En kunngjøring om Julian Assanges utlevering til USA er nå overhengende.

WikiLeaks-grunnleggeren risikerer en livstidsdom eller det som verre er, på siktelser i henhold til USAs spionasjelov, for å ha avslørt krigsforbrytelser, intriger og alvorlige menneskerettighetsbrudd begått av USA og landets allierte.

Beslutningen om å utlevere er nå i hendene på Storbritannias innenriksminister Priti Patel. Hun kan komme med kunngjøringen når som helst, i løpet av perioden fra 18. til 31. mai.

Assange ble satt i denne faretuende situasjonen – prisgitt den ondskapsfullt autoritære Patel, medlem av en regjering som er slavisk orientert mot USA – av ei rekke rettsbeslutninger avsagt av det britiske rettsvesenet gjennom det siste året.

Den amerikanske regjeringen ble i juli 2021 innvilget tillatelse til å anke en nøye kalkulert rettsbeslutning nedfelt av distriktsdommer Vanessa Baraitser, som i januar blokkerte for Assanges utlevering med den eneste begrunnelsen at hans utlevering hadde en undertrykkende innvirkning på hans mentale helse, der alle andre av forsvarets argumenter ble avvist. USAs anke ble opprettholdt i desember 2021, og Storbritannias Høyesterett, UK High Court, beordret WikiLeaks-grunnleggeren overlevert til USA. En forsøkt anke av den beslutningen fra Assanges juridiske team ble i mars avvist av UK Supreme Court, og i april ble saken oversendt til Patel.

I løpet av hele denne tiden har den 50-år-gamle journalisten og faren til to småbarn vært fengslet i Londons maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, under betingelser som har hatt en forferdelig kostnad for hans helse. Under et rettsmøte i oktober led han et hjerneslag.

Assanges juridiske team vil respondere på innenriksministerens uunngåelige beslutning om å utlevere med å lansere deres egen anke av Baraitsers første rettsbeslutning, der flertallet av begrunnelsene fant han kunne sendes til USA. Dersom dette aksepteres vil hans forsvaradvokater endelig være i stand til å ta opp anliggendene om faktisk uriktige framstillinger, politisk motivasjon, juridisk feilbehandling og misbruk av demokratiske rettigheter, som alle er sentrale punkter i Assanges forfølgelse – som i stor grad ble utelukket fra saksbehandlingen da USA anket.

Et slikt resultat er mulig. Det ville tillate den britiske staten å gå videre med de samme trinnene, at den byr WikiLeaks-grunnleggeren en rettferdig rettshøring mens den har holdt ham begravet i Belmarsh. Men den nyere historikken i hans sak viser at ingenting kan tas for gitt. Storbritannias High Court kan nekte, i likhet med Supreme Court, å høre hans sak. Skulle det skje har Assange kommet til veis ende med rettsprosessen i Storbritannia, og ingenting står mellom ham og utlevering.

Den australske regjeringen – Assange er australsk statsborger – har sagt den ikke vil gripe inn.

Det er fortsatt uklart hvordan en anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR), som tidligere ble reist av Assanges advokater, vil forløpe. Det er ingen garanti, eller engang en sannsynlighet for at Storbritannia etter Brexit vil anerkjenne domstolens autoritet i denne saken, eller at den kan forhindre at Assange blir overført til USA, selv om en anke skulle komme i gang.

Faren nå kan ikke overvurderes. I løpet av de to siste årene med juridisk krangel over Assanges helse har poenget gjentatte ganger blitt understreket at selve hans utlevering, enn si betingelsene han vil møte i det amerikanske fengselssystemet, sannsynligvis vil føre ham til selvmord.

Professor i nevropsykiatri Michael Kopelman fortalte den opprinnelige utleveringshøringen i september 2020 at det var en «svært høy risiko for selvmord», og etter hans oppfatning «er det den forestående utleveringen og/eller en faktisk utlevering som vil utløse forsøket».

Så snart han er i klørne til den amerikanske regjeringen vil Assange stå overfor en rettssak og varetektsperiode designet for å isolere, mentalt ødelegge og dømme ham.

