernes jobber, lønninger og rettigheter, der det har vært mulig å få holdt arbeiderne tilbake fra å streike, og har nylig kunngjort tentative «siste øyeblikks»-avtaler ved sykehusgiganten Kaiser Permanente og i film- og fjernsynsindustrien [lenker til engelske tekster].

Der fagforeningene ikke har vært i stand til å forhindre kamper, som for eksempel ved Volvo Trucks, Deere, Warrior Met Coal, Nabisco eller Frito-Lay, har de respondert med å forsøke å sulte ut de streikende og få demoralisert dem til underkastelse.

Til tross for forsøk fra selskapet og media på å sverte arbeiderne ved Deere som «grådige», fortsetter imidlertid streiken å få bred og voksende støtte. En meningsmåling utført av Des Moines Register/Mediacom, offentliggjort på søndag, viste at et flertall av Iowas innbyggere støtter streiken, der sentimentene som var støttende gikk på tvers av selvrapporterte politiske tilknytninger. Bemerkelsesverdig var at støtten var spesielt sterk blant unge under 35 år, der 72 prosent sa de tok parti for de streikende.

Arbeidere organiserer seg i økende grad utenfor de selskapskontrollerte fagforeningene, for å dele informasjon og koordinere deres kamper. Grunnplan-solidaritetskomitéen for streiken, Deere Strike Rank-and-File Solidarity Committee – dannet av arbeidere ved Deere, fra bil- og bildelindustriene, fra offentlig utdanning, helsevesenet og filmindustrien – meldte mandag kveld en uttalelse [engelsk tekst] hvor de oppfordret arbeiderklassen til å samles til støtte for streiken, og forsvare den mot forsøk på sabotasje fra UAW.

En film- og fjernsynsarbeider fra California som deltar i komitéen trakk sammenligninger med deres egen kamp mot deres fagforbund IATSEs svik av deres kamp. IATSE erklærte på mandag at deres utsalgskontrakt med studioene og Hollywood-produsentene var ratifisert, til tross for at et flertall av arbeiderne stemte mot den, basert på det udemokratiske valgdelegatsystemet av varianten «Electoral College».

«Vi følger med på hva som skjer ved Deere og Kaiser,» sa hun. «Det er skremmende å legge merke til hvordan lederne av alle fagforeningene sprer feilinformasjon, manipulerer og prøver å forhindre at grunnplanet snakker og utveksler med hverandre. Det er en øyeåpner. Men de forferdelige betingelsene, og ledernes svik tvinger arbeidere til å slåss. Vi innser at lederne er fiendtlig innstilte til våre interesser.»

«Der vi har blitt veldig dypt oppslukt av denne kontraktskonflikten, har vi sett oss rundt og ser at det skjer med alle forskjellige arbeidere, at man ikke er aleine lenger,» fortsatte hun. «Det får meg til å tenke på hvor mye makt vi faktisk har. Bare vi kommer sammen, da kan ingenting stoppe denne typen solidaritet, så vi må begynne å bygge bro mellom oss. Vi kan få gjort disse virkelig viktige endringene, det mener jeg virkelig vi kan.»

Loading