Biden-administrasjonen erklærte torsdag ettermiddag, under intenst press fra delstater, aktivister og helseinstitusjoner for å respondere på spredningen av apekopper, at den nye pandemien er ei folkehelsekrise, og en nødssituasjon.
Biden utnevnte tirsdag Robert Fenton, en administrator fra region ni av den føderale nødsetaten FEMA, Federal Emergency Management Agency, til nasjonalkoordinator for apekopper. Dr. Demetre Daskalakis, som for tiden jobber for [den føderale folkehelseetaten] CDCs avdeling for HIV-forebygging, med klinisk erfaring fra helseanliggender som rammer LGBTQIA+-samfunn, til å være Fentons nestleder og stedfortreder.
I en bestrebelse for å dempe offentlig bekymring etter flere uker med offisiell passivitet og bagatellisering av den utviklende krisa, erklærte Hvite hus-uttalelsen: «Fenton og Daskalakis har til sammen over fire tiår med erfaring innen føderal beredskapsrespons og folkehelseledelse, inkludert i å føre tilsyn med operasjonene og implementering av nøkkelkomponenter i Biden-administrasjonens respons på Covid-19-pandemien, og i å lede lokalt og føderalt arbeid for folkehelseberedskap, som infeksjonskontroll og HIV-forebygging.» Med andre ord, de er presidentens menn og kan bli kalt på for å gjøre det Det hvite hus vil ha dem til, ikke for å bringe apekopper under kontroll, men for å kontrollere meldingsutvekslingene om apekopper.
Til tross for erklæringen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) for nesten to uker siden om en folkehelsenødssituasjon av internasjonal bekymring (PHEIC), motsatte Det hvite hus seg å komme med en tilsvarende kunngjøring, selv om de tre hardest rammede delstatene – New York, Illinois og California – fulgte opp en suite med å erklære en unntakstilstand, for å oppnå sårt tiltrengte føderale ressursmidler.
Etter å ha fundert på anliggendet om en nasjonal erklæring i mer enn ei uke – samtidig som presidenten ble satt i karantene med Covid-19-infeksjon – samtykket til slutt Det hvite hus, selv om de utformet meldingene nennsomt for å berolige finansmarkedene.
Administrasjonen hevder den fortsatt har kontroll over disse utviklingene og informerte offentligheten at de har tilgjengeliggjort apekoppervaksiner til de berørte regionene, og har økt testkapasiteten til 80 000 per uke, om enn bare helt nylig. Her kan det bemerkes at i motsetning til Covid-19, der testsettene måtte produseres fra bunnen av, har disse testene vært tilgjengelige i flere tiår i det amerikanske diagnostiske arsenalet, men det ble bare ikke blitt handlet på, basert på tidlige vurderinger om at utbruddet av apekopper ville bli begrenset og raskt skulle forsvinne «som med influensaen».
Testing og vaksinasjon
Apekopper-testing er arbeidsintensiv, og fordrer at laboratoriearbeidere tar prøver av blemmene, som er en risikabel prosedyre, og deretter gjennom flere trinn trekker ut virus-DNA og forsterker det genetiske materialet gjennom PCR (polymerasekjedereaksjon) for å oppnå et resultat. Denne langsomme prosessen tar fra to til tre dager for å oppnå et resultat, mens pasienten må vente. Forøvrig krever slike tester en leges forordning.
Et utslett, som blir til ei blemme, utvikler seg langt seinere i løpet av infeksjonen. Etter symptomer på feber, smerter, tretthet og forstørrede lymfeknuter er det en inkubasjonstid på fra 2 til 3 uker før det karakteristiske utslettet utvikles. Først da kan en bekreftende test gjennomføres. Men siden disse utslettene kan lokaliseres hvor som helst på kroppen krever det en økt bevissthet om en apekopper-diagnose hos helsepersonell. Siden testingen er en etterslepende indikator på spredningen i lokalsamfunnet, er kontaktsporing og isolasjon kritisk viktige elementer for å kunne stoppe spredning av infeksjonen.
Når det gjelder behandling post-eksponering, må vaksineringen av en person som er kjent for å ha blitt eksponert for noen med bekreftet apekopper-infeksjon utføres innen tre dager etter eksponeringen. Det er begrensede data om effekten av Jynneos-vaksinen til å immunisere individer mot apekoppeviruset, og enda mindre informasjon om anvendelse av den nåværende vaksinen til å behandle mennesker etter at de har blitt eksponert. Veiledningen er ekstrapolert fra erfaringer med kopper, og en omfattende gjennomgang kan sees her.
Med det smale kliniske vinduet for behandling av utsatte personer og forsinkelser inherente i bekreftende testing, er en strategi som kun er basert på vaksiner dømt til å mislykkes. Bare ved å implementere et bredt anlagt initiativ for kontaktsporings og isolering, som må inkludere isolering av sekundære kontakter og et utvidet ringvaksineringsprogram, som betyr at antallet som må vaksineres vokser eksponentielt for å dekke sekundære kontakter, kan oppnå målet med virusets utryddelse.
I tillegg må pasienter med bekreftet eller mistenkt infeksjon, eller etter eksponering for smittebærere, også isoleres i minst fire til åtte uker, inntil de er bekreftet fri som bærere av viruset, ellers får sykdommen anledning til fritt løp. Avhengig av deres symptomer trenger de en konstant evaluering og overvåking av medisinske fagpersoner.
Hvordan apekopperviruset overføres
En viktig vurdering som kanskje ikke har fått noen seriøs og ærlig diskusjon i media og av føderale offentlige helsemyndigheter, er den potensielle luftbårne smitteveien for apekopper. Det har vært en insistering på at infeksjoner hovedsakelig oppstår gjennom langvarig kontakteksponering.
Dr. Donald Milton, en professor i miljøhelse fra University of Maryland School of Public Health, som er en internasjonalt anerkjent ekspert på luftveisvirusers aerobiologi, har skrevet mye om den luftbårne karakteren av influensa- og SARS-CoV-2-virus. Han skrev i 2012 en kritisk viktig artikkel der han gjennomgikk implikasjonene av koppervirusets overføringsmodus for bioforsvar, som er essensiell lesning.
Han konkluderte, etter en omfattende analyse: «Kopper ser ut til å ha blitt mest effektivt og virulent overført av fine partikkelaerosoler og bør derfor klassifiseres som en anisotropisk infeksjon, en infeksjon der overføringsveien påvirker enten virulens og/eller sannsynligheten for infeksjon, tidligere kalt en luftbåren-‘foretrukket’ infeksjonssykdom.»
Han la til: «Gjeldende anbefalinger for kontroll av sekundære kopperinfeksjoner understreker overføring ‘ved utstøting av smådråper til nære kontakter (de innen seks til syv fot per CDC 2002, 2003). Anbefalinger inkluderer årvåkent vedlikehold av standarder og forholdsregler for overføring av smådråper og luftbåren overføring. Vektlegging av spredning via store smådråper kan redusere årvåkenheten for opprettholdelsen av forholdsregler for den vanskeligere luftbårene overføringen.»
Her er føre-var-prinsippet i spill, det vil si at pasientens og folkehelsens beste interesser krever en vitenskapelig forståelse av hvordan viruset forflytter seg, og hvordan de ulike smitteveiene påvirker sykdommens alvorlighetsgrad. En antakelse om at infeksjoner bare finner sted gjennom langvarig kontakt med infiserte individer øker faren for å videreføre overføringen av viruset i lokalsamfunn, som gjentar de katastrofale feiltakene man allerede har sett i den pågående Covid-19-pandemien.
Uten en koordinert innsats for å bringe det ekspanderende utbruddet til et umiddelbart opphør, kan apekopperpandemien i løpet av de neste månedene begynne å påvirke arbeidsstyrken og produksjonen. En arbeider ved bilsammenstillingsanlegget Sterling Heights Assembly Plant i Michigan informerte nylig World Socialist Web Site om at det hadde vært et bekreftet tilfelle av apekopper ved anlegget, som fagforeningen og selskapsledelsen prøver å dekke over.
Kunngjøringen om utnevnelsene av Fenton og Daskalakis til å koordinere en «strategi og operasjon for å bekjempe det nåværende apekopperutbruddet, inkludert en rettmessig økning av tilgjengeligheten av tester, vaksiner og behandlinger,» er bare tull. Gitt erfaringen med den mislykkede og kriminelle politikken som tillater Covid-19 å spre seg ukontrollert, er disse uttalelsene reine sentimenter for politiske formål.
Problemer med vaksineproduksjon og lagring
Det som ikke nevnes er at vaksinemangelen er reell, og innsatsen for å øke produksjonen står overfor en flaskehals, med bare ett enkelt farmasøytisk selskap i Danmark, Nordic Bavarian, som er i stand til å produsere koppervaksinen, kjent i USA som Jynneos. Det som er åpenbart er at det ikke er noen klar og overbevisende strategi, annet enn reaksjon langs hele linja.
Enda verre er at Jynneos (en ikke-repliserende koppervaksine) og andregenerasjonsvaksinen ACAM2000 (et levende koppervirus) ble produsert for bruk mot en mulig gjeninnføring av kopper i tilfelle bioterrorisme eller et utilsiktet lab-uthell, men aldri har blitt testet mot apekopper. MedPage Today skrev nylig: «Ingen vet hvor godt Jynneos-vaksinen vil fungere som et frikort for å unngå infeksjon.»
Koppevaksiners mye siterte 85-prosent-effektivitet mot apekopper er basert på en svært begrenset studie utført i Afrika på 1980-tallet, som viste kryssbeskyttelse. MedPage bemerket imidlertid: «Én dataekspert kaller funnene ‘ganske svake’. Andre studier har bare blitt utført på dyr.» Det er ikke utført studier for ACAM2000 og Jynneos. Dr. Jay Varma, direktør for Cornell Center for Pandemic Prevention and Response i New York, forklarte nylig: «Det er helt avgjørende at offentlige helsemyndigheter arbeider med å formidle denne usikkerheten til folk som blir vaksinert.»
Selv om USA har tilgjengelig mer enn 100 millioner doser av koppevaksinen ACAM2000, har de stort sett forblitt urørt. Vaksinen må injiseres i huden ved hjelp av ei todelt nål som bruker ei rekke stikk for å gi en liten dose av det levende viruset inn i huden. Helsepersonell vil trenge opplæring for å kunne gjøre dette. Bevis for vaksinering innebærer dannelse av en liten absess ei uke seinere som bekreftelse, og noen kan trenge et nytt stikk.
ACAM2000 kan også alvorlig kompromittere de som har en underliggende tilstand av kompromittert immunitet. De sjeldne, men farlige bivirkningene av ACAM2000 inkluderer en sjanse på seks av 1 000 for hjertebetennelse, med én eller to av en million som forventes å dø. Jynneos var beregnet på denne befolkningen på rundt 66 millioner kvalifiserte personer i høyrisikohusholdninger, ifølge New York Times. Vaksinen er en injeksjon gitt i to doser med fire ukers mellomrom, som ble kritisert for ikke å være ideell i tilfelle av et bioterrorangrep.
USA hadde i 2013 rundt 20 millioner doser Jynneos, tidligere kjent under merkenavnet Imvamune, i frysere i de strategiske nasjonale lagrene. Ytterligere 8 millioner doser ble lagt til i 2015 på grunn av holdbarhetensgrensa på tre år. Føderale agenturer bestemte imidlertid på den tiden å la vaksinedoser utløpe uten å etterfylle lageret da de ventet på at en frysetørket versjon av vaksinen skulle utvikles og godkjennes, en prosess som har dratt lengre ut enn forventet. Da apekopper ved midten av mai dukket opp i USA, var det bare 2 400 anvendelige doser igjen i lageret.
Times skrev: «Fra 2015 og framover la USA i stedet inn bestillinger for hundretalls millioner dollar av vaksineprodukt i bulk – i utgangspunktet rå-vaksine lagret i store poser, som skulle konverteres til frysetørkede doser når selskapet perfeksjonerte prosessen, og hadde fått den nødvendige FDA-godkjenningen.»
De 300 000 dosene med vaksiner som nylig ble bestilt, satt i Danmark og måtte oppfylles av en kontraktør for deretter å sendes partivis til USA, i en vente-og-se-tilnærming besluttet av administrasjonen. På grunn av strenge temperaturkrav har det danske legemiddelfirmaet lagret hoveddelen av de 1,4 millionene doser som er bestilt for leveranse til USA.
Bavarian Nordics nye fylling-sluttføringsanlegg, som var i operasjon i 2021, har først nylig blitt inspisert av FDA og fått grønt lys for fylling og forsendelse. Logistiske detaljer betyr imidlertid at det fortsatt vil bli forsinkelser for å kunne se store mengder vaksiner levert til USA, eller andre land som ønsker å vaksinere deres befolkning.
Som forklart av en talsmann for Bavarian Nordic, når en ordre legges inn må selskapet motta en beholder kjent som en «kokong», som må fryses i fem dager til foreskrevet temperatur før vaksinene kan pakkes og videresendes. Den siste tidens flyselskapsstreiker og flyforsinkelser har i tillegg påvirket leveransen av disse vaksinene.
Ifølge CDC er det per 3. august 2022, med mer enn 25 000 tilfeller globalt, 6 617 dokumenterte infeksjoner i USA. Det globale syv-dagers rullende gjennomsnittet av daglige apekoppertilfeller er for tiden på 1 200 og stigende. For USA har dette tallet nådd 532 per dag. For tiden er delstaten New York episenter for apekopperpandemien i USA, med totalt 1 666 infeksjonstilfeller. California har registrert 826 tilfeller, og Illinois, Texas, Florida og Georgia har hver mer enn 500, som indikerer en bred geografisk spredning av sykdommen.
Det første infeksjonstilfellet i USA ble diagnostisert den 18. mai 2022. En måned seinere, den 16. juni, passerte de kumulative tilfellene 100. Innen 13. juli passerte antallet tilfeller 1 000. Med nåværende rate vil det kumulative antallet innen midten av august overstige 10 000 infeksjoner. Den raske spredningen har igjen tatt hele den føderale folkehelseinfrastrukturen på senga, til tross for gjentatte oppfordringer fra prinsippfaste helseeksperter om den voksende trusselen.
Til tross for den påståtte økningen av testkapasitet klatrer tilfellene langt raskere. For slike pasienter kreves en bekreftende test for å få tilgang til antivirale midler som tecovirimat, som ble godkjent for å behandle koppersykdom hos voksne og barn, men som kan forårsake betydelige bivirkninger. I mellomtiden, når dette skrives, har CDC enda ikke gjort apekopper til en meldepliktig sykdom for delstatene.
I tillegg har antall utførte tester og deres positivitetsrate ikke vært offentlig tilgjengelig. Dette faktum reiser spørsmål om kontaktsporingen utføres seriøst. Caitlin Rivers, en infeksjonsepidemiolog fra Johns Hopkins Center for Health Security, sa til Wired: «Hvis vi hadde disse metrics, dvs. relevante talldata, da ville vi hatt en bedre forståelse av hvor mye av vår eksisterende kapasitet som anvedes, og om den når ut til nok mennesker til å kunne å si trygt at vi finner infeksjonstilfeller.»
Selv om de fleste tilfeller fortsatt er blant menn som har sex med menn, stiger antallet kvinner som er smittet. I Indiana rapporterte eksempelvis helsedepartementet at 20 prosent av de 30 bekreftede tilfellene per den 22. juli var blant kvinner. Antallet tilfeller har steget til 45, og to barn er blant de smittede.
Fem barn har så langt blitt bekreftet med apekopper i USA. Disse må anses som sentinel-begivenheter, et forvarsel om spredningen av apekopper til mer sårbare befolkningsgrupper, spesielt ettersom skoleåret snart vil se millioner av barn komme tilbake til tilstedeværende undervisning.
De sosiale anliggendene reist av en dødelig pandemi nummer to blir undertrykt av slike som guvernør Ron DeSantis i Florida, som på det sterkeste avviste enhver bekymring for apekopper under en nylig pressekonferanse. Han erklærte: «Vi driver ikke med frykt, og vi kommer ikke til å gå ut og prøve å forurolige folk, og prøve å handle som om folk ikke kan leve deres liv som de vanligvis har gjort, på grunn av et eller annet.»
Gitt de tre siste årene med Covid-19, er det ikke vanskelig å erkjenne at slike sentimenter vil råde innen selskapseliten og dens politiske tjenere i begge kapitalistpartiene. Men det foreligger vitenskapelig veiledning som er ekstrapolert fra erfaringen med kopper, og en omfattende gjennomgang kan sees her.