Victoria Nuland, Washingtons viseminister for politiske affærer, påsto etter sikkerhetssamtaler på høyt nivå, som ble holdt i Colombia i forrige uke, at «utenlandske aktører» forsøker å undergrave landets kommende valg. Hun lovet at det amerikanske militær- og etterretningsapparatet ville samarbeide med deres colombianske motstykker for å sikre «et fritt og rettferdig valg her; et colombiansk valg for colombianere.»

«Vi må beskytte valget mot eksterne aktører som er interessert i å manipulere det, slik de har prøvd å gjøre i andre deler av verden,» fortalte Nuland de tilstedeværende journalistene.

Meningsmålinger plasserer senator Gustavo Petro, et tidligere medlem av geriljabevegelsen M-19, som vekslet fra den «væpnede kampen» til borgerlig politikk, som den klare favoritten i presidentvalget. Godkjenningsvurderinger for den sittende presidenten Iván Duque, Washingtons nærmeste allierte i regionen, og for hans ytrehøyreparti, ligger på de lavere deler av et tosifret tall.

Nuland var i Bogota, ledsaget av offisielle representanter fra Pentagon og amerikanske etterretningsagenturer, for samtaler i det som kalles US-Colombia High-Level Strategic Security Dialogue, en mekanisme opprettet i 2012 for å bedre koordineringen av Colombias høyreorienterte regjerings handlinger med amerikansk imperialismes kontrarevolusjonære operasjoner på den vestlige halvkula.

Selv om Nuland ikke direkte navnga de «ondsinnede eksterne aktørene» som angivelig konspirerer for å blande seg inn i Colombias valg ved å «propagere løgner og historier som ikke er av colombiansk opprinnelse,» levnet verken hun og hennes rådgivere, eller Duques ytrehøyreregime i Bogota, rom for noen som helst tvil om at deres målskive var Russland.

Brian Nichols, viseutenriksminister for den vestlige halvkules affærer, som var med i reisefølget til Bogota, fortalte bare dager før Nulands avreise til Colombia et panel i US Congress at russiske «bestrebelser for å destabilisere vår vestlige halvkule, eller å injisere konflikt fra Ukraina til den vestlige halvkule [er] uakseptabelt, og vi vil arbeide sammen med våre partnere over hele halvkula for å forhindre nettopp det.»

Nichols’ advarsel kom etter en uttalelse fra Russlands viseutenriksminister Sergei Ryabkov om at Moskva ikke vil utelukke utplassering av militær-assets til Cuba og Venezuela, dersom USA og NATO fortsetter deres oppbygging på Russlands vestlige grenser.

Washingtons forsøk på å få stilt opp latinamerikanske regjeringer mot Russland, på grunn av Ukraina-krisen, har så langt bare resultert i sprikende ytringer. Argentinas president Alberto Fernandez reiste i begynnelsen av måneden til Moskva, for å møte president Vladimir Putin, mens Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro 16. februar omfavnet Putin i Kreml, samme dag som amerikanske etterretningskilder påsto Russland skulle invadere Ukraina. Bolsonaro benyttet anledningen til å erklære Brasil å være «i solidaritet» med Russland.

I Colombia har imidlertid Washingtons antiRussland-kampanje blitt møtt med åpne armer. Dette samsvarer med Duque-regjeringens egen antirussiske propaganda, som hevdet den fenomenale usannsynligheten at massestreikene og protestene som feide over landet i fjor vår ble drevet av russisk propaganda i sosiale medier.

Duques forsvarsminister Diego Molano beskyldte mer nylig – uten å framlegge et fnugg av bevis – Venezuelas nasjonale væpnede styrker (FAN) for å ha mobilisert på Colombias grense, «med støtte og teknisk bistand fra Russland og Iran».

Nuland gjentok Duque-regjeringens falske anklager i et intervju med Colombias BluRadio. «Vi er bekymret for at russerne ser ut til å være stadig mer aktive i disse grenseområdene, og dette er de samme grenseområdene der vi ser voldelige aktører, der vi ser narkotikasmugling, der vi ser kriminalitet, og vi ser hvitvasking av penger, denne typen ting,» sa hun. «Så hva er det egentlig Russland gjør der og, enda viktigere, hva kan USA sammen med Colombia gjøre, for å herde disse grensene og sikre at eventuell negativ aktivitet forblir på den venezuelanske siden?»

Bortsett fra den fullstendig ubelagte karakteren av den fantastifulle beskyldningen om at Russland overhodet har noen tilstedeværelse på grensa mellom Colombia og Venezuela, er selve påstanden helt absurd at en forsegling av denne grensa skal beskytte Colombia mot «negativ aktivitet» som smitter over fra Venezuela.

Colombia er ansvarlig for rundt 70 prosent av verdens kokainforsyninger, og regjeringens øverste embetsrepresentanter er dypt involverte i narkotikasmuglingen. Bare dager før Nulands ankomst til Bogota ble en toppgeneral i Colombias hær fratatt hans kommando, for relasjoner til smuglere og kartellmedlemmer [‘trafficers’], samtidig som den tidligere øverstkommanderende for landets væpnede styrker, en nær alliert av Duque og populært kjent som «gudfaren», formelt ble beskyld for å ha anvendt militæret til å beskytte et kokainkartells interesser.

Duque, beleiret av kriser og dypt hatet og foraktet i hans eget land, framsto oppløftet etter hans møter med Nuland. Han skrøyt av at hans regjering og Washington ville dele «etterretningsinformasjon, nasjonal sikkerhetsinformasjon, der enhver utenlandsk innflytelse, eller forsøk på påvirkning i vår valgprosess vil bli identifisert».

I det umiddelbare kjølvannet av disse samtalene fløy Duque til Europa hvor han presenterte det samme narrativet om valginnblanding for Europaparlamentet, og holdt møter i NATOs hovedkvarter i Brüssel. Han lovet at Colombia, det eneste latinamerikanske landet utnevnt til å være en «global partner» av den USA-ledede alliansen, ville forsvare Ukrainas rett til å bli medlem av NATO, der han blindt fulgte hans beskytter Washington ned veien til en tredje verdenskrig.

USA er en usannsynlig garantist for valgintegritet i Latin-Amerika, og viseutenriksminister Nuland en like usannsynlig forkjemper for demokrati. CIA har blandet seg inn i utallige latinamerikanske valg og har konstruert kupp over hele kontinentet for å styrte valgte regjeringer som falt i amerikansk imperialismes unåde.

Hva angår Nuland er hun beryktet for hennes rolle i forberedelsen av det fascistledede 2024-kuppet i Ukraina, som styrtet den prorussiske regjeringen til Viktor Janukovitsj, og installerte et provestlig regime.

Nuland skrøyt i 2013 av at Washington hadde «investert over $ 5 milliarder» i den ukrainske opposisjonen, og i 2014 ble det gjort opptak av hennes telefonsamtale med USAs ambassadør til Ukraina, Geoffrey Pyatt, der de to valgte lederen av en regjering som skulle etterfølge det vordende statskuppet, og hvor de diskuterte USAs samarbeid med nyfascistkrefter som partiet Svoboda.

Nulands oppdrag i Bogota, og de ubegrunnede påstandene om russisk valginnblanding – resirkuleringen av Det demokratiske partiets sammenlignbare fabrikkerte påstander om 2016-valget i USA – har alle øremerker av en operasjon på linje med den hun organiserte i Ukraina.

Det besørger Duque og Colombias høyreside Washingtons godkjenning for et påskudd for å nullere presidentvalget, satt til å avholdes i mai, og forhindre Gustavo Petros valgseier.

Petro, tidligere borgermester/byrådsleder i Bogota, har gjort alt som står i hans makt for å bevise for Colombias styringselite hans pålitelighet, og fraskriver seg enhver tilknytning til sosialisme og venstreorientering, og stiller som kandidat med et program for kamp mot korrupsjon og for økologi og miljøvern. Hans valgseier ville ikke desto mindre reise spørsmål om Colombias ubetingede diplomatiske og militære innordning med amerikansk imperialisme i Latin-Amerika.

Under Plan Colombia, innviet i 1999 under Demokrat-administrasjonen til president Bill Clinton, pøste USA rundt $ 10 milliarder inn i Colombia i årene fra 2000 til 2016 for å finansiere en brutal antiopprørskampanje [‘counterinsurgency’-kampanje] ført under påskudd om en «krig mot narkotika». Disse enorme summene sikret det colombianske militærets og de påfølgende høyreorienterte regjeringernes troskap til Washington. Pengesummene kjøpte også Pentagon tilgang til baser på colombiansk jord, og anvendelsen av landet som utskytningsrampe for kuppforsøk mot regjeringen i nabolandet Venezuela.

Amerikansk imperialisme vil neppe være likegyldig til at disse ordningene blir opphevet av det colombianske folkets valgstemmer.

Da Nuland var i Colombia overleverte hun en sjekk på $ 8 millioner til det colombianske Nasjonalpolitiet, angivelig for finansiering av opplæring om «menneskerettigheter». Nasjonalpolitiet ble opprettet på 1950-tallet og har operert under det colombianske forsvarsdepartementets ledelse som en counterinsurgency-styrke for å bekjempe venstreorienterte geriljagrupper og sosial opposisjon. Under fjorårets masseprotester og streiker var Nasjonalpolitiet ansvarlig for drap på dusinvis av arbeidere og ungdommer, og for tortur, banking, seksuelle overgrep og utenomrettslig fengsling av mange flere.

Nuland hyllet denne repressive styrken som «ryggraden i vårt samarbeid for å styrke Colombias demokrati», som beskyttet landets «borgere mot alle former for ondartet påvirkning og aktivitet».

Denne hyllesten gjenspeiler språkbruken anvendt i tiden da Washington hyllet torturregimene til Pinochet i Chile, Videla i Argentina og Médici i Brasil, som bastioner for den «frie verden» mot sosialismens «ondsinnede innflytelse».

Faren for at Washington gjenoppliver metodene for fascist-militære kupp i Latin-Amerika, samtidig som amerikansk imperialisme forbereder seg for verdenskrig, er veldig reell.

Det eneste svaret på denne faren ligger i byggingen av en politisk massebevegelse av den colombianske arbeiderklassen, uavhengig av alle de borgerlige partiene, inkludert Petro og hans koalisjon Historisk Pakt, og forent med arbeidere over hele Latin-Amerika og internasjonalt i kampen for sosialisme.