Fagforeningen United Auto Workers kunngjorde onsdag kveld at deres nyavstemming over arbeidskontrakten ved John Deere ble vedtatt med resultatet 61 mot 39 prosent, i en rigget avstemmingsprosess preget av utbredt intimidering og legitime mistanker om resultatfusk.

Til tross for fullskalabestrebelser fra UAW, konsernledelsen og selskapsmediene for å få avtalen vedtatt, var det fortsatt betydelig fiendtlighet til kontrakten. Arbeidere i Waterloo, Iowa, sentrum for motstand mot hver av de framlagte UAW-selskapsavtalene, trosset samordnede forsøk fra fagforeningens side for å bryte deres motstand, og avviste kontrakten med 56 mot 44 prosent. Waterloo er lokaliseringen for fagforeningens største lokalavdeling ved Deere, med 3 000 arbeidere av de mer enn 10 000 på tvers av landet.

Deere-arbeiderne har i fem uker gjennomført en modig kamp, deres første streik på 35 år. To ganger trosset de UAW og avviste bakromsavtalene med selskapet, første gang med 90 prosent, der de bredt anså forslagene som grovt utilstrekkelige og fornærmende. Der selskapet hadde rekordprofitter og opplevde mangel på arbeidskraft, sloss arbeidere med en gjenoppdaget besluttsomhet og selvsikkerhet, og forlangte vesentlige lønnshevinger for å kompensere for flere tiår med lønnsstagnasjon, og en gjenoppretting av pensjonistenes helsetjenesterettigheter og andre innrømmelser som UAW tidligere hadde gitt fra seg.

En arbeider ved distribusjonssenteret for deler i Milano, Illinois, sa til WSWS, som en oppsummering av manges følelser: «De sa at vi fikk alt vi ba om. Så langt derifra.»

Mange andre uttrykte deres avsky for UAW og kontrakten, i kommentarer på Facebook. «Her et farvel til all min fritid, mine helger, mine venner og kjære,» kommenterte en arbeider fra Waterloo. En annen pekte på innvirkningen av at fagforeningen sultet ut arbeiderne på streikevaktene med grovt utilstrekkelig streikelønn, og sa de bare var «positive til at den gikk gjennom, da så mange ikke kunne leve av $ 275 i uka, enn si få seg en annen jobb for å få endene til å møtes, inntil de fikk en anstendig kontrakt».

En tredje Waterloo-arbeider sa ganske enkelt: «Vi ble solgt ut.»

Tidligere på kvelden kom det for en dag mer informasjon som avslører gangstermetodene UAW anvendte i sine bestrebelser for å få banket gjennom kontrakten.

Phil Gonterman, valgleder for fagforeningsavdelingen Local 281 i Davenport, Iowa truet med å bruke hans stilling som inspektør ved fabrikkanlegget til å gjengjelde mot arbeidere som ga høylytt uttrykk for opposisjon mot kontrakten, som det framgår av kommentarer i ei Facebook-gruppe en arbeider delte med WSWS.

«Jeg håper enhver sveiser-maskinist som snakket stort og nedsettende om hvordan de stemte den ned basert på deres dumme hamsterhjulhjerner, ikke hater rødt,» skrev Gonterman etter at UAWs andre avtale med Deere ble nedstemt den 2. november. «For jeg kommer til å fu*ke med lysene deres for hvert et kvalitetsanliggende. Ja da, dere vet alle hvem dere er.»

I en annen ondsinnet kommentar sa Brian Ripple, visepresident for Local 281, at han håpet Deere ville flytte arbeid vekk fra deres fabrikker i Waterloo, Iowa, og ned til Mexico. Ripples uttalelse kom som svar på et innlegg fra Gonterman som forsøkte å piske opp reaksjonære nasjonalistiske splittelser, og skremme arbeidere med trusler om outsourcing dersom kontrakten igjen skulle bli avvist. «Hvem kommer for å besøke meg i Mexico, når jeg lager Deere-utstyr der om 3 år?» skrev Gonterman.

Ripple svarte: «Jeg ville si Waterloo kan være en bedre kandidat til å få sendt ut.»

Arbeidere rapporterte om en generell atmosfære av intimidering og press i forkant av avstemmingen, der fagforeningsfunksjonærer brukte skremselstaktikker for å få overbevist arbeidere om at ingenting mer kunne vinnes, og at ytterligere en kontraktsavvisning bare ville føre til katastrofe.

Ingen kontrakt «ratifisert» under disse betingelsene – om i det hele tatt et flertall faktisk stemte for den – kan aksepteres som legitim eller juridisk bindende. Selve det faktum at UAW tvang arbeidere til å stemme på nytt over en avtale de allerede hadde avvist, sammen med trusler om gjengjeldelse dersom de stemte den ned igjen, burde gjøre avtalen ugyldig.

Kort tid etter at fagforeningens lokalavdelinger begynte å kunngjøre ratifisering kom UAWs hovedkvarter ut med en uttalelse som åpenbart var forberedt god tid i forveien. Selv for UAW, med to av de fire siste presidentene sittende bak murene for underslag av arbeidernes medlemskontingenter, satte uttalelsen et nytt lavmål for løgnaktig kynisme og hykleri.

«UAW John Deere-medlemmer forenet seg ikke bare dem selv, de syntes å forene nasjonen i en kamp for rettferdighet på arbeidsplassen. Vi kunne ikke vært mer stolte av disse UAW-medlemmene og deres familier,» uttalte UAW-president Ray Curry, som nylig ble avslørt for å ha vært under etterforskning for å ha mottatt høyt prisede gaver fra en leverandør.

«Våre medlemmers modige vilje til å streike for å oppnå en bedre levestandard og en sikrere pensjonisttilværelse resulterte i en banebrytende kontrakt, og setter en ny standard for arbeidere ikke bare innen UAW, men på tvers av hele landet,» sa Chuck Browning, UAWs visepresident og direktør for avdelingen for landbruksredskaper.

Et slikt frekt hykleri fra disse selskapsnikkedukkene er ikke så mye ment for arbeidernes del, som i all vesentlig grad forakter fagforeningsdirektørene og anser dem som kriminelle. Snarere er det ment for de føyelige selskapsmediene, som nå pliktoppfyllende vil plukke opp og spinne narrativet om at UAW-apparatet har ledet kampen for «en bedre levestandard og en sikrere pensjonisttilværelse» – der realiteten er at pro-selskap-fagforeningsbyråkratiet sto som hovedhindringen for at arbeiderne kunne oppnå deres krav, på hvert et steg på veien.

Både Deere og UAW har bestrebet seg på å føre en splitt-og-hersk-strategi, der de har forsøkt å sette arbeidere ved forskjellige fabrikker, i forskjellige avdelinger eller av forskjellige generasjoner, opp mot hverandre.

I den første tentative avtalen prøvde Deere og fagforeningen å eliminere pensjonsrettigheter for nyansatte, før de måtte trekke seg på det forlangendet konfrontert med et nesten enstemmig «nei»-resultat i avstemmingen. I den siste avtalens «modifiseringer» skrøyt de av relativt høyere ytelsesbasert lønn, basert på det regressive CIPP-incentivprogrammet, som vil være avhengig av hastighetsopptrappinger og utmattende produksjonsmål.

Samtidig opprettholdt UAW en total informasjonsblackout gjennom hele året, og fortalte arbeiderne ingenting om hva fagforeningen diskuterte med selskapet, mens de sensurerte arbeidernes kommentarer på sosialmedier, i et forsøk på å holde den bredt baserte opposisjonen ute av syne, og forhindre arbeidere fra å kommunisere med hverandre.

Mens UAW og ledelsen vil fortsette å prøve å oppildne til splittelser, har arbeidere allerede begynt å skyve imot og appellere om enhet. «Jeg er ikke fornøyd, men det er ingenting å vinne på å være sint og hetse mot ja-stemmerne,» sa en arbeider i Waterloo, Iowa, til WSWS. «De stemte deres egen samvittighet, og UAW fôret deres frykt og angst. Jeg sier at vi må bestrebe oss for et bedre resultat. Vi må fortsette å bygge [grunnplankomitéen] John Deere Workers Rank-and-File Committee.»

Kampen hos Deere er langt fra over, der selskapet og UAW begge nå vil forsøke å få pålagt brutale nivåer av hastighetopptrappinger og overtid, for å få gjort opp for tapt produksjon, som vil vekke fornyet motstand og nye kamper, heller før enn seinere.

Resultatet, så langt, av hele den udemokratiske kontrakts-«forhandlingsprosessen», understreker det WSWS gjentatte ganger har advart for: UAW-byråkratiet, fra det lokale nivået og opp til toppen, fungerer som betalte håndhevere for selskapsledelsen, som har som oppgave å banke gjennom selskapets vilkår og undertrykke opposisjon blant arbeidere.

De nødvendige konklusjonene må trekkes.

For det første, arbeidere må utvide [gunnplankomitéen] John Deere Workers Rank-and-File Committee på tvers av alle fabrikker og lageranlegg, og utvikle dem til deres egne kamporganisasjoner. I løpet av den siste halvannen måneden spilte komitéen en kritisk viktig rolle i å styrke motstanden mot UAW-selskapskonspirasjonen, for å kontre deres propaganda og formulere en strategi for å vinne arbeidernes forlangender.

For det andre, streiken ved Deere er bare én kamp i en bredere offensiv som bygger seg opp i arbeiderklassen internasjonalt. Så langt har styringsklassen basert seg på at fagforeningene blokkerer eller begrenser arbeidernes kamper, der de har forhindret streiker ved Kaiser Permanente, i fjernsyns- og filmindustrien, ved Dana Inc. og Amcor, eller saboterer dem og banker gjennom selskapenes krav, som ved Volvo, Deere, Frito-Lay, Nabisco og andre steder. [O. anm.: lenker til engelske tekster, bortsett fra den om Volvo]

Men fagforeningenes evne til å undertrykke klassekampen slites ut, og de sitter på ei sosial krutt-tønne der lunta er tent.

For at de neste kampene som oppstår skal lykkes må arbeidere tilegne seg erfaringene fra John Deere og bygge seg et nytt lederskap som knytter sammen arbeidere på tvers av bransjer og i forskjellige land, der de baserer seg på arbeidernes behov og interesser, ikke selskapsprofitter.

Deere-arbeidere: meld dere med i grunnplankomitéen Deere Rank-and-File Committee for å føre fram kampen! Send e-post til deerewrfc@gmail.com eller tekstmeldinger til (484) 514-9797.