Som nok en indikasjon på den alvorlige faren WikiLeaks-redaktøren Julian Assange står overfor blir det rapportert at Ecuadors utenriksdepartement har unnlatt å svare på to brev fra hans juridiske team der de ber om forsikringer for hans skjebne.

I løpet av den siste uka har det blitt publisert troverdige rapporter om at Assange snart kan bli skjøvet ut av Ecuadors London-ambassade. Han ble innvilget politisk asyl der i 2012 for å beskytte ham mot utlevering til USA for å møte spionasjerelaterte anklager, som kan føre til fengsling eller dødsstraff.

Carlos Poveda, en av Assange advokater, sa den 24. juli til nyhetsnettstedet Sputnik: «Vi sendte to brev til det ekvadorianske utenriksdepartementet, henholdsvis for 10 dager siden og for fem dager siden, og uttrykte bekymring for spørsmålet om nekting av asyl [for Assange] og vi har ikke mottatt noe svar.»

Ifølge advokaten burde WikiLeaks-grunnleggeren få en mulighet til å møte regjeringsrepresentanter og få informasjon om en mulig utlevering til et tredjeland, om Ecuador tilbakekaller Assanges asyl.

At Ecuador tilsynelatende nekter å gi en bekreftelse på den grunnleggende asylretten under folkeretten, er en ytterligere advarsel om at den ekvadorianske regjeringen, som tidligere rapportert, er engasjert i hemmelige diskusjoner med britiske og amerikanske myndigheter om planer for å overlevere Assange til dem.

Poveda sa at Ecuadors utenriksdepartement heller ikke hadde svart på en forespørsel om Assanges representanter kunne få møte landets president Lenin Moreno, som har vært i Storbritannia denne uka, angivelig for å tale på et globalt toppmøte for uføre. «Det ser ut til at [Ecuador] ikke er villig til det,» sa Poveda til Sputnik.

Tidligere i uka nektet det ekvadorianske utenriksdepartementet for at Moreno ville diskutere Assanges skjebne med britiske myndigheter. Benektelsen kom etter en rekke rapporter om at Moreno faktisk ville holde samtaler med britiske ministre for å sluttføre en avtale om å fjerne Assange fra ambassaden.

Om Assange forlater ambassaden vil han umiddelbart bli arrestert av det britiske politiet, angivelig for å ha krenke kausjonsbetingelser for seks år tilbake, da han søkte asyl. Utenriksminister Jeremy Hunt hoverte i forrige uke over at Assange ville få en «varm velkomst» av det britiske politiet og ville møte «alvorlige anklager».

Statsminister Theresa Mays regjering har nektet å droppe kausjonsaken mot Assange, selv om de svenske myndighetene i fjor endelig ophevet den underliggende europeiske arrestordren (EAW) mot ham, for å få stilt spørsmål om oppblåste påstander om seksuelle overgrep.

Som WSWS rapporterte denne uka ville Assange bli fengslet av de britiske myndighetene, kanskje for to år eller mer, i påvente av en utlevering til USA, der utenriksminister Mike Pompeo og justisminister Jeff Sessions begge har erklært sin besluttsomhet for å få påtalt Assange og få brakt ham til taushet for godt.

WikiLeaks-redaktøren har blitt verdens fremste politiske fange. Han har tilbrakt mer enn seks år effektivt innesperret under kontinuerlig overvåkning i Ecuadors ambassade, der han har vært avskåret fra all kommunikasjon med omverdenen, inkludert sin egen mor, siden den 28. mars.

Assange har ikke blitt anklaget for noen som helst forbrytelse. De eneste «alvorlige anklagene» han kunne møte er i USA. Han blir fengslet fordi styringseliten i Washington og deres allierte frykter konsekvensen av hans medieorganisasjons vedvarende eksponeringer av deres masseovervåkning, antidemokratiske intriger og krigsforbrytelser.

Assanges mor, Christine, kom denne uka med en oppfordring, gjennom et intervju med WSWS, om at folk måtte ta stilling mot forfølgelsen av hennes sønn og den bredere trusselen mot politisk frihet.

