Etter å ha mottatt forsikringer fra regjeringer rundt om i verden at de ville opprettholde deres politikk for å «la viruset rase», hentet Wall Street og globale markeder seg inn igjen fra deres betydelige tap på fredag, da nyheten slo inn om koronavirusets Omicron-variant, og de betydelige farene det reiser.

Wall Street Journal, som taler på vegne av USAs og den globale finanskapitalen, publiserte en redaksjonell lederartikkel fredag kveld, etter dagens kraftig børsfall, hvor avisa fastsatte loven.

Lederartikkelen sa markedsnedsalget var drevet av frykten for nye regjeringsspålagte nedstengninger og tiltak for sosial distansering, og den forlangte at det ikke måtte finne sted.

«Én klar lærdom fra pandemien er at nedstengninger gjør mer skade enn nytte,» erklærte artikkelen, og la til, uten belegg, at booster-doser ville «hjelpe USA og Europa til å klare ei vinterbølge og avbøte innvirkningen av Omicron».

«Amerikanere og resten av verden trenger å lære å leve med et virus som stadig muterer. Det må våre politikere også,» insisterte WSJ.

Politikerne rundt om i verden, der de alle, uansett deres fargesjatteringer, tjener finanskapitalens interesser, la behørig merke til their master’s voice og tok seg meldingen ad notam. De erklærte at det ikke ville bli noen vesentlige endringer i deres retningslinjer, bortsett fra noen symbolske restriksjoner, hovedsakelig på internasjonale reiser.

Følgelig begynte de globale markedene på mandag å stige igjen, etter et innledende fall i asiatiske markeder, og hentet seg inn igjen etter det kraftige nedsalget på fredag. På Wall Street steg [børsindeksen] S&P 500 med 1,3 prosent, NASDAQ steg med 1,9 prosent og [børsindeksen] Dow hentet inn 236 poeng, eller 0,7 prosent.

Fredagens kraftige fall understreket igjen hele finanssystemets skjørhet, til tross for oppgangen på mandag, og dets avhengighet av tilstrømningen av billige penger fra verdens sentralbanker.

FTSE All World Index falt på fredag med 2,2 prosent, den største nedgangen siden oktober 2020, da markedene i Europa og USA ble rammet av ei nedsalgsbølge.

Det raske markedsfallet fokuserte igjen oppmerksomhet på den graden den spekulative aksjemarkedsboomen under pandemien har vært gjeldsfinansiert, spesielt ved bruken av såkalt margingjeld der investorer anvender aksjer og andre finansielle eiendeler som sikkerhet for å øke låneopptak for ytterligere finansiering av risikable veddemål.

En Wall Street Journal-artikkel bemerket at fredagens reversering «understreker skjørheten i gjenvinningen fra lavnivået i måneden mars 2020, en gjenvinning som rangerer som den raskeste returen til rekordhøyder, etter en nedgang på minst 20 prosent fra et tidligere toppnivå.»

Ifølge data fra finansreguleringsinstansen Financial Industry Regulatory Authority, økte marginlånene i oktober med 42 prosent fra året før, til $ 935,9 milliarder. Kontantbeholdninger, som utlåner kan påkalle dersom verdien av eiendeler stilt som sikkerhet faller, falt ned til 46 prosent av marginbalansene.

Disse tallene fanger ikke opp hele omfanget av gjeldsavhengigheten. De tar ikke i betraktning låneopptak gjort for å finansiere kjøp av opsjoner, anvendt av investorer og finansinstitusjoner for å gjøre veddemål med store innsatser i finansmarkedene.

En artikkel på Bloomberg i forrige uke, publisert før Omicron-sjokket, pekte på den økte bruken av gjeld, der selv konservative finansinstitusjoner kaster seg inn i markedene og anvender lånte midler.

Artikkelen refererte saken med Calper, et pensjonsfond på $ 495 milliarder, for offentlig ansatte i California, som planla å ta opp gjeld på $ 25 milliarder for å finansiere kjøp av finansielle eiendeler «fordi fondet ikke kunne se annen måte å nå sitt langsiktige avkastningsmål på 6,8 prosent, for å få oppfylt sine lovede utbetalinger».

