Tysk innenriksminister Seehofer støtter den brune mobben

Av Peter Schwarz
8 September 2018

Ti dager etter at en brun mobb marsjerte gjennom gatene i Chemnitz, jaget mennesker med en annen hudfarge og uforstyrret av politiet viste Hitler-hilsenen, kan det ikke lenger være noen tvil om at de har støtte på høyeste nivå av staten.

Politikere av alle kulører – fra lederen for Alternative für Deutschlands (AfD) Alexander Gauland til gruppeleder for die Linkes [Venstrepartiet] Sahra Wagenknecht – sprer myten om «den bekymrede borger» drevet ut i gatene av frykt for sosial konkurranse og den angivelig voksende utlendingskriminaliteten – folk man må «ta på alvor». Faktisk tør nynazistene og deres medløpere oppføre seg så skamløst bare fordi regjeringen og sikkerhetstjenestene står fullt ut bak dem.

Det har innenriksminister Horst Seehofer de senere dagene ikke levnet noen tvil om. Han forholdt seg taus om hendelsene i Chemnitz inntil han uttalte seg på onsdag i forbindelse med et CSU partimøte [Den kristelig-sosiale union] der han forsvarte de høyreekstreme demonstrantene. Han uttrykte sin forståelse for den høyreorientete mobben, som med sin oppmarsj – som er dokumentert på mange videoer – sjokkerte hele verden.

Seehofer sa at han forstår «at befolkningen er opprørt, at den er forferdet over denne forbrytelsen». Han la til at folket også skulle vite «at man forstår en slik forferdelse over en så brutal forbrytelse». I et intervju neste dag med Rheinische Post han var enda mer åpen om sin støtte til den fascistiske mobben. «Hadde jeg ikke vært minister ville jeg som borger også ha gått på gata,» sa han.

Seehofer stoppet ikke der, med solidariseringen. Han anstrengte seg for å overgå den fremmedfriendtlige propagandaen til AfD fra høyre. «Innvandringsspørsmålet er alle politiske problemers mor her i landet,» uttalte han. «Jeg har sagt dette i tre år. Mange mennesker forbinder nå sine sosiale bekymringer med migrasjonsspørsmålet.»

De fleste flyktninger har flyktet fra kriger og katastrofer som Tyskland og NATO har medansvar for. Nå forsøker Seehofer å gjøre dem til syndebukker for konsekvensene av tiår med sosiale nedskjæringer fra samtlige av Tysklands føderale regjeringer. På lignende måte proklamerte en gang nazistene jødene for å være årsaken til alle sosiale og politiske problemer. AfD-lederen Alexander Gauland var da også full av ros for innenriksministeren. «Seehofer har fullkomment rett i sin analyse,» uttalte han til Neue Osnabrücker Zeitung.

Tidligere hadde ministerpresident for Sachsen Michael Kretschmer (CDU) [Den kristelig-demokratiske union] solidarisert seg med de høyreradikale protestene i Chemnitz. «Det var ingen mobb, det var ingen heksejakt, det var ingen pogrom i Chemnitz,» erklærte han for Sachsens Landtag, delstatsparlamentet i Dresden.

Seehofer er ingen marginal politisk figur, men tvert i mot en sentral aktør i tysk politikk. Han var helseminister i seks år allerede under Helmut Kohl på 1990-tallet. Under Angela Merkel ledet han senere landbruksministeriet i tre år. Deretter var han ministerpresident i Bayern i ti år. Og siden mars i år er han innenriksmnister med ansvar for politiet og innenrikssikkerheten. Dessuten er han siden 2008 styreleder for det bayerske CSU, det tredje-største regjeringspartiet.

At Seehofer nå stiller seg åpent bak den høyreorienterte mobben i Chemnitz bekrefter alt hva Sozialistische Gleichheitspartei [Sosialistisk Likhetsparti] i Tyskland har skrevet om Storkoalisjonens [GroKo] høyreorienterte karakter. Den forfølger et program for militæropprustning og sosialnedskjæring. Det går knapt ei uke uten at nye planer for nye opprustningsutgifter og militærintervensjoner i Midtøsten, Afrika og ved den russiske grensa blir offentliggjort.