«Vi arbeider oss i retning av en totalitær stat. 1984 ér her. Om du ikke bekjemper det nå, vil du måtte lide under det. Julian er i forkant av dette – han er mål nummer én for øyeblikket, og han er den vi må stå opp for. Dette sier jeg ikke bare som hans mor, men som en borger og en person som tror på demokrati og frihet. Vi må kjempe, for om de tar ham da kan de ta hvem som helst, og de vil ta enhver. Vi må gjøre dette ‘en masse’ [lest på fransk: alle som én], og på den måten kan vi holde tilbake undertrykkingens krefter.»

Christine Assange advarte også mot ethvert tillit til regjeringer, det politiske etablissementet, foretaksmediene og eks-«venstre» og de liberale sjiktene som tidligere uttrykte støtte for forsvaret av hennes sønn, men som siden gikk inn på geledd bak kreftene som forsøker å kneble ham og WikiLeaks.

«Folk må skille mellom de ekte sosialistene som står opp for vanlige folks rettigheter og levestandard, og det såkalte liberale venstre, eller pseudo-venstre, som bare er interessert i sine individuelle bekymringer og privilegier,» sa hun.

Protester blir organisert rundt om i verden for å respondere hvis og når Assange blir kastet ut fra London-ambassaden. Klikk her for detaljer. WSWS støtter slike demonstrasjoner og oppfordrer sine lesere til å delta. Slike aksjoner vil imidlertid bare være begynnelsen på en langvarig kampanje for å forsvare Assange og opponere mot den økende sensuren av kritiske stemmer og uavhengige medier på Internett.

Åpenbart nervøs for å kaste ut Assange i et blatant brudd på folkeretten, fortalte Ecuadors utenriksminister Jose Valencia den spanske avisa ABC på torsdag at Ecuador «har vært veldig tydelig» om Assanges asylstatus.

«Det er et spørsmål som må behandles innen rammen av folkeretten av tre parter: den britiske regjeringen, den ekvadorianske regjeringen og Assanges advokater,» sa Valencia. Det er «vanskelig å forutsi hvor lang tid det vil ta å finne en løsning,» sa han og indikerte at slike diskusjoner faktisk er på gang.

Mens han offentlig nedtonte rapporter om at Assange ville bli skjøvet ut i løpet av dager, gjentok Valencia sine nylige erklæringer om at asyl ikke er «evig». Han forsvarte også avstengingen av Assanges kommunikasjon med omverdenen, og insisterte på at det ikke var sensur.

«Ecuador ga Assange asyl på grunnlag av avtaler som gir ham vårt lands beskyttelse,» uttalte Valencia. «Disse konvensjonene bestemmer at den som søker asyl ikke kan komme med politiske uttalelser eller sette vertslandets relasjoner til tredjeparter (i dette tilfellet Spania) i fare.»

Dette er et påskudd for å rettferdiggjøre å kaste Assange til ulvene, etter at han kom med kritikk av den forrige spanske regjeringens autoritære fengsling og utleveringsprosesser mot avsatte katalanske regjeringsledere. Disse «tredjeparter» inkluderer uten tvil USA, som Morenos regjering søker en tilnærming til.

Tiltakene mot Assange er bare mulig fordi den britiske opposisjonen, i form av Labour-partiet under ledelse av Jeremy Corbyn, har nektet å motsette seg May-regjeringens trusler, og enda mindre kreve at Assange blir gitt en garanti mot utlevering til USA.

Tilsvarende ansvarlig er den australske regjeringen under statsminister Malcolm Turnbull og landets Labor-Party-opposisjon, som har opprettholdt sitt samarbeid med USA mot Assange, en australsk statsborger. Dette til tross for det globalt kringkastede protestmøtet, holdt av Australias Sosialistiske likestillingsparti med støtte fra den kjente gravejournalisten John Pilger, på Sydneys rådhusplass den 17. juni. Dette protestmøtet krevde at den australske regjeringen sikrer Assanges rett til å returnere til Australia, om han skulle ønske det, med garantier for at han ikke blir utlevert til USA.

Assanges skjebne avhenger av at arbeidere og unge overalt krever hans umiddelbare frihet, som en sentral del av kampen for å forsvare grunnleggende demokratiske rettigheter, mot alle kapitalistregjeringene, de pro-imperialistiske partiene, fagforeningene og medieorganisasjonene som har stilt opp mot ham.