Han vil bli stilt for retten foran en storjury, som den amerikanske kriminal- og sivilerettighetsadvokaten Robert Boyle beskrev under Assanges utleveringshøring som å operere «uten å overholde de tekniske og bevismessige reglene for straffesaker», og som gir «fruktbar grunn for påtalemyndighetens overgrep». Juryen er trukket fra et område med en «høy konsentrasjon av foretak som er offentlige kontraktører i arbeid for militær- og etterretningssektoren,» med ordene til menneskerettighetsforskeren Bridget Prince.

I løpet av den tiden vil han bli holdt i interneringssenteret Alexandria Detention Centre under betingelser av «isolasjon» [‘solitary confinement’], med utilstrekkelig medisinsk behandling og ingen sjanse til å kunne forbedre sin situasjon, ifølge direkte erfaring fra Virginia-forsvarsadvokat Yancey Ellis og fra straffeutmålingseksperten Joel Sickler.

Skulle han bli dømt og sendt til ADX Florence, da vil han lide en «skjebne verre enn døden», med ordene til en tidligere vokter ved anlegget, så godt som fullstendig avskåret fra omverdenen.

Under en protest utenfor innenriksdepartementets bygningskompleks i London 17. mai, for å markere den siste dagen Assanges juridiske team hadde rett til å innlevere bevismateriell til Patel, samlet flere hundre mennesker seg for å forlange at hun nekter å utlevere ham. Det ble holdt taler av WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson, Assanges kone Stella, Labour Party-parlamentsmedlem Richard Burgon, Emmy Butlin, representant for Committee to Defend Julian Assange, og John Rees, direktør for organisasjonen Don’t Extradite Assange (DEA).

Stella Assange tok opp eksemplet med Ishaqi-massakren i Irak – der 11 personer, inkludert fire kvinner og fem barn, ble lagt i håndjern og henrettet av amerikanske tropper – for å understreke at publiseringene som Assange blir straffet for «ikke bare er publiseringer i det abstrakte. Dette er titusenvis av menneskelige ofre... Hauger på hauger med menneskelik. Dette er hva vi snakker om.»

Omfanget av disse forbrytelsene, som styringsklassen håper å få dekket over og kunne videreføre, er hva som driver den hensynsløse menneskejakten på Assange. Behandlingen han har vært utsatt for så langt har bevist at ingenting kan overlates til den britiske regjeringen eller det britiske rettsvesenet. De er på nippet til å banke gjennom hans overføring til USA. Perspektivet med økende appeller til politikere og staten, innlevert av en samling «venstre»-parlamentarikere og kjendiser, ligger i grus.

Tariq Ali sa i februar 2020 til publikum på et møte holdt av den offisielle kampanjen Don’t Extradite Assange: «Forhåpentligvis, når saken forflytter seg oppover til overordnede domstoler, da vil vi finne noen dommere som er beredt til helt enkelt å være anstendige.» Rees serverte samme linja i august 2021, der han sa om den amerikanske anken for UK High Court at Assanges «sak endelig har nådd en seriøs domstol». På samme eventet uttrykte tidligere Labour Party-leder Jeremy Corbyn, en gang en forkjemper for Assanges sak, hans egne «forhåpninger» om rettsvesenet.

Både Corbyn og DEA har oppfordret hele spekteret av nettopp de politikerne som er hovedansvarlige for Assanges forfølgelse om å gripe inn og sikre hans løslatelse, deriblant USAs presidenter Trump og Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson, og nå altså Patel.

Den politiske innvirkningen av disse bønnfalingene har vært å vende Assanges supportere vekk fra den nødvendige kampen for å bygge en folkelig bevegelse i den brede massen av befolkningen.

Konspirasjonen fra USA, Storbritannia, Australia, Sverige – som orkestrerte en uredelig etterforskning av seksuelle overgrep som påskudd for Assanges arrestasjon – alle deres hovedpartier og selskapsmedier, for å få kneblet og isoleret Assange har blitt nådeløst utført i nå et tiår.

En like besluttsomt målrettet kampanje til forsvar for WikiLeaks-grunnleggeren må overvinne disse hindringene. Det må aktiveres en folkelig støtte for Assange over hele verden. Yngre generasjoner, som ikke har kjent en tid da han ikke var fengslet eller kneblet, må få relevant opplæring. Framfor alt må det gjøres en vending til arbeiderklassen, som er den eneste sosiale kraften som kan føre en vellykket kamp for Assanges frihet.