Pensjonsfond og livsforsikringsselskaper har tidligere basert seg på markedet for statsobligasjoner som kilde for deres inntekter. Men avkastningen på disse eiendelene er på et historisk lavpunkt, og de blir derfor tvunget til å utføre mer risikable operasjoner.

Artikkelen bemerket at samlet sett har marginutlån «vokst raskt i år, og satt ny rekord nesten hver måned». Så langt har ikke dette produsert noen krise fordi aksjekursene som utgjør sikkerheten for låneopptakene også har vært stigende. Nivået på margingjeld sammenlignet med markedsverdien, som målt av [børsindeksen] S&P 500, er likevel nært rekordnivåer.

Men om markedet skulle falle kraftig da vil utlånerne, inkludert store banker, foreta deres margin calls, og kreve at deres låntakere stiller mer sikkerhet.

Den samme prosessen kan sees i avtaler om selskapsoppkjøp, som også finansieres ved låneopptak. Ifølge Bloomberg-artikkelen var prisen for mer enn to tredjedeler av amerikanske selskapsoppkjøp i fjor mer enn 11 ganger selskapenes inntjening før renter, skatt, avskrivninger og amortisering. I 2007, midt under en ny oppkjøpsboom like før 2008-finanskrisen, var det tallet bare en fjerdedel.

En annen Bloomberg-artikkel, publisert samme helg som Omicron-nyheten slo inn, fokuserte på en mer nylig sammenligning. Den påpekte at én av grunnene til at den første Covid-krasjen i mars 2020 var så «brutal», var «skummet som hadde bygget seg opp i markedene, før viruset landet».

Selv om det er forskjeller i den nåværende situasjonen, er det mye som er likt, ble det påpekt.

«Sett fra verdivurderingenes perspektiv er aksjemarkedet betydelig mer strukket enn det var ved 2020-vendepunktet» med S&P 500’s P/E-relasjon, pris-inntektsforholdet, nå ca. 2 poeng høyere enn hvor det var for nesten to år siden.

Med alle regjeringers fokus på å droppe alle folkehelsetiltak for å kunne åpne økonomiene, rapporterte artikkelen at fondsforvaltere ifølge en undersøkelse fra Bank of America sa Covid-19 bare var på femteplass i deres liste over tail risks. Den kom inn på lista bak inflasjon, sentralbankers renteøkninger, fallende kinesisk vekst og verdipapirbobler.

Men virusvarianten vil ha en økonomisk innvirkning. US Fed-styreleder Jerome Powell sa, i hans forberedte bemerkninger som skulle presenteres for Kongressen i dag, at økningen i antall Covid-19-tilfeller i USA, og Omicron-varianten, utgjør «nedsiderisikoer for sysselsettingen og økonomisk aktivitet». Den økte risikoen for forpurringer i forsyningskjeden, og kunne føre til ytterligere usikkerhet rundt inflasjonen.

Selv om det er tillit til at regjeringer ikke vil treffe noen meningsfulle folkehelsetiltak som vil kunne ha innvirkning på spekulativ profittgenerering, er helheten av finanssystemet hjemsøkt av muligheten for at hendelsene fra mars 2020, da markedene stupte, skal kunne gjentas.

Det amerikanske finansdepartementets etat for markedsanalyse, US Treasury Office of Financial Research (OFR), bemerket i forrige uke, i sin årlige rapport til Kongressen, at selv om sårbarhetene skapt av den nåværende gjeldsfesten blir moderert av høye selskapsinntekter, er risikoene likevel overhengende.

«Høye gjeldsbyrder resulterer i en selskapssektor som er mer skjør, mer risikofylt og mer sårbar for sjokk,» sa analyserapporten. «Dersom den nåværende gjenvinningen av selskapenes inntjeninger snubler, eller om rentene skulle stige vesentlig, da kan selskapssektoren bli utsatt for ei bølge av mislighold» som kan påføre «långivere og investorer store tap», og negativt påvirke økonomisk aktivitet.

OFR bemerket også at de underliggende strukturene som i mars 2020 førte til nedfrysingen av det amerikanske finansmarkedet – grunnlaget for det globale finanssystemet – forble «uadressert».