Maris Kucinskis fra ‘Unionen av grønne og bønder’ (ZZS) er klar til å lede en ny regjeringskoalisjon i Latvia. Han ble nominert til å være etterfølgeren til Laimdota Straujuma fra det høyreorienterte konservative ‘Enhetspartiet’ som gikk av i begynnelsen av desember. Den nye koalisjonsregjeringen, som den forrige, vil bestå av Unionen av grønne og bønder, Enhetspartiet og det høyreekstreme Nasjonalalliansen (NA).
Dannelsen av en ny regjering markerer en ytterligere forskyvning til høyre i den baltiske staten som er hjem til omtrent to millioner mennesker. Straujuma gikk av under press fra koalisjonspartnere og EU.
Det har allerede blitt klart under forhandlingene om den nye regjeringen at høyreekstreme krefter vil dominere politikken til landet, som deler grense med Russland. Straujuma hadde allerede skjerpet sin retorikk mot Russland, hun ba om en sterkere tilstedeværelse av NATO-soldater i landet. Innenlands fortsatte hun de brutale innstrammingstiltakene påbegynt i 2008, som fjernet en stor del av landets sosiale infrastruktur. Den høyreekstreme Nasjonalalliansen kontrollerte Justisdepartementet under hennes administrasjon, og den er ventet å ta over departementet etter Kucinskis.
Forrige uke fortalte Raivis Dzintars, en av lederne av Nasjonalalliansen, til pressen at hans parlamentsfraksjon enstemmig ville støtte en koalisjon med Unionen av grønne og bønder. Denne avtalen ble nådd fordi den utpekte statsministeren har gitt det ekstreme høyre mer innflytelse i regjeringskoalisjonen enn sin forgjenger. Mens det var spenning mellom Straujuma og NA om retningen av landets flyktningepolitikk, vil den nye regjeringen vedta politikken til ny-fascistene.
Kucinskis har sørget for at koalisjonsavtalen vil omfatte en absolutt stopp i mottaket av flyktninger inn i landet. Eventuelle ytterligere godkjenninger vil bli blokkert, og regjeringen vil ikke godta en kvote for opptak av flyktninger. Regjeringen til Straujuma hadde tidligere samtykket til opptaket av bare 531 flyktninger fra Midtøsten og Afrika.
Augusts Brigmanis, leder av de grønnes parlamentariske fraksjon, erklærte i oktober i fjor at 70 prosent av latviere var mot opptak av flyktninger, et faktum som han imidlertid ikke kunne dokumentere. Han erklærte åpenlyst på riksdekkende TV at hvis man fortalte flyktningene hvor dårlige sosiale ytelser i Latvia var, ville de uansett ikke ønsker å komme. «Personlig ønsker jeg ikke å se dem her,» sa Brigmanis.
Den åpenlyst rasistiske og anti-demokratiske karakteren av den nye regjeringen finner også uttrykk i et foreslått forbud mot burka. Justisminister Dzintars Rasnacs fra Nasjonalalliansen diskuterte planene på LNT, en latvisk TV-kanal: «Et slikt forbud vil bli innført. De respektive utkastet til vedtak er allerede utarbeidet. «Han la til at dette et forbud mot tradisjonelle islamske klesplagg på alle offentlige steder. Ifølge Rasnacs, ville forbudet beskytte «latvisk kultur.»
Enhetspartiet har også insistert på at den latviske språket skal bli vedtatt som landets offisielle språk. Dette er en åpenbar diskriminerende handling mot den store russisk-talende minoriteten i landet, som allerede har hatt det vanskelig i årevis.
Regjeringen ønsker også å avskaffe den latviske medierådet fordi de ikke har satt i verk tilstrekkelig harde tiltak mot russiskspråklige medier og har dermed (med ordene til den regjeringsvennlige avisen Latvijas Avize) – oppmuntret «russifiseringen».
Den anti-russiske sjåvinismen og de pågående provokasjonene mot Russland ble sterkere i forrige uke. De nådde et høydepunkt med feiringen av 25-årsdagen for ‘Barrikadene’ den 20. og 21. januar. I januar 1991 var det kamper mellom Folkefronten for Latvia, som søkte uavhengighet fra Sovjetunionen, og spesialenheter fra det sovjetiske innenriksdepartementet. Fire sivile ble drept og mer enn 100 ble skadet.
På bakgrunn av den pågående konflikten med Russland, advarte tjenestemenn om at Russland utgjorde en trussel mot latvisk uavhengighet. Det var en kampanje for en fast holdning mot Russland i Ukrainakonflikten på mange offisielle arrangementer. Den forrige regjeringen hadde allerede økt antallet NATO-soldater i landet og økt forsvarsbudsjettet på grunnlag av denne «trusselen» fra Russland.
To høytstående generaler i den amerikanske hæren var i Latvias hovedstad Riga den 20. januar og 21, der de hadde møter med lederen for de latviske væpnede styrkene, generalløytnant Raimonds Grabue. De deltok i minnearrangementer og besøkte en militærbase i Adazi. Basen i Adazi basen skal gjennomgå en oppgradering verdt 8.3 millioner dollar før 2017. Dette er en del av en bredere oppbygging av NATO-tropper i baltiske land rettet mot Russland.
Sammen med den pågående militære oppbyggingen, vil innstrammingstiltakene bli betydelig dypere. Siden begynnelsen av den verdensomspennende økonomiske krisen i 2008, har regjeringen straffet landet med strenge innstrammingspakker og i stor grad ødelagt den sosiale infrastrukturen. Mellom 2008 og 2012, ble rundt 50 prosent av landets klinikker stengt. Helsebudsjettet ble igjen kuttet i 2016, mens forsvarsbudsjettet og budsjettet for innenlandsk sikkerhet ble økt med 180 millioner euro.
Ødeleggelsen av det offentlige helsevesenet har hatt dramatiske konsekvenser. I midten av desember, rapporterte Anna Kivite fra Riga Stradins Universitetet til medlemmer av parlamentet at antall nye HIV-infeksjoner i Latvia er tre ganger høyere enn det europeiske gjennomsnittet. I 2014 hadde Latvia den nest høyeste infeksjonsraten, med 17,3 nye infeksjoner for hver hundre tusen innbyggere. Dette ble bare overgått av Estland, med 22 tilfeller. Den europeiske gjennomsnittet for nye infeksjoner er 5.9. For hver 6.000 personer smittet, får bare 1000 av dem de nødvendige medisinene, forklarte Jana Feldmane fra helsedepartementet.
Til tross for disse fakta, etterlater Kucinskis ingen tvil om at han vil fortsette de strenge innstrammingstiltakene. Direktøren for nasjonalbanken Ilmars Rimsevics har bekreftet behovet for et gjeldfritt budsjett og ytterligere skattelettelser for bedrifter.