Det er nøyaktig to år siden det tidligst dokumenterte infeksjonstilfellet av Covid-19, som forskere har sporet tilbake til den 17. november 2019. To år seinere, samtidig som tiltak som nedstengninger, sosial distansering og kontaktsporing har blokkert for sirkuleringen av Covid-19 i Kina med mindre enn 5 000 dødsfall, er Europa dypt inne i ytterliger ei bølge. I går ble mer enn 290 000 personer diagnostisert med Covid-19, og 4 141 døde i Europa av sykdommen.
Følgelig, selv om pandemien skulle stabilisere seg, og på en eller annen måte ikke akselerere ytterligere, vil denne vinteren se ytterligere 400 000 mennesker forgå. Verdens helseorganisasjon (WHO) har faktisk anslått at med dagens politiske orienteringer vil 500 000 flere mennesker dø av Covid-19 i Europa innen 1. februar. Virologen Christian Drosten, fra Berlins Charité-sykehus, har advart for 100 000 ytterligere dødsfall bare i Tyskland.
Europa rapporterer for tiden 2 millioner Covid-19-infeksjonstilfeller per uke. Forrige uke så daglige rekordnivåer av antallet infeksjoner i Tyskland (50 377), Nederland (20 168), Østerrike (13 152) og Hellas (8 613), og med vedvarende høye nivåer i Storbritannia (37 243), Russland (36 818) og i Tsjekkia (11 514) ). Frankrikes daglige antall nye infeksjonstilfeller ble nesten doblet den siste uka, fra 10 050 til de 19 778 tilfellene rapportert i går. Dødstall over 1 000 ble registrert i forrige uke i Russland (8 593), Ukraina (4 590), Tyskland (1 194), Bulgaria (1 147), Polen (1 119) og i Storbritannia (1 083).
Likevel avviser regjeringer over hele Europa relevante tiltak, som sosial distansering, og helt spesielt nødvendige stringente nedstengninger, som kan stoppe sirkuleringen av viruset fra den nåværende, massive skalaen. Bare arbeiderklassens internasjonale mobilisering, i en kamp for vitenskapelig politiske retninglinjer for sosial distansering og kontaktsporing, kan få stoppet overføringen av viruset, få en slutt på pandemien og få avvergt et massivt tap av liv.
Den europeiske styringsklassens strategi uttrykkes mest rett ut av den britiske regjeringen. Statsminister Boris Johnson uttalte så beryktet: «Ingen flere f***ing nedstengninger, la likene hopes opp høyt, i tusenvis.» Nå foreslår London å la viruset spre seg på tvers av befolkningen og bli endemisk, som Storbritannias utdanningsminister Nadhim Zahawi tidligere denne måneden sa: «Vi vil bli, håper jeg, den første vesentlige økonomien som går over fra en pandemi til en endemi ...»
Om så London skryter av deres strategi for «flokkimmunitet» via masseinfisering, så er ikke «begrensnings»-strategien til andre europeiske regjeringer vesentlig annerledes. Berlin, midt under landets største bølge av Covid-19 hittil, forflytter seg til å avslutte landets offisielle erklæring av en «epidemisituasjon av nasjonalt omfang», og opphever dermed det juridiske grunnlaget for folkehelsetiltak mot viruset. I Paris har helseminister Olivier Véran skrytt av at vaksiner er «100 prosent effektive mot nedstengninger».
Det skulle bety at tusener skal dø i Europa av Covid-19 hvert år, og millioner over hele verden. Argumenter for denne politisk kriminelle strategien blir fremmet på fransk fjernsyn av Martin Blachier, en lege som forlot hans medisinske praksis for å optre som en «ekspertisekonsulent for folkehelse» og promotere den statlige politiske retningslinja på nyhetene. For ei uke siden sa han til CNews: «Vi er i begynnelsen av et fenomen av en gjenoppblomstring av pandemien, og det er ingen grunn til at den skal stanse.»
Blachier oppfordret regjeringene til å unngå enhver endring av deres politiske orienteringer. «Hysteriet over denne gjenoppblomstringen, som nå griper Vest-Europa, som har høye vaksineringsrater, er litt overdrevet. Jeg mener vi må roe oss ned! Vi er ikke i samme situasjon som i fjor. … Vi må framfor alt ikke komme i samme sinnstilstand som den som rådet i fjor!»
Dersom Blachier er bekymret er det fordi det våren 2020 brøyt ut streiker i Italia, Spania, Frankrike, Storbritannia og forbi, da arbeidere i ikke-essensielle bransjer krevde retten til å kunne søke ly hjemme, inntil viruset var under kontroll. Det skremte styringsklassen, som ble tvunget til å la folkehelsepersonell implementere nedstengninger som massivt reduserte infeksjonstilfellene. Dette gikk også på tvers av planer om å få brukt pandemien til massivt å berike finansaristokratiet, uansett hva kostnaden måtte bli i antall liv.
I siste instans var det ikke før arbeidere kunne tvinges tilbake til arbeidsplassene for å skape profitter for bankene, at massive bank- og selskapsredningspakker kunne pøses inn i de superrikes lommer. Etter fjor sommers kunngjøring av € 2 billioner i redningsaksjoner fra Den europeiske sentralbanken og EU, økte Europas milliardærer deres nettoformuer med $ 1 billion, samtidig som 1 million mennesker i Europa døde, i det BMJ (tidligere British Medical Journal) helt korrekt kalte en politikk for «sosialt mord».
Nå som den siste vinterbølga bryter ut har den nederlandske og østerrikske regjeringen kunngjort delvise nedstengninger. Disse utilstrekkelige tiltakene holder arbeidere på jobb, og ungdommen på skolene, for å videreføre bankenes inntjening, men begrenser befolkningens muligheter (eller for den uvaksinerte del av befolkningen i Østerrike) til å møte andre utenfor arbeidstiden. Mest smitteoverføring skjer på arbeidsplasser, skoler og i medisinske fasiliteter, og slike tiltak – pålagt under fjorårets dødelige vinterbølge – stopper ikke Covid-19’s massesmitte og død.
Dette bruddet med offisiell opposisjon mot nedstengninger er åpenbart et forebyggende svar på voksende kritikk av den statlige politiske orienteringen fra medisinske fagfolk og et sosialt raseri blant arbeidere.
Sykehus i den sør-nederlandske provinsen Limburg advarte i går for at de ikke kunne takle påtrykket av Covid-19-pasienter, og igjen nærmer seg en kollaps. «Vi er på vei rett mot en blokkering av helsevesenet, der hele systemet går i stå,» erklærte de i en offentlig uttalelse. «Vi er overbevist om at andre deler av Nederland snart vil følge etter.»
Blachier gikk imidlertid mandag kveld på LCI for å forsvare politikken for masseinfeksjon og fordømme ethvert tiltak for å gjenopprette en politikk for sosial distansering. Han innrømmet at «infeksjonsnivåene vi sannsynligvis når innen den 15. desember vil være de høyeste vi noen gang har sett. Hva angår infeksjoner, vil vi sannsynligvis komme ganske høyt.» Likevel forlangte han at ingenting skulle endres. «Vi må gå i retning av vaksineringer, og ikke gå tilbake til sosial distansering, som i Nederland. For meg er det helt sprøtt at de gjør det i dag.»
For å si det rett ut, slike erklæringer er politisk kriminelle. Som World Socialist Web Siteadvarte i august: «Vaksinering er et kraftfull virkemiddel. Men frakoblet en bredere strategi som tar sikte på å raskt redusere nye infeksjoner ned til null, og dermed få utryddet Covid-19, utgjør vaksinering og andre skadebegrensende tiltak ikke mer enn palliativ behandling.»
Følgelig rapporterte tyske helsemyndigheter at i løpet av de fire ukene som endte 10. oktober var 55,4 prosent av dokumenterte symptomatiske tilfeller gjennombruddsinfeksjoner hos vaksinerte pasienter. Vaksineeffektiviteten avtar forøvrig over tid, og i denne tidsperioden trengte 28,8 prosent av de vaksinerte Covid-19-pasienter i alder over 60 år intensivbehandling.
WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus advarte i forrige uke nok en gang: «Covid-19 har et oppsving i land med lavere vaksinasjonsrater i Øst-Europa, men også i land i Vest-Europa med noen av verdens høyeste rater for vaksineringer. Dette er nok en påminnelse, som vi har sagt igjen og igjen, at vaksiner ikke erstatter nødvendigheten for andre forholdsregler. Vaksiner reduserer risikoen for sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom og død. Men de forhindrer ikke fullt ut smitteoverføringer.»
Arbeiderklassen må mobiliseres igjen, denne gangen ikke bare for å tvinge fram nedstengninger for å få redusert videre smitte, men for en langsiktig politisk retningslinje for vaksineringer, kontaktsporing og andre relevante folkehelsetiltak for å få eliminert viruset. Dette kan ikke besørges i grepet av fagforeningsbyråkratiene, som støtter statenes «skadeforebyggende» politiske orienteringer. Det innebærer å bygge Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – og bevæpningen av arbeidere over hele Europa, og på tvers av hele verden, med et sosialistisk perspektiv for å slåss for å ekspropriere de superrikes feilaktig anskaffede rikdommer, og få en slutt på pandemien.