Mer enn 22 000 kunstnere av alle mulige beskrivelser, og figurer i relaterte yrker, signerte et opprop som oppfordrer til å ekskludere Israel fra Venezia-biennalen, den internasjonale kulturutstillingen, som varer fra 20. april til 24. november. Underskriverne hevder at «å gi kunst som representerer en stat engasjert i pågående grusomheter mot palestinere i Gaza en plattorm, er uakseptabelt. Ingen genocidpaviljong på Venezia-biennalen.» Biennalens representanter har blankt avvist appellen.

Den lange globale lista inkluderer designere, arkitekter, billedkunstnere, dansere, forfattere, museumsarbeidere, kunststudenter, kuratorer, kunsthistorikere, forleggere, musikere, filmskapere, fotografer, journalister, videografer, forskere, pedagoger, kostymedesignere og mange andre.

Det åpne brevet Art Not Genocide Alliance (ANGA) refererer til Den internasjonale domstols (ICJ) bekreftelse at Israel «plausibelt begår genocid» og fortsetter: «Israels måneder og faktisk mange tiår lange angrep på Gaza fortsetter uansett, mens landets ledere kunngjøre at de er hevet over folkeretten og frimodig bekjentgjør deres genocidale hensikt.»

ANGA bemerker at biennalen «frarådet» apartheid-Sør-Afrika fra å stille ut fra 1950 til 1968, og det siste året offisielt forbød rasistregimet, et forbud som varte til 1993. Appellen kommenterer videre at biennalen og dens kurator utstedte forskjellige uttalelser om støtte til Ukraina i 2022 og blokkerte tilstedeværelsen «ved enhver av dens begivenheter av offisielle delegasjoner, institusjoner eller personer på noen måte tilknyttet den russiske regjeringen».

Uttalelsen fortsetter sterkt:

Biennalen har vært taus om Israels grusomheter mot palestinere. Vi er forferdet over denne dobbeltmoralen. Israels angrep på Gaza utgjør et av de mest intense bombardementene i historien. Innen utgangen av oktober 2023 hadde Israel allerede avfyrt tonn [metriske tonn] av eksplosiver mot Gaza tilsvarende atombomba som ble sluppet over Hiroshima, Japan i 1945. I januar 2024 ble det rapportert at den daglige dødsraten i Gaza overstiger den for noen annen større konflikt i det 21. århundre.

Det åpne brevet beskriver uttalelsen fra den israelske paviljongkuratoren og kunstneren, Ruth Patir, «om nødvendigheten av kunst i mørke tider» og behovet for ei «lomme av fritt uttrykk og skaping» som «nok et uttrykk for dobbeltmoral».

De protesterende kunstnerne insisterer at:

Eufemismer kan ikke utslette voldelige sannheter. Ethvert arbeid som offisielt representerer staten Israel er en godkjenning av dens genocidale politikk. Det er ingen ytringsfrihet for de palestinske poetene, kunstnerne og forfatterne som er myrdet, kneblet, fengslet, torturert og forhindret av Israel fra å reise til utlandet eller internt...Det er ingen fri ytring i krigsforbrytelsen av kulturelt genocid.

Som respons på planene for den israelske installasjonen «Fertilitetspaviljongen», som reflekterer over moderne morskap, påpeker det åpne brevet at «Israel har myrdet mer enn 12 000 barn og ødelagt tilgangen til reproduktiv omsorg og medisinske fasiliteter. Som et resultat må palestinske kvinner ta keisersnitt uten bedøvelse og føder på gata.»

Lista over underskrivere inkluderer den amerikanske fotografen Nan Goldin, den britiske billedkunstneren Jesse Darling, som vant Turner-prisen i fjor, den marokkanske kunstneren Yto Barrada, den britiske kunstneren og forfatteren Hannah Black, den Basel-baserte performancekunstneren Sophie Jung, den italienske kuratorplattformen LOCALES Project og Karachi Biennale CEO Niilofur Farrukh. Hyperallergic skriver at ANGA-underskriverne «inkluderer prominente figurer i kunstverdenen, tidligere og nåværende biennaleutstillere, og kuratorer og kulturarbeidere, både palestinere og israelere», blant dem Carolina Caycedo, Michael Rakowitz, Rehana Zaman og den britisk-palestinske kunstneren Rosalind Nashashibi, «kjent for hennes feirede film Electric Gaza (2015).»

Blant de tusenvis av protesterende kunstnere og kulturarbeidere, legger Hyperallergic til, «har 471 tidligere arbeidet med eller deltatt på Venezia-biennalen, inkludert kunstnerne Sin Wai Kin, som ble omtalt i 2019-utgaven, og Sophia Al-Maria, som ble utvalgt for arrangementets Spesialprosjekt 2022.»