«Det er ingen støtte for denne politikken i befolkningen,» skrev vi i en løpeseddel på begynnelsen av uka. Det er ingen støtte for denne politikken i befolkningen og derfor tar den offisielle politikken form av en sammensvergelse på høyeste statsnivå, som også opposisjonspartiene – die Grünen, die Linke og fridemokratene (FDP) – er flettet inn i. ... Ikke før dreier den tyske styringsklassen om til en imperialistisk stormaktspolitikk og møter motstand nedenfra, så er tilbøyeligheten der igjen til å anvende det ekstreme høyre.»

Det som alarmer regjeringen er den massive motstanden mot de høyreorientertes oppmarsj. I Chemnitz kom det 70.000 mennesker til en «Rock mot høyre»-konsert, ti ganger antallet personer de høyreekstreme mobiliserte, med tusenvis som demonstrerte mot de høyreorienterte i andre byer. I Hamburg kom det på onsdag bare 178 personer til en ytrehøyredemonstrasjon, der høytstående representanter for AfD og Pegida var tilreisende fra andre delstater. Derimot fulgte 10.000 mennesker oppropet for en motdemonstrasjon.

Regjeringen reagerer på denne voksende motstanden ved å styrke AfD og bygge opp staten. Seehofer erklærte i et intervju med Rheinische Post: «Hvis vi ikke klarer å forandre kursen og legge humanitetens ordning likeberettiget til side, da vil vi miste videre tillit.» De fleste i Europa vil ha «orden, kontroll og grenser», la han til. Som eksempel pekte han til Østerrike og Italia, der høyreekstreme er ved makten. Seehofer sa at han vil kjempe hver dag for «rask implementering av sin masterplan for migrasjon».

Denne masterplanen, som storkoalisjonsregjeringen har vedtatt, sørger blant annet for en brutal forsegling av grensene til «Festning Europa», sammen med nasjonale tiltak for grensekontroll, etableringen av lukkede leirer for flyktninger i Tyskland og over hele Europa og massedeporteringer til Afrika og krigssonene i Midtøsten og de tilgrensende områdene. Den er knyttet til en dramatisk utvidelse av sikkerhetsmyndighetenes mandat og avskaffelsen av elementære demokratiske rettigheter.

Bundesamt für Verfassungsschutz’ (BfV) nye «Rapport om forfatningens beskyttelse 2017», som ble presentert i slutten av juli og inkluderer et forord av Seehofer, bærer også AfDs fingeravtrykk. Rapporten nevner ikke partiet eller dets høyreekstreme omkrets, men betegner imidlertid enhver opposisjon mot nasjonalisme, imperialisme og militarisme som «venstre-ekstremistisk» og «forfatningsfiendtlig». For Seehofer og BfV er det ikke nynazistene som er den virkelige fienden, men nynazistenes motstandere, det vil si det store flertallet av befolkningen.

Ingen av partiene som er representert i Bundestag [det føderale parlamentet] stiller seg imot denne farlige utviklingen. SPD (Det sosialdemokratiske partiet) bidrar fullt ut som medlem Den store koalisjonen [GroKo]. Fridemokratenes (FDP) leder Christian Lindner erklærte at Seehofers analyse var «rett nok riktig, men for smått tenkt». De grønne har forlengst blitt svorne militarister som ikke synes GroKo-regjeringens utenrikspolitikk er aggressiv nok. Og Venstrepartiets (die Linke) parlamentariske gruppeleder Sahra Wagenknecht har nettopp lansert «Aufstehen»-bevegelsen, som er rost av AfD for sin nasjonalistiske og flyktningfiendtlige politikk.

Den eneste samfunnskraften som kan bekjempe denne utviklingen og stoppe høyrefløyen er den internasjonale arbeiderklassen. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti] oppfordrer derfor til utvidelse av klassekampen over hele Europa. Som den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale, bygger den et sosialistisk parti som forener kampen mot krig og fascisme med kampen mot kapitalisme.