World Socialist Web Site publiserer i dag den kinesiske oversettelsen («伪左派的理论与历史起源») av teksten «Pseudo-venstres teoretiske og historiske opphav», åpningsrapporten levert av David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, den 8. juli 2012 til Den andre nasjonalkongressen for Socialist Equality Party (US). Denne rapporten avslører den bankerotte politikken til et bredt spekter av venstreorienterte, småborgerlige bevegelser, og sporer deres historiske opphav til de opportunistiske tendensene som brøyt med Den fjerde internasjonale, tilbake til deres teoretiske fundamenter av postmodernisme og antimaterialistiske irrasjonaliteter.

Denne rapporten er av vesentlig betydning i dag for arbeidere og unge mennesker i Kina, med kapitalismens krise som forsterkes, med faren for atomkrig og den voksende Covid-19-pandemien som allerede har drept over seks millioner mennesker, og med tiltakende sosial ulikhet i alle land.

Det er en voksende folkelig avsky i Kina mot den enorme veksten av sosial ulikhet i løpet av de tre tiårene siden Kinas Kommunistparti (KKP) vendte seg til kapitalistisk restaurering, og med den utbredte byråkratisk korrupsjonen, så vel som bekymringer om de voksende farene for krig.

Et sjikt av unge mennesker og arbeidere i Kina blir politisk radikaliserte. Der de begynner å lete etter alternativer blir de konfrontert med påvirkningene fra ei hel rekke tendenser og organisasjoner som hevder å være «venstreorienterte», eller i noen tilfeller «sosialistiske». Disse spenner fra regelrette politiske sjarlataner som Žižek, til Lacans psykoanalytikerskole, Frankfurter-skolens akademikere, som Adorno eller Horkheimer, så vel som til nymaoister og alle eks-trotskistgrupper som utgjør samlebegrepet pseudo-venstre.

Deres teorier kan virke kompliserte og fylt med ugjennomtrengelig sjargong, og klassekarakteren av deres politikk er kanskje ikke umiddelbart åpenbar og tydelig. David North forklarer at alle pseudo-venstre-tendensene, i deres kjerne på den ene eller den andre måten avviser arbeiderklassens revolusjonære rolle. Deres politiske orienteringer er til de velstående delene av den øvre middelklassen og til forfektingen av sosialpsykologi, seksualitet, identitetspolitikk og til personlig livsstil, som feilaktig presenteres som virkemidler for sosialt framskritt.

Disse tendensene kan forekomme som et attraktivt alternativ for unge mennesker i Kina, som fra tidlig alder blir fôret med maoismens dogmer og fortalt at det er marxisme. Uten en forståelse av trotskismens politiske og teoretiske kamp mot stalinismen faller mange i fella og aksepterer den enkle forklaringen at marxismen er ansvarlig for KKP-byråkratiets tidligere forbrytelser og for alle av dagens sosiale skavanker.

David Norths rapport besørger, ved å spore pseudo-venstres teoretiske og politiske opprinnelse, en viktig innsikt i rollen disse sosiale sjiktene utøver i dag. Unge mennesker og arbeidere som er genuint bekymret over sosial ulikhet, krig og mangelen på grunnleggende demokratiske rettigheter, og som leter etter en vei framover, de trenger å studere historien om de politiske kampene som trotskistbevegelsen har vært gjennom basert på ekte marxisme, som de i dag legemliggjøres av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI).