Rapartisten Kanye West ga i juli 2010 ut en singel kalt «Power», seinere samme år inkludert på hans femte studioalbum, Beautiful Dark Twisted Fantasy. Sangen, som inkluderte vokal av soulsangeren Dwele, ble identifisert som litt av et hiphop-comeback for West.

«Power» gikk inn på Billboard topp 200 på 20. plass og ble nominert til en Grammy-pris det året, i kategorien beste rap-soloprestasjon.

Wests hitlåt fra 2010 er også bemekelsesverdig for å være konstruert rundt lydsampling fra det britiske progrockbandet King Crimsons sang «21st Century Schizoid Man». West blandet lydsampelet – tittellinja fra King Crimson-sangen – med versene i hans raptekst.

Da West først ga ut sangen forelå det ingen lisensavtale med King Crimson for samplingen av bandets originale innspilling. Da Declan Colgan Music Ltd (DCM), eieren av de mekaniske rettighetene til den originale versjonen av King Crimsons sang, ble oppmerksom på dette bruddet på opphavsretten, kontaktet de Universal Music Group (UMG) for å inngå en avtale.

Sammen med Kanye West og hans produksjonsselskap Rock the World signerte UMG to måneder seinere en lisensieringsavtale med DCM og King Crimson. Avtalen tillot bruk av lydsampelet i bytte mot 5,33 prosent royalties for hver kopi av «Power» som ble solgt eller «på annen måte utnyttet».

Detaljene i kontrakten spesifiserte at UMG ble pålagt å betale DCM en royalty basert på de samme vilkårene som West hadde for å få hans royalties fra sangen. Vilkårene i Wests avtale med UMG i 2010 sa samtidig at royalties for streaming av hans spor var tilsvarende de fra å kjøpe den fysiske CD-en.

Tidlig i mars i år anla DCM et søksmål mot UMG for Storbritannias High Court, for å ha unnlatt å følge opp deres forpliktelse angående, helt spesielt, streaming-royalties som ble generert av «Power» de 12 siste årene. I skrivende stund har den offisielle videoversjonen av Wests sang eksempelvis blitt sett på YouTube 134 millioner ganger.

DCM uttaler i deres søksmål at plateselskapet «har unnlatt, og fortsetter å unnlate å overholde deres forpliktelser om royalty-bokføring relatert til én utnyttelsesmåte, nemlig tilgjengeliggjøringen av Power-innspillingen til forbrukere gjennom såkalte ‘strømme’-tjenester».

DCM-søksmålet sier at UMG i stedet for å betale en rate som tilsvarer salget av fysiske CD-er kun har betalt en prosentandel av hva underholdningsmonopolet faktisk mottar fra streaming-plattformer som Spotify og YouTube for hver stream, et beløp som er lavere enn fastsatt i den angitte avtalen.

DCM-søksmålet forlanger at UMG oversender den totale betalingen, med renter på utestående royalties som skulle vært betalt, og argumenterer også for at lisensieringsavtalen må oppdateres for å gjenspeile arrangementet med streaming av lisensiert musikkinnhold i framtiden.

King Crimson-grunnleggeren Robert Fripp la ut en kommentar på Facebook, som respons på nyhetene om søksmålet der han sa det var beklagelig at pengeproblemene med UMG ikke ble løst før to medlemmer av bandet, Greg Lake (1947-2016) og Ian McDonald (1946-2022) var borte. Lakes vokal og McDonalds saksofonspill høres på det korte sampel som ble brukt på «Power».

Fripp skrev også: «Det er en mye lengre beretning å skulle fortelle, og som sannsynligvis ville forbløffe troskyldige og anstendige vanlige mennesker, som tror man får rettmessig betalt for sitt arbeid, og på den fastsatte lønningsdagen.»

King Crimson ble grunnlagt i 1969 og «21st Century Schizoid Man» er åpningssporet på bandets debutalbum In the Court of the Crimson King, utgitt samme år. Bandet og albumet er ansett for å ha representert utgangspunktet for det som senere ble kjent som progressiv rock. Sjangeren blandet elementer av jazz, folk, blues og klassiske symfoniske lydbilder med elektriske gitarer, synthesizere og rockrytmer, og skjente vekk fra format og komposisjon som var typisk for topp-40 popmusikk produsert for radio på 1960-tallet.

Progressiv rock, som toppet i popularitet på 1970-tallet, har også blitt tangensielt identifisert med venstresiden og progressive politiske temaer. Hva angår «21st Century Schizoid Man» er tekstene – skrevet av poeten og sangforfatteren Peter Sinfield – en kritikk av Vietnamkrigen, og presenterer en serie bilder gjennom oppstykkede fraser, der den andre versestrofen er:

Blood rack, barbed wire
Politicians funeral pyre
Innocents raped with napalm fire
21st century schizoid man

[Blodstativ, piggtråd

Politikeres likbål

Uskyldige voldtatt med napalm-ild

21. århundres schizoid man]

Ingenting av dette innholdet finner sin vei inn i «Power», som anvender King Crimson-tittellinja for å uttrykke temaer som er gjengs for Wests arbeid, som det å skryte, respondere på offentlig kritikk og andre personlige anliggender. West har selv beskrevet «Power» som «superhelt-temamusikk».

UMGs opptreden relatert de utestående royaltybetalingene til DCM og King Crimson kommer ikke som noen overraskelse. UMG er det største av tre gigantselskaper som dominerer bransjen for innspilt musikk, der de to andre er Sony Music Group og Warner Music Group. Alle disse selskapene er resultat av en serie fusjoner og oppkjøp de siste tiårene, som har konsolidert bransjen inn til tre megamediekonglomerater.

Bransjeforeningen Recording Industry Association of America (RIAA) har rapportert at bransjeomsetningen i 2021 nådde $ 15 milliarder, med 83 prosent av denne totalen ($ 12,4 milliarder) fra streaming-tjenester. Penger generert av betalte abonnementer, annonsestøttet streaming, digital radio, Facebook, app-lisensiering og TikTok økte med 24 prosent fra 2020.

Denne bonanzaen har mer enn overvunnet uthulingen av plateindustriens inntekter fra de initielt ubetalte utvekslingene av digitale lydfiler på nettet. Andelen av disse inntektene som går til artistene har imidlertid falt kraftig. UMGs hamstring av penger og nekting av å overholde sine kontraktuelle forpliktelser, som nå bestrides av DCM er bare toppen av isfjellet.

Som Roger Daltry, frontfigur og sanger for rockebandet The Who, fortalte til avisa Independent, har musikkindustrien blitt «stjålet» fra artistene. «Musikere kan ikke lenger tjene til livets opphold i plateindustrien,» sa Daltry. Den 78-år-gamle sangeren fortsatte med å si at unge artister «blir loppet til skjorta av streaming og av plateselskapene, fordi de gamle avtalene med plateselskapene som eksisterte på sytti-, åtti- og nittitallet, de setter fortsatt med de samme prosentvise satsene.»

Daltry la til at selskapene ikke har noen produktive bidrag, «de bare trykker på en knapp, og så går musikken ut digitalt, mens de før måtte produsere, de måtte distribuere, de måtte gjøre alle disse tingene. De gjør absolutt ingenting, og så tar de alle pengene, og musikerne de får ingenting.»

Spesielt UMG har en beryktet historikk for CD-prisfixing, bestikkelser av radiostasjoner, illegal publisering og profittering fra ikke-autorisert musikkvideoinnhold. For ikke å nevne den tiår-lange grimme historikken til plateselskaper som UMG som besørget seg kontrakter der artister, uten å være klar over det, signerte fra seg deres eierrettigheter til deres egne kreative verk.

UMG har også en bakgrunnshistorie med bemerkelsesverdig selskapsforseelser og uaktsomhet relatert til den katastrofale brannen i Universal Studios i 2008. Brannen [i amerikansk terminologi gradert som] av størrelsesorden three-alarm, raserte en lagerbygning der det var oppbevart et uvurderlige arkiv med så mange som 175 000 originale masterkassetter, fonografi-master discs, blant dem uutgitte innspillinger, alternative versjoner og andre uerstattelige lydspor.

UMG har hevdet at bare duplikater ble ødelagt, selv om mange artister har rapportert at deres master tapes uten noen forklaring har vist seg å være «utilgjengelige», og selskapet har påstått at ingenting av betydning gikk tapt i brannen.

King Crimsons Robert Fripp la den 30. april ut følgende melding på Facebook: «For å gjenta det – jeg har ingen stridighet med Kanye i det hele tatt. UMGs opptreden overfor oss over en periode på ca. 15 år snur imidlertid opp ned på alle prinsippene om Det etiske selskapet. UMG har vært obstruksjonistisk, unnvikende, urettskaffen og inkompetent; og det beskriver og definerer i det store og hele alt det jeg prøver å unngå i ethvert selskap som vi gjør forretninger med...»