Artnet rapporterer at appellen «også har blitt signert av Palestine Museum U.S., som fikk sitt forslag «Foreigners in their Homeland», en utstilling som viser verk av 24 palestinske kunstnere, avvist av Biennalen som en offisiell sidebegivenhet. Showet vil gå videre på Venezias Palazzo Mora som en uoffisiell sidebegivenhet, som åpner den 20. april.»

New York Times var tilfreds med å kunne rapportere 28. februar at Biennalen hadde avvist oppfordringen om Israels ekskludering. Ifølge Times hevdet utstillingens offisielle representanter i en uttalelse «at ethvert land som er anerkjent av Italia kan forespørre om å delta. Biennalen ville ‹ikke ta i betraktning noen begjæring eller oppfordring om å ekskludere› land, la den til».

Italias ytre høyre-kulturminister kom med en provoserende og reaksjonær uttalelse. Gennaro Sangiuliano, Italias kulturminister, hevdet opprørende at «Israel ikke bare har rett til å uttrykke sin kunst, men har også plikt til å vitne for sitt folk akkurat i en tid som dette, når det har blitt hensynsløst rammet av nådeløse terrorister.» Sangiuliano la til, i en kommentar dryppende av hykleri, at «Venezia kunstbiennalen vil alltid være et rom for frihet, møte og dialog, og ikke et rom for sensur og intoleranse.»

Sangiuliano tilhører en regjering ledet av fascisten Giorgia Meloni. Som Deadline skrev da han ble utnevnt til kulturminister: «Sangiuliano har aldri lagt skjul på hans høyreorienterte politiske sympatier. I likhet med Meloni var han medlem av den nyfascistiske Italienske sosialbevegelsen (MSI-partiet) i hans ungdom.» Dette er Israels forsvarere.

Brooklyn Museum og PEN America ble utsatt for kritikk denne uka for deres taushet om en Gaza-våpenhvile. Ifølge Hyperallergic trakk filmskaperne Michèle Stephenson og Joe Brewster og manusforfatterne Nikki Giovanni og Doreen St. Félix seg i protest fra et arrangement planlagt for 1. mars, hvor de var planlagt å delta.

I stedet for arrangementet, en filmvisning etterfulgt av en tale, delte aktivister ut pamfletter til besøkende som spurte: «Hvor mange flere palestinere skal dø før Brooklyn Museum bryter tausheten?» Pamfletten oppfordret besøkende til å forlange at «museet utsteder en uttalelse, ifølge et fellesinnlegg fra det palestinske forkjemperkollektivet Museum and Culture Workers Coalition for Palestine (MCWC), Art Against Displacement (AAD) og kunstaktivistgruppa Decentralize Culture.» (Hyperallergic)

I løpet av de siste månedene har pro-palestinske aktivister «gransket Brooklyn-museets selskapsrelasjoner over finansierers finansielle koblinger til israelsk våpenproduksjon og bosettinger i Palestina», la nettpublikasjonen til. I motsetning til museets offisielle stilling, «har personalet i Brooklyn Museum allerede kommet med deres egen oppfordring om en våpenhvile, publisert i en melding fra 12. november som ber institusjonen om å komme med en offentlig uttalelse om Gaza.»

PEN America, ledet av pro-sionisten Suzanne Nossel, tidligere visepresident for strategi og operasjoner for Wall Street Journal og offisiell representant for det amerikanske utenriksdepartementet, har blitt beryktet for sitt avslag av å fordømme Israels forbrytelser. Organisasjonen kommer av og til med tannløse uttalelser om nødvendigheten av å motsette seg sensur og forsvare ytringsfriheten.

PEN America åpner typisk sin uttalelse, «Free Expression and the Israel-Hamas War», med å argumentere for at «den nyligste krigen mellom Israel og Hamas begynte 7. oktober 2023, med Hamas’ morderiske angrep på sivile i Israel, inkludert gisseltaking og målretting av en utendørs musikkfestival.» Selve oppfatningen at dette er en «krig» mellom et av de mest bevæpnede landene i verden, med avanserte og dødelige våpen levert av amerikansk imperialisme og alle dens rovdyr-allierte, og Hamas, er en obskønitet. Dette er et ensidig og sadistisk morderisk angrep på en tilnærmet forsvarsløs befolkning, som allerede har resultert i 100 000 døde, savnede eller sårede.

Påstanden om «jevnbyrdighet» i møte med Israels masseslakt av palestinere («Profilene på denne siden er av forfattere, kunstnere, journalister og tenkere fanget i krigens vold mellom Israel og Hamas») er kvalmende og fortjener å bli fordømt. PEN America er lite mer enn en forlengelse av den amerikanske staten og dens ulike operasjoner.