Trump intensiverer sine bestrebelser for å få fabrikert et påskudd for en erklæring av krigsrett og utplassering av militæret på gatene i USA. Presidenten har tatt ei rekke provoserende skritt, samtidig som mer informasjon etter hvert kommer for dagen om hvor nært Trump var å utløse et militært blodbad i begynnelsen av forrige uke.
Bare timer etter at de siste nasjonalgardetroppene var trukket tilbake fra Washington D.C., utarbeidet president Donald Trump en ny trussel om militær vold mot en stor amerikansk by, denne gangen Seattle, Washington. I uttalelser på Twitter onsdag kveld krevde Trump at Washington-guvernøren Jay Inslee og Seattle-byrådsleder/borgermester Jenny Durkan, begge Demokrater, måtte gå til verks og få undertrykt de protesterende i et lite nabolag som politiet midlertidig hadde trukket seg tilbake fra. «Dersom ikke dere gjør det, gjør jeg det,» tvitret han. «Dette er ikke et spill.»
Trump grep til en serie mindre protestaksjoner i byen, der demonstranter mot politivold hadde erklært et frigjort område – «Capitol Hill Autonomous Zone» – som omfattet helheten av seks bykvartaler, med spraymalte skilt, campingplasser og annet paraphernalia som minnet om Occupy Wall Street-protestene i 2011. Denne realiteten har ikke stanset Trump fra å fremstille hendelsene i de mest oppflammende formuleringer. «Innenriks-Terrorister har tatt over Seattle, drevet av Venstre-Radikale Demokrater, selvfølgelig,» tvitret han senere, og la til: «LOV & ORDEN!»
Trump kunngjorde på torsdag også at han den 19. juni vil avholde sitt første offentlige valgkampanjestevne siden oppstarten av Covid-19-pandemien, i Tulsa, Oklahoma. Dette er ekstra provoserende, gitt de pågående masseprotestene mot drapet på George Floyd. Den 19. juni har tradisjonelt vært feiret av afroamerikanere som «Juneteenth», dagen da frigjøringserklæringen [Emancipation Proclamation] endelig ble iverksatt, i Texas i 1865, mens Tulsa er stedet for den verste rasistiske volden mot afroamerikanere i historien, Greenwood-massakren i 1921, der så mange som 300 ble drept.
Dette valget av sted og dato for et valgkampanjestevne må ansees som en bevisst bestrebelse for å iscenesette en konfrontasjon mellom pro-Trump og antiTrump krefter, for å «berettige» bruken av militæret.
Den uforlignelige politiske krisen i Amerika ble understreket på onsdag kveld av kommentarene fra Joe Biden, Trumps Demokrat-motstander i presidentvalget, på fjernsynsprogrammet Comedy Central, der Trevor Noah var programvert. «Denne presidenten vil prøve å stjele valget,» erklærte Biden. Som respons på et spørsmål fra Noah om hvorvidt han forventet at Trump ville nekte å forlate vervet dersom han ble beseiret den 3. november, sa den tidligere visepresidenten: «Det er min største frykt».
Biden berømmet deretter forrige ukes offentlige angrep på Trump fra ei rekke tidligere militærledere, etter Trumps trussel om å kalle ut militæret mot de som protesterte mot politimordet på George Floyd. «Jeg var så forbannet stolt. Der hadde du fire stabssjefer som kom ut og reiv skinnet av Trump,» sa han, og la til at han regner med at militæret ville fjerne Trump dersom han ikke ville respektere valgresultatene. «Jeg lover deg, jeg er helt overbevist om at de vil eskortere ham fra Det hvite hus i en ... – med en stor utsendelse,» konkluderte Biden.
Denne uttalelsen er bemerkelsesverdig, først og fremst fordi Biden innrømmer at Trump ikke har noen intensjon om å akseptere valgresultatet, og for det andre, fordi han innrømmer militæret den avgjørende rollen i Trumps endelige fjerning fra vervet. Om hva Biden ville gjøre dersom militæret ikke fjernet Trump, men heller tillot ham å bli, spurte ikke Noah, og Biden sa ingenting.
Pressemeldinger har satt ytterligere lys på hendelsene den 1. juni og dagene som fulgte, og bekrefter fullt og helt advarslene fra World Socialist Web Site og Socialist Equality Party (SEP) om at Trump forsøkte å iverksette et militærkupp. Han erklærte seg selv «deres lov og orden-president», og truet med å påkalle oppstandsloven fra 1807 [Insurrection Act], som fastholder at presidenten kan sette inn tropper i det tilfelle at lokale myndigheter og delstatsmyndighetene ikke får oppholdt orden.
Under et møte mandag morgen den 1. juni krevde Trump at føderale tropper måtte hastes inn til Washington D.C., hvor han hadde blitt sterkt skremt av protester utenfor Det hvite hus. Ifølge en beretning i torsdagens New York Times «protesterte general Mark A. Milley, styreleder for de felles stabssjefer og militærsjef, og sa det var en forferdelig ide å ha tropper trent til å bekjempe utenlandske motstandere, i krig med amerikanere. En vill kaving fulgte, for å få anvendt et annet alternativ: Tilkalling av nasjonalgardetropper fra andre delstater for å forsterke de 1 200 D.C.-gardetroppene som allerede var kalt ut.»
Elleve delstater bidro med 3 900 soldater fra Nasjonalgarden, deriblant ikke bare fra nærliggende Maryland og New Jersey, men fra fjernere delstater som South Carolina, Florida, Mississippi, Tennessee, Ohio, Indiana, Missouri og til-og-med fra Utah og Idaho. Ti av de elleve delstatene har Republikaner-guvernører. På Pentagons insistering forlagret nasjonalgardetroppene sine våpen og sin ammunisjon på et lokalt våpendepot og gikk ubevæpnet på patruljer, for å unngå en gjentagelse av Kent State-massakren for 50 år siden, da nasjonalgardetropper åpnet ild mot studentenes antikrigdemonstrasjoner, og drepe fire.
Det er imidlertid klart at Trump ønsket et så voldsomt sammenstøt, og den kvelden søkte å få utløst en konfrontasjon som ville ha gitt ham et påskudd for ytterligere og langt mer vidtrekkende militære trekk. Pressemeldinger indikerer at ordren fra forsvarsminister Mark Esper om at nasjonalgardetroppene skulle operere uten våpen ikke ble klarert med Det hvite hus.
Ifølge Times meldte både militærsjefen general Milley og minister for hæren McCarthy «advarsler til garden gjennom hele dagen, at dersom de ikke fikk kontrollert protestene ville Trump trolig kalle inn 82nd Airborne». Disse troppene, så vel som militærpoliti fra 10th Mountain Division, stasjonert i upstate New York [nord i delstaten], ble brakt til Washington D.C.-regionen, men forble ved baser utenfor byen.
Til tross for fraværet av noen betydelig vold i den amerikanske hovedstaden, var det ikke før torsdag kveld den 4. juni at Trump sa seg enig i at de regulære troppene skulle returneres til deres faste baser. Søndag den 7. juni tillot han nasjonalgardetroppene fra utenfor D.C. å vende tilbake til deres hjemstater. Denne tilbaketrekningen, først fullført på onsdag, har ikke avsluttet faren for militær intervensjon.
På onsdag besvarte forsvarsminister Esper og militærsjefen general Milley per brev, på forlangendet fra Husets komité for de væpnede styrker [Armed Services Committee] om at de stiller for å vitne for komitéen om den planlagte bruken av militæret mot masseprotestene over George Floyds død. De to har så langt avslått å vitne, og har etterfulgt de grunnlovsstridige instruksene fra Det hvite hus som forbyr ethvert samarbeid med det Demokrat-kontrollerte Representantenes hus.
I deres brev sa Esper og Milley at militære styrker i aktiv tjeneste «ikke noen gang var i Distriktet [o. anm.: dvs. D.C.; District of Columbia] med formål for sivil rettshåndhevelse». Men de erklærte at Trump forbeholdt seg myndigheten til å påkalle oppstandsloven fra 1807 og sende føderale tropper hvor som helst i De forente stater for å undertrykke forstyrrelser. «I tilfelle en president fatter en slik beslutning kan han gjøre dét uten godkjenning fra delstatsregjeringen der styrkene skal anvendes,» sa de. Dette ville gjelde direkte for Seattle og delstaten Washington, det nåværende målet for Trumps trusler.
Som en uttalelse fra SEP advarte: «Konspiratørene i Det hvite hus har ikke opphørt med deres komplottforberedelser. Militæret avventer og vurderer sine alternativer. Politiet forblir bevæpnet til tennene.»
Som Bidens kommentarer gjør klart anser Demokratene militæret som den endelige oppmann og fastlegger av politikken i USA.
Hverken Kongressen eller Det demokratiske partiet løftet en finger mot denne presidenterklæringen for autoritært styre. Det var bare på grunn av motstanden fra Pentagon-brass [o. anm.: bokstavelig messingen; dvs. de øverste sjikt i Pentagon, forsvarsdepartementet], som følte at en slik militær aksjon var både dårlig forberedt og ikke enda påkrevd, at Trump trakk seg.
Ansvaret for å motsette seg Trumps forberedelser for diktatur tilfaller arbeiderklassen, den eneste sosiale kraften som har sin egen eksistens bundet opp til forsvaret av demokratiske rettigheter – som de pågående masseprotestene mot politimord viser. Dette må gå frem gjennom byggingen av en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen, basert på et sosialistisk program.
_______________________________________________
Anbefalte artikler om politidrapet av George Loyd
• Trump oppildner politiets voldelige berserkgang mot protesterende
• Hundretusener mønstrer multietniske demonstrasjoner mot politivold, i en kraftfull fremvisning av arbeiderklasse-